(utdrag fra Capitol av Jens Bjørneboe) Alle lå som slått til marken av den store natt, som hvilte på dem. Bare Cæsar satt. Han satt. – De hørte alle hva Sibyllen sa: «I denne natt tar ulven intet lam. I natt tas intet liv. Alt priser Ham. Og lam og løve leker salig sammen. Og verdens skapning kaster dyre-hammen. I denne natt kan intet ondt få skje. I denne natt…» Da stod de opp og skrek. Og avbrøt henne: «Cæsar, du kan se! Hun priser deg! Hun helliger ditt navn!» Men keiseren var taus og meget blek. Sibyllen hørte dem. Så så hun dem. Hun reiste seg. Og langsomt stod hun frem. Så vendte hun seg bort. Og lenge, stille, stod kvinnen vendt med ansiktet mot øst. Og trekkene blev varsomme og milde. Og mens hun så, da talte hun igjen: «Der utgikk i de dag en befaling, og alt som hadde liv blev skrevet opp. For toll og tiende og all betaling går bedre når man fester kropp til kropp, - de mange kroppene som Cæsar eier! Men når du nettopp ...
Tanker i forbindelse med prekentekster i Den norske kirke