Vi er kommet til 3. søndag i adventstiden, botens adventssøndag.
I dagens tekst taler Døperen Johannes til folket og han har en skarp tunge.
Luk. 3,7-18:
Mye
folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har
lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og
begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere:
Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved
roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet
på ilden.»
«Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han
svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den
som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt,
og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt»,
svarte han. Også noen soldater spurte
ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved
vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»
Folket gikk nå med forventning, og alle
tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. Da tok Johannes til
orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er
sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal
døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden for å rense
kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han
brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Dette og mye annet la han folket på sinne
når han forkynte budskapet for dem.
Hellige Far, hellige du oss i
sannheten, ditt ord er sannhet. Amen.
Johannes’
ord er skarpe og kanskje til og med provoserende i sin klarhet. Han kaller sine
tilhørere for ormeyngel, taler om vreden som skal komme og oppfordrer
tilhørerne til å bære frukt som svarer til omvendelsen.
Det
er harde ord vi får fra Døperens munn i dag.
Hva
vil han med dette?
Døperen
vil rett og slett få sine tilhørere til å besinne seg. Han vil hjelpe folket
til å bryte opp fra sine skinnliv og sin falske trøst. Det nytter ikke å sette
sin lit til at mann er Abrahams barn og dermed er alt vel og bra.
Døperen
taler til Jesu samtid, til mennesker som er vant til å forholde seg til Guds
ord og stole på at det er nok å være Abrahams barn.
Døperen
taler til oss, til deg og meg her i dag. Til oss som er vant til å stole på at
det er nok å være døpt, å høre til i Guds familie.
Døperen
ville at folket skulle se hvem de var og finne seg selv.
I
dag er det oss det gjelder, i dag er det vi som må se oss selv og finne ut hvem
vi er.
Bare
på den måten kan vi også se Gud og hvem han er.
Vi
er i adventstiden, vi forbereder oss til jul, til Guds komme til verden. Igjen blir
vi minnet på at å forberede seg til Guds komme også er å se på seg selv og
finne ut hvem en selv er.
Det
er først når vi ser hvem vi selv er, hvordan vi er, og tør å innrømme det
overfor oss selv og Gud, at vi er på vei til å finne oss selv. Da kan det bli
ett oppgjør, et oppbrudd, en ny start.
De
som hørte Døperen Johannes og begynte å forstå hvem de selv var det var de som
stilte spørsmålet «Hva skal vi gjøre?»
Det
er først når vi stiller spørsmålet «Hva skal jeg gjøre?» at vi virkelig har
funnet oss selv i møte med Gud.
Det
er dagens spørsmål.
Det
er omvendelsens spørsmål.
Døperen
Johannes peker på folkets medmenneskelige relasjoner som svar på spørsmålet:
«Den
som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat,
skal gjøre det samme.» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt»
«Press ikke penger av noen ved vold eller
falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»
Del
med deg. Det du har skal du dele med dine medmennesker. Har du klær, mat og
penger så kan du dele med noen som ikke har.
Vær
redelig. Forhold deg til lover og regler og krev ikke mer av andre enn det du
har lov til. Ja, krev ikke mer av andre enn av deg selv.
Vær
rettferdig. Ta deg ikke selv til rette og bruk ikke vold eller løgn overfor
andre. Vær fornøyd med det du har.
Når
vi har funnet oss selv og vendt om til Gud er det noe som må skje. I det at vi
ser oss selv får vi også mulighet til å se vår neste og vår holdning overfor
våre medmennesker må forandres.
Omvendelsen
har sine frukter – det er det dette handler om.
Gjennom
handlinger blir omvendelsen synlig. Den som har sett seg selv, får nødvendigvis
et nytt syn også på verden rundt seg.
Samtidig
viser også den omvendte for omverdenen at livet er blitt forandret, blitt nytt.
Handlingene vitner om omvendelsen.
Døperens
mål med sin tale var å rydde vei for Messias. Når folket hadde hørt ham og sett
sitt behov for å vende om og fått vite hvordan omvendelsen skulle bære frukt,
da var de rede for å spørre etter Messias.
Var
han nå endelig kommet? Var det han som stod foran dem her ute ved Jordanelvens
bredd?
Det
er når vi har sett hvem vi selv er at veien til Gud er ryddet.
Messias
har kommet til verden, vi forbereder oss for å feire det om noen få dager.
Derfor er det igjen tid for å rydde vei, for å finne oss selv og hvem vi er og
se at vi fortsatt trenger omvendelsen.
Det
er først når vi ser oss selv at vi kan se Guds frelse. Det er nødvendig å bryte
ned vår mur av falsk trygghet som vi gjerne bygger opp rundt oss selv.
Til
oss ville Døperen sagt at det er ikke nok å være døpt, og det er heller ikke
nok å komme til kirka og gå på gudstjeneste. Nei, det er ikke en gang nok å
være ansatt i kirka. Ingen av oss er fri for faren for å bygge opp en mur av
falsk trygghet rundt oss selv.
I
dag er det tid for å se på oss selv igjen og bryte ned denne muren, slik at vi
igjen kan glede oss over at en Frelser er oss født!
Han
er den eneste veien til Gud
Kommentarer