Gå til hovedinnhold

Skaperverkets dag

Vanligvis legger jeg ut prekener rett etter at de er holdt, men siden vi reiste på ferie rett etter at jeg hadde prekt sist så kommer den prekenen nå.
Den ble holdt 7. september i år på friluftsgudstjeneste på Huseby gård i forbindelse med Huseby markedet 2014. Det var også min avskjedsgudstjeneste som sokneprest i Skedsmo, nesten 13 år etter at jeg begynte i tjeneste der.

Disse friluftsgudstjenestene er en årlig foreteelse og vi har ofte feiret Skaperverkets dag i den forbindelse. Normalt er markedet i begynnelsen av juni, så det passer godt, men i år var det flyttet til september. Jeg syns det var flott å kunne holde på tradisjonen og vi la derfor Skaperverkets dag til denne søndagen.

Lesetekst var 1. Mos. 9,8-17 om pakten Gud opprettet med Noah og alle skapninger etter syndefloden.

Evangelieteksten var fra Matt. 10, 29 – 31:

Jesus sier:
«Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.»

For Gud er hele skaperverket like dyrebart, det fortelles i begge de to tekstene vi har hørt i dag.
I den første talte Gud til Noah etter storflommen og sa:
«Nå vil jeg opprette min pakt med dere og etterkommerne deres og med hver levende skapning hos dere, både fugler og fe og alle ville dyr som er hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden.» (1. Mos. 9,9-10)

Pakten Gud inngikk den gangen inngikk han ikke bare med oss mennesker, men også med alle levende skapninger på jorden.
Pakten handlet om at Gud aldri mer vil utrydde sin skapning slik han gjorde i forbindelse med storflommen på Noahs tid.
Gud satte regnbuen som tegn på denne pakten og den dag i dag kan vi se dette tegnet, hver gang sol møter regn.
Guds løfte gjelder fortsatt, og det gjelder for deg og meg, og for alle levende skapninger Det er dette regnbuen skal minne oss om. Regnbuen er vårt og alle levende skapningers tegn på denne avtalen som Gud har inngått med oss.

Gud har omsorg for hele sitt skaperverk, fra den lille spurven vi hørte om i prekenteksten til oss mennesker.
Ja, Gud har omsorg for deg, så stor omsorg at han sendte sin Sønn, Jesus Kristus, til verden for å dø på korset for din skyld, slik at du skal få evig liv.

Føler vi oss virkelig trygge i Gud, vår Fars omsorg?
Hva skal til for at vi skal føle oss trygge?
Jesus forteller oss at ikke en eneste spurv faller til jorden uten at Gud er der.
På Jesu tid kunne man kjøpe to spurver for en romersk assarion, den minste koppermynten som var i omløp.
De små spurvene flyr rundt oss i slike mengder og er så grå og unnselige at vi ikke regner dem for stort.
Derfor bruker Jesus dem i dette bildet.
Den fuglen som vi ser på som en av de minste og mest unnselige er så mye verdt for Gud at han er der når en av dem faller til jorden, når en av dem dør, da er Gud der. En svimlende tanke, men det forteller oss om vår Gud og hans omsorg.

Vi mennesker er mye større og mer fargerike, vi er skaperverkets krone, satt til å forvalte hele Guds skaperverk.
Når Gud passer så godt på den lille spurven, da kan også vi føle oss trygge på at han passer på oss. Ja, Gud passer på deg der du er.
Ja, men, hvorfor skjer da ulykker og hvorfor dør unge mennesker i sykdom?
Vi vet ikke, men at dette skjer betyr ikke at Gud ikke er der når det skjer og at Gud holder sin hånd over den som blir forulykket eller den som dør av sykdom.

Gud er til stede i det som skjer, med deg, hver eneste dag, både i det som er godt og det som er vondt.

Jeg har fulgt mennesker her på Skedsmokorset og på Leirsund i nesten 13 år, vi har delt gleder og sorger. Jeg har fått lov å gå ved siden av folk i sorg og i glede, i forbindelse med begravelser, dåp, konfirmasjoner og vielser.
Jeg vet at jeg ikke har gått alene, Gud har alltid gått sammen med meg. Gud har den flotte egenskapen at han kan være hos oss alle samtidig. Derfor vet jeg at når jeg har måttet gå videre til nye mennesker, er Gud fortsatt hos de jeg ikke lenger har kunnet følge.

Mennesker vi blir kjent med kan gå videre i livet og forsvinne ut av vår nærhet.
Gud vil være hos oss alltid, han vil aldri gå fra deg, han vil alltid følge deg på veien gjennom livet.

Gud, som har skapt alt det fantastiske vi ser rundt oss her.
Gud, som får kornet til å gro og vokse på åkrene år etter år.
Gud, som følger hver liten spurv, han følger deg og vil gi deg av sin kjærlighet og omsorg.
Ta imot den.
Slipp Guds kjærlighet, i form av Jesus Kristus, inn i den mørkeste kroken i livet ditt.

Til slutt vil jeg låne orden til Sigurd Lunde, lytt og ta imot:
Ikke en spurv til jorden
uten at Gud er med.
Ikke en sjel mot døden
uten hans kjærlighet!
Ikke en blomst er visnet,
ikke en tåre falt
uten at Gud vet om det,
han som er over alt.

Tro det når stormen herjer
bladløse vintertrær!
Tro det når brenning bryter
over de nakne skjær!
Tro det når ubeskyttet
midt i en kamp du står.
Tro det når helt alene
du med en smerte går.

Tro det når noe brister
uten å vokse frem.
Tro det når noen mister
det som var alt for dem!
Tro det når håp går under
uten å reise seg:
Ikke en spurv til jorden!
Det er et ord til deg.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…