Gå til hovedinnhold

Å dra ut på dypt vann på Jesu ord

I lesetekstene kan vi lese om hvordan Abraham ble kalt til å bryte opp for å gå til et nytt land for å bli et stort folk, ledet av Gud og hvordan Paulus’ hilste til menigheten i Roma, og peker på at han selv er utvalgt av Gud til å forkynne evangeliet. Se 1. Mos. 12,1-4 og Rom 1,1-7.
Abraham måtte bryte opp fra sitt land og sin familie.
Paulus måtte bryte med sin fortid, ja, han som tidligere hadde foraktet kristne så sterkt at han gjorde alt han kunne for å arrestere dem og dømme dem for blasfemi, han ble kalt til å være Jesu Kristi apostel.
Evangelieteksten lar oss møte tre andre menn som fikk kallet og valgte å bryte opp:

Luk. 5, 1 – 11 : 
En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
    Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.»  «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.»  Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.


Abraham, Paulus, Peter, Johannes og Jakob gikk alle på Guds ord.
Derfor kunne de gå, derfor hadde de mot til å gå.

Å gå på Guds, eller Jesu, ord er disiplenes tvang og trygghet.
Det var ikke enklere for dem.
Abraham forlot alt han kjente og gikk på Guds ord til et ukjent land og en ukjent framtid.
Paulus forlot sin overbevisning og ble en tid uglesett både av fariseerne og de kristne – fariseerne hadde han forlatt og de kristen var skeptiske til hans omvendelse. Han gikk på Jesu ord mot en ukjent framtid.
Peter begynte i det små – han kastet noten ut på dypt vann på Jesu ord.
Det han ikke visste var at dette var starten på noe mye større. Det var hans første skritt som disippel, han kunne ikke annet en å kaste noten på Jesu ord og han følte en trygghet for å gjøre det.
Peter måtte bare følge Jesu ord og være lydig.

Slik starter ofte disippelskap. Ett ord fra Jesus blir umulig ikke å følge.

«Du skal bli prest» hørte jeg Gud si en søndag formiddag for snart 30 år siden.
«Hjelp», tenkte jeg, og startet umiddelbart på vandringen den veien. Bare noen få sommeruker senere satte jeg for første gang mine ben på MF, som ble mitt studiested de neste årene.
Jeg forlot en kjent og oppstaket plan for framtiden for å gå dit Gud kalte meg, i trygghet og forvissning om at han var med.
Det var nødvendig, og slik sett ett tvang, samtidig var opplevelsen at jeg gikk helt frivillig. Jeg var blitt kalt og jeg gikk den veien Gud kalte meg, ut i det ukjente, på hans ord. Det var trygt.

Det er akkurat som at når han sender oss, så er det han som tar risikoen for å mislykkes. Når Jakob og Johannes forlot alt og fulgte Jesus så det ut som de mistet fotfestet fullstendig i livet. Tvert imot! De hadde fått en trygghet i hvilken det ikke fantes noe rom for tvil.

Å gå på Jesu ord, kan noen ganger se ut til å være imot all fornuft.
Både for Abraham, Paulus, Peter, Jakob og Johannes, må det ha virket fullstendig vanvittig det Gud kalte dem til. De ble kalt bort fra en trygg tilværelse, til en usikker framtid.
Slik må det ha sett ut for de som stod rundt Peter og de andre fiskerne den dagen ved Gennesaretsjøen. Det var mot all fornuft å kaste ut garnet på dypt vann midt på dagen. Det visste også Peter. Allikevel bare måtte de.
Peter kaster noten på dypt vann, selv om han vet at det er på bankene og grunnene at fisken går. Nettopp det åpner for velsignelsen – garnene blir fulle av fisk!

Jeg skulle for 30 år siden gjøre som så mange andre unge mennesker den gangen – satse på IT, det var datamaskiner som var framtiden. Jeg var ikke glad i å stå foran en forsamling og tale, det kunne jeg overhode ikke tenke meg.

Når Jesus forteller Peter at han skal fange mennesker, så nøler han ikke. Han følger Jesus.
Når Gud kalte meg bare måtte jeg gå den veien, stikk i strid med all fornuft. Hvem utdanner seg for å gjøre noe de ikke kan tenke seg å gjøre? Hvem utdanner seg til å stå foran i en kirke og tale flere ganger i uka, når frykten for å stå der er påtagelig?
Den Gud kaller og som følger det kallet – mot all fornuft, på Guds ord i tro gikk veien videre for meg, slik det også var for Peter, Jakob og Johannes.

Å gå på Jesu ord er å gå på dypet.
Jesu ord fører oss ut på dypt vann og åpner en ny dimensjon i vårt liv. Hans ord berører oss på dypet – ja, hele vår eksistens, vårt livssyn og vår livstolkning.

Peter så seg selv i møte med Jesus og Gud – han pekte på sine egne mangler. Han går i dypet av seg selv og bekjenner sin synd. Han ser at han trenger å gjøre opp for seg. Han tørr å se dypt inn i seg selv og ta konsekvensene av det han ser – «Gå fra meg – jeg er en syndig mann.»

Jesus lar ham ikke gå, Jesus kaller ham til tjeneste, menneskefisker.

Vi kjenner historien og vet at Peter framover ikke bare gikk inn i dypet i seg selv, han var også mange ganger ute på dypt vann sammen med Jesus – ikke bare når han prøvde å gå på vannet.
Peter viser gjennom evangeliene at han ikke forstår alt og stadig tar feil på grunn av det. Han strever, han faller, og han reiser seg opp igjen – for Gud bærer og gir frukt når vi er på dypt vann, når vi ikke har tro på det han sender oss ut på.

Når jeg startet på teologistudiet hadde jeg en opplevelse av at jeg kastet meg utfor et stup uten noen form for sikring. Jeg var virkelig ute på dypt vann og hadde ikke mulighet for å klare det som lå foran meg alene.
Alt gynget under meg, jeg satset alt, hele livet på Guds ord – det fikk bære eller briste – så langt har det holdt.

Å gå på Jesu ord er å følge ham videre.
Å gå på Jesu ord har alltid en begynnelse som kalles for kallelse. Den kan høres ut som en befaling – «Du skal …», den kan mot all fornuft føre oss ut på dypt vann.
Allikevel er kallelsen alltid et kjærlighetens ord som tar oss bort fra det gamle og leder oss inn i det nye – der det nye livet lever – der vi kan starte på nytt og gå på Jesu ord.

«Følg meg» er bare begynnelsen på disippelskapet. Hver dag er vi kalt til å leve i disiplenes fotspor, å gå den veien som Jesus fører oss, om så ut på aldri så dypt vann.

Oppdraget ble gitt til Peter: «Fra nå av skal du fange mennesker.» og det er gitt til deg.
Vil du bli med på vandringen med Jesus dit der det nye livet lever, ut på 1000 favners dyp, der det eneste som bær er Jesu ord?

Da må du gjøre som Abraham, Paulus, Peter, Jakob og Johannes – lytte til kallelsen og gå inn i framtiden i tro og tillit til at Guds ord bærer.

I dag er det vi som er disipler i verden og som bærer budskapet videre – Jesus er menneskenes Frelser i dag!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.