Gå til hovedinnhold

Gud ser og leter

Prekenteksten på 7. søndag i treenighetstiden er i år hentet fra GT og ståt i 1. Mosebok og er en del av fortellingen om Abraham.
Teksten gir oss et innblikk i Guds frelsesplan, planen han har for alle oss mennesker, planen etter hvilken vi alle har mulighet til å komme til himmelen, til Gud.
Abraham hadde blitt kalt av Gud til å dra bort fra sitt land til et nytt land, Kanaan, og blitt lovet at han skulle bli et stort folk.
Nå levde Abraham og Sara i Kanaan, og de begynte å bli gamle, men fortsatt hadde de ikke fått noen barn.
Hvordan skulle Gud kunne oppfylle sitt løfte?

1. Mos. 16,1-13 
 "Sarai, Abrams kone, fødte ham ingen barn. Men hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar. Sarai sa til Abram: «Hør på meg: Herren har hindret meg i å føde barn. Gå nå inn til slavekvinnen min! Kanskje får jeg en sønn ved henne.» Og Abram hørte på det Sarai sa. Og Abrams kone Sarai tok Hagar, den egyptiske slavekvinnen sin, og ga henne til kone for Abram, mannen sin. Abram hadde da bodd ti år i landet Kanaan. Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Men da hun oppdaget at hun var med barn, så hun ned på husfruen sin. Da sa Sarai til Abram: «Det er din skyld at jeg blir krenket! Jeg ga min slavekvinne i din favn, men da hun oppdaget at hun var med barn, så hun ned på meg. Herren skal dømme mellom meg og deg!» Abram sa til Sarai: «Se, slavekvinnen er i din hånd. Gjør hva du vil med henne.» Og Sarai ydmyket henne, så hun rømte fra henne.
    Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur. Han sa: «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du hen?» Hun svarte: «Jeg rømmer fra Sarai, husfruen min.» Og Herrens engel sa til henne: «Vend tilbake til husfruen din og la deg ydmyke under hennes hånd!» Herrens engel sa: «Stor vil jeg gjøre din ætt, så stor at den ikke kan telles.» Så sa Herrens engel til henne:
          «Se, du er med barn
          og skal føde en sønn.
          Du skal gi ham navnet Ismael,
          for Herren har hørt at du ble ydmyket.
         
          Han skal bli et villesel av et menneske.
          Hans hånd skal være vendt mot alle
          og alles hånd mot ham.
          Rett imot alle sine slektninger
          skal han slå seg ned.»
Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg her virkelig sett ham som ser meg?»"


Guds frelsesplan handler her konkret om Abraham og hans ætt, men dette handler også om deg og din ætt.
Hva skjer her egentlig?
Fortellingen forteller oss noe veldig menneskelig.
Gud har gitt Abraham et løfte, men når han og hans kone Sara ikke får barn, så begynner de å lete etter løsninger og Sara kommer med en løsning – Abraham kan ta trellkvinnen Hagar til medkone og få barn med henne, på den måten kunne Sara via sin trellkvinne få en sønn, som kunne bære slekten videre og oppfylle Guds løfte til Abraham – at han skulle bli et stort folk.

Så sagt så gjort. Abraham og Sara setter i gang. Hagar blir Abrahams kone og hun blir gravid. Alt er fryd og gammen – det var dette de ønsket, slik ville de hjelpe Gud å oppfylle hans løfte.

Dessverre gikk det ikke så bra. Hagar og Sara reagerer som kvinner flest. Når Hagar ble gravid så hun ned på Sara, fordi hun ikke kunne få barn – det var jo nå åpenbart, de to kvinnene hadde ligget med den samme mannen, og Hagar bar nå på hans barn.
Sara reagerer like naturlig når hun opplever at Hagar ser ned på henne, hun opplever seg krenket, ja kanskje er hun rett og slett sjalu – hun som satte i gang det hele, opplever nå at følelsene hennes spiller henne ett sprell. Hun skulle ha båret på Abrahams barn, det som nå vokser i Hagars mage.

Abraham lar de to kvinnene ordne opp og Sara ydmyker Hagar så mye at Hagar rett og slett rømmer.
 Hvem kan ikke kjenne seg igjen i reaksjonsmønsteret?
Vi har ikke opplevd akkurat det samme, men noen gang har vi da tatt saken i egne hender i stedet for å stole på Guds løfte?
Guds løfte til oss er at vi skal få frelse ved Jesu død på korset. Ingenting skal legges til det. Kun ved Jesu gjerning får vi frelse og evig liv.

Hvem har ikke prøvd å gjøre seg fortjent av Guds nåde?
Det er umulig!
Like umulig som Saras prosjekt var.
Vi kan ikke legge noe til, eller prøve å hjelpe Gud for å oppfylle hans løfter.
Guds løfte er hans og vi kan bare vente på hans time, noen ganger kan det drøye så lenge at vi begynner å ordne opp selv.
Glem det.
La det være.
Det trengs ikke – Gud vil oppfylle sine løfter i sin tid.

Guds frelsesplan er ikke bare en illustrasjon. Den er et program for den som vil bli trukket inn i og nyte godt av velsignelsene.

Hva skjer i himmelen når én synder vender om?
Hva skjer i himmelen når du tar imot Guds gave – frelsen i Jesus Kristus?

Da blir det en stor glede blant Guds engler.
De gleder seg slik som mannen som fant igjen den ene sauen sin som var kommet bort, den ene av 100. Han hadde jo 99 igjen! Allikevel satte han alt inn for å finne den siste, den ene sauen og når den var funnet kalte han sammen venner og naboer for å glede seg med dem.

De gleder seg slik som kvinnen som mistet én av sine ti sølvmynter, når hun fant den igjen etter å ha lett igjennom hele huset.
Hun kalte sammen venninner og nabokoner for å glede seg sammen med dem.

Festen og gleden i himmelen er ikke mindre, den dagen en synder vender om.
Festen og gleden i himmelen var ikke mindre, den dagen Gud fant Hagar ved kilden på veien til Sjur.

Hagar var som en bortkommen sau.
Der ute ved kilden møtte hun Gud, hun fikk et løfte – hennes ætt skulle bli så stor at den ikke kan telles.

Gud snur her det menneskene har prøvd å gjøre for å hjelpe ham med å oppfylle løftet til Abraham. Hagar får et nytt løfte, et eget løfte, som er uavhengig av det løftet Gud allerede har gitt Abraham. Nå er det hennes ætt som skal bli stor.
Gud forandrer livet til de menneskene som vender om til ham. Han forandrer livet til den som tar konsekvensene av å bli sett av ham.

Hva skjer når Gud ser deg?
Da ser du deg selv, slik han ser deg.
Da ser du at du ikke kan legge noe til nåden.
Da ser du at du ikke har mulighet til å oppfylle Guds løfte. Det løftet er hans, det kan bare han oppfylle i deg og med deg.

La Gud se deg og ta imot hans gave.
Jesus Kristus døde på korset for din skyld, din gjeld til Gud er allerede betalt, fordi Gud allerede har sett deg og elsker deg.
Lar du deg finne når han nå leter?

Guds løfte hviler i at Gud holder ord og er trofast.
Gud er ensidig, det er han som handler, han som gir og vi som tar imot.

Vi hørte at kjærligheten er fra Gud, ja at den er at han har elsket oss, ikke motsatt, Guds kjærlighet har en retning – fra Gud til oss.
Guds kjærlighet er intet mindre enn oppfyllelsen av hans løfte – han sendte sin Sønn til soning for våre synder.

Gud ga deg den største kjærlighetsgaven som kan gis.
Først når du tar imot denne gaven kan du elske.
«hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud»

Når vi gir videre av Guds kjærlighet, da fortjener vi ikke en plass i Guds rike, nei, da synliggjøres det at vi har en plass i Guds rike.

Guds løfte holder og vil bli oppfylt i sin tid.
Vi kan bare ta det imot og stole på det.
Det er Guds frelsesplan, og du er hans medarbeider i det du tar imot løftet og gaven.

I det at du tar imot hans kjærlighet blir du også satt i stand til å elske og å gi videre av hans kjærlighet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…