Gå til hovedinnhold

Lønner det seg å følge Jesus?

I forkant av dagens prekentekst står det om hvordan en rik mann kom til Jesus og spurte hva han skulle gjøre for å få evig liv. Samtalen slutter med at mannen går bedrøvet bort, etter at Jesus har oppfordret ham til å selge alt han eier og følge Jesus.
Etter at mannen er gått taler Jesus til disiplene om hvor vanskelig det er for den som «stoler på rikdom, å komme inn i Guds rike». Disiplene ble forskrekket og spurte hvem som kan bli frelst. Jesus svarte: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

Der kommer vi inn i teksten.

Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.» (Mark. 10, 28 – 31)


Jeg tror Peters spørsmål er oppriktig. Han er skremt av det Jesus har sagt og lurer på hva som vil skje med han selv og de andre disiplene – de som har forlatt alt for å følge Jesus.
Nei, de har ikke solgt sin eiendom. Peter har fortsatt hus i Kapernaum og det er tydelig at han også har beholdt sin fiskebåt og alt utstyret. Han har gått fra dette for å være sammen med Jesus, for å følge Jesus, for å være en disippel, få undervisning og se hva Jesus gjør. Nøkkelen til vårt forhold til eiendeler ligger i det Jesus sier om å stole på rikdom. Når det gjelder Guds rike og muligheten til å komme inn i det, så hjelper ikke all verdens rikdom og det er når vi ser og forstår det at vi kan ha et forhold til våre eiendeler som blir riktig.

I en av tekstene vi leste før dåpen i dag hørte vi at vi må bli som små barn for å kunne komme inn i Guds rike. De små har ingenting, men de kan ta imot og det er nok for å kunne komme inn i Guds rike.

Peter har satt hele sitt vanlige liv på vent, han har gått fra sin vanlige jobb og tilbringer det aller meste av sin tid sammen med Jesus og de andre disiplene. Ja, slik sett har han forlatt alt for Jesus. Er det nok?

Jesus svarer at den som har forlatt alt
-         skal få hundre ganger så mye igjen, i denne tiden – her i dette livet – i form av hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer.
-         skal møte forfølgelser.
-         skal få evig liv i en den kommende verden.

«Hundre ganger igjen.»
Jesus gir uttrykk for at det vil lønne seg å følge ham. Det vil gi utbytte, her og nå, i form av «hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer».

Alt det man har forlatt vil man få mer av og det allerede her og nå.
Det er viktig å forstå at når Jesus prater om dette er hans perspektiv annerledes enn vårt. I Guds rike ser alt annerledes ut.
Det betyr at det er langt fra slik at ditt fysiske hjem vil vokse og bli større, eller din familie og du plutselig vil ha flere biologiske mødre, eller at ditt arbeid skal gi mer betalt.
Hørte dere forresten at han ikke nevnte fedre? Det til tross for at han nevnte far i oversikten over det man forlater? Grunnen er ganske enkel – det finnes bare en Far for den som er frelst en Far med stor F – Gud selv.

Det er en nøkkel til resten. Det handler om en lønn som er knyttet til ditt nye liv.
Hørte dere hva jeg sa til de syv barna etter at de var døpt?
«Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet. Gud styrke deg med sin nåde til det evige liv.»

«gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet»
De syv barna fikk en ny familie i forbindelse med dåpen. De ble en del av den kristne familien, av de som tror på Jesus Kristus.
Deres familie økte i størrelse, slik det også skjedde med deg når du ble døpt.
Slik er det for oss som holder fast ved troen og velger å fortsette å være Guds barn. Vi har en kjempestor familie, vi er rett og slett i familie med alle andre som også er Guds barn.
Hjemmet vårt er Guds rike på jord, ja, vi har plutselig fått et stort hjem, fordi vi hører til alle steder der Guds barn på jorden samles.

Det er en rikdom å ha en stor familie og et hjem overalt hvor man kommer, blant Guds barn.

Jesus forteller også at forfølgelse er en del av «kompensasjonen» for de som velger å følge ham. For oss kan det høres fjernt ut og dessuten merkelig at det skal regnes som kompensasjon. Hvorfor skal man måtte tåle forfølgelse?
La oss først se hvor fjernt det faktisk er.
Er det noen her som har vært i Egypt eller Marokko?
Mange reiser på ferie til de landene hvert år.
I begge landene blir kristne i dag forfulgt.

Her er et kart som viser hvor i verden kristne i dag blir forfulgt.
Verst er det i de to landene som er markert med svart, Nord-Korea og Somalia, der er forfølgelsen ekstrem.
I noen land er det blitt vesentlig verre de siste årene, ikke minst etter at IS begynte å herje, så som i Irak og Sudan. De utrydder rett og slett kristne. De kristne som ikke vender om til Islam blir forfulgt og tatt livet av.
Det er vanlig i flere muslimske land at en kristen som gifter seg med en muslim må konvertere til Islam.

En kirke som har slitt i mange år er den Evangelisk lutherske kirke i Jordan og det Hellige land. Denne lutherske søsterkirken til oss holder til i Jordan og i Israel. Mange av deres medlemmer er palestinere, som bor i okkuperte områder i Israel. Vi finner dem i Betlehem, i Jerusalem og i Gaza. De får stort sett utøve sin tro i fred, men de har langt færre rettigheter og muligheter til et liv i full frihet enn andre, til tross for at de ikke er fanger. Styresmaktene setter blant annet grenser for deres muligheter til å flytte, ved å ikke gi dem lov til å melde flytting et sted, og da får de heller ikke sykeforsikring og andre velferdsgoder så lenge de oppholder seg der.

Til tross for forfølgelse velger de fleste kristne å forbli kristne. Hvorfor?

Det tror jeg er knyttet sammen med de to andre tingene som venter den som følger Jesus.
Allerede en stor og sterk kristen familie her i verden er en viktig årsak for mange til å forbli kristne til tross for forfølgelser.
Samtidig er troen på det som venter etter dette liv, nemlig det evige liv, en viktig motivasjonsfaktor, den tredje kompensasjonen Jesus taler om i dagens tekst. Det å vite at vi har et evig liv i vente gjør noe med vår tro og vår utholdenhet i forfølgelser.
Hva har den som venter på et evig liv i himmelen etter at livet her er over, å frykte? Ikke døden i hvert fall, for døden er inngangsporten til det evige liv.

Det finnes et evig liv i vente etter livet her for alle som holder fast ved Jesus Kristus og følger ham. I det å følge og holde fast ved ham ligger også å ha løse teltplugger til alt av rikdom med verdens øyne, for vår rikdom er en annen rikdom, i en annen verden, i Guds rike, der hvor «mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…