(utdrag fra Capitol av Jens Bjørneboe)
Alle
lå
som
slått til marken av den store natt,
som
hvilte på dem. Bare Cæsar satt.
Han
satt. – De hørte alle hva Sibyllen sa:
«I
denne natt tar ulven intet lam.
I
natt tas intet liv. Alt priser Ham.
Og
lam og løve leker salig sammen.
Og
verdens skapning kaster dyre-hammen.
I
denne natt kan intet ondt få skje.
I
denne natt…» Da stod de opp og skrek.
Og
avbrøt henne: «Cæsar, du kan se!
Hun
priser deg! Hun helliger ditt navn!»
Men
keiseren var taus og meget blek.
Sibyllen
hørte dem. Så så hun dem.
Hun
reiste seg. Og langsomt stod hun frem.
Så
vendte hun seg bort. Og lenge, stille,
stod
kvinnen vendt med ansiktet mot øst.
Og
trekkene blev varsomme og milde.
Og
mens hun så, da talte hun igjen:
«Der
utgikk i de dag en befaling,
og
alt som hadde liv blev skrevet opp.
For
toll og tiende og all betaling
går
bedre når man fester kropp til kropp,
-
de mange kroppene som Cæsar eier!
Men
når du nettopp fråtser i din seier,
Og
livet spreller ny-telt i ditt garn -,
Da,
keiser, keiser – blir der født et
barn!
Å,
Cæsar, Cæsar, der er født et barn
hvis
milde hånd skal falde som et sverd
og
spre din verden som en stråkledt hytte.
Og all din makt vil bli til ingen nytte.
Og
dine legioner intet verd.
Han
gir deg, keiser, hvad en keisers er!»
Hun
tiet litt. Så pekte hun mot øst:
«Si
keiser, si hva ser du der?
Hva
ser du, Cæsar, at jeg peker på?»
Og
himlen revnet, slik at Cæsar så.
Han
så en stall. Så hørte han en røst,
Sibyllens
stemme: ”Si meg hva du ser!”
«Jeg
ser en stall» – «Hva ser du mer?»
«Jeg
ser tre hyrder og en gammel mann.» –
«Se
dyktig, keiser, si – hva ser du mer?» –
«Tre
underlige menn fra Østerland.» –
«Tal
rolig, keiser! Si meg, ser du fler?» –
«Nei,
bare dyr. I stallen er der kveg.» –
«Se
nøye, keiser! – Ser du mer nå?» –
«Jeg
ser en blåkledt kvinne med et nég,
et
nég av halm og vinterfôr og strå.
Jeg
ser …»
Og
plutselig blev mannen vék av skrekk.
Vi
reiser oss og synger høytidsverset på nr. 41En frelsar er oss født i dag.
Evangelieteksten (Joh. 1,1-14)
I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos
Gud.
Alt er blitt til ved ham;
uten ham er ikke noe blitt
til
av alt som er til.
I ham var liv,
og livet var menneskenes lys.
Og lyset skinner i mørket,
men
mørket tok ikke imot det.
En mann stod fram, utsendt av
Gud.
Johannes var hans navn.
Han kom for å vitne;
han skulle vitne om lyset,
så alle skulle komme til tro
ved ham.
Det var ikke han som var
lyset,
men han skulle vitne om
lyset.
Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
Han var i verden,
og verden er blitt til ved
ham,
men verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget,
men hans egne tok ikke imot
ham.
Alle som tok imot ham,
dem gav han rett til å bli
Guds barn –
de som tror på hans navn.
De er ikke født av kjøtt og
blod,
ikke ved menneskers vilje
og ikke ved manns vilje, men
av Gud.
Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
den herlighet
som den enbårne Sønn har fra
sin Far,
full av nåde og sannhet.
«Jeg
ser …»
Der
lar Jens Bjørneboe keiseren stoppe opp og bli taus av skrekk.
Hva
var det for noe skrekkinngytende keiseren så?
Mannen
som styrte et rike som omfattet store områder rundt Middelhavet ble taus av
skrekk.
Johannes
beskriver det som skjedde julenatt slik:
«Og
Ordet ble menneske
og
tok bolig iblant oss,»
Ordet,
Guds egen Sønn, kom til verden og ble menneske.
Det
var ikke omgivelsene som fikk keiseren til å bli taus av skrekk.
Gud
ble menneske i en stall, barnet keiseren så lå i en krybbe i en stall. Det er
harmløst nok – ingen i maktposisjoner har noe å frykte fra et lite barn i en
stall – eller …
Vi
får ikke vite hva mer keiseren så.
Han
ble så redd at de måtte bære han av sted bort fra Capitol, ned igjen til hans
bolig.
Mange
mennesker har sett barnet i krybben gjennom 2000 år.
Et
lite barn i matfatet til dyrene i stallen.
Et
lite barn vars foreldre ikke hadde klart å finne husrom i Betlehem i
forbindelse med den store folketellingen som keiseren hadde befalt skulle
gjøres. Keiseren ville ha oversikt over hvor mange mennesker det var i hans
store rike.
Egentlig
en umulig oppgave, hvilket også denne fødselen viser – hvilke dag ble Josef og
hans familie talt? Før eller etter fødselen?
For
et menneske er det umulig å holde oversikt over hvor mange levende det til
enhver tid er i et land. Hver dag og hver time er det flere som dør og som
fødes. Selv i dag med alle våre moderne hjelpemidler er det umulig å til enhver
tid vite eksakt hvor mange som bor i vårt land.
Keiser
August hadde ingen moderne hjelpemidler til rådighet. Han måtte sende ut sine
ansatte rundt om i hele riket og folkene fikk beskjed om å møte opp i sin
hjemby, der deres ætt var fra. Josef måtte derfor dra til Betlehem og ta med
seg sin høygravide kone, for også hun måtte være tilstede i byen når tellingen
skulle skje.
Derfor
ble barnet født i en stall og lagt i en krybbe, uten at det forandret hvem
barnet var.
Hyrdene
var de første som kom til stallen og så barnet, og de kunne fortelle at engelen
hadde sagt at barnet var en frelser, ja han var Messias.
Deretter
kom vismennene med gavene, gull, røkelse og myrra, som de skulle gi til
Messias. De falt på kne og hyllet barnet i krybben.
Gjeterne
og vismennene så Messias, jødenes konge. Dette synet kan få keiseren til å
blekne og bli taus av skrekk.
En
keiser kan bare utfordres av en i samme klasse, og jødenes konge ble sett på
som det, en mulig utfordrer til tronen – i hvert fall i Israel. Derfor vet vi
at Herodes beordret at alle guttebarn skulle drepes – han ville sikre seg at
jødenes konge aldri vokste opp.
Det
lille barnet i krybben i stallen skremte de som styrte landet, men hverken
gjetere eller vismenn ble skremt, til tross at de faktisk så barnet og hvem han
var.
«Og
Ordet ble menneske
og
tok bolig iblant oss,
og
vi så hans herlighet,»
Vi
så hans herlighet, sier Johannes.
Kan
vi se den herligheten?
Det
var den gjeterne så. De så at barnet var den Messias de ventet, han var Gud og
bar med seg Guds herlighet til jorden.
Det
var den vismennene så. De så Guds herlighet, og føll på kne og hyllet barnet.
Kan
du se det?
Kan
du se at Guds herlighet stråler ut av det lille barnet i krybben?
Cæsar
så, og ble stum.
Kan
du se at Gud har tatt bolig i et lite barn?
Kan
du se Guds herlighet?
Se
nøye, for det er Guds gave til deg, og ta imot ham, for han vil gi deg evig
liv.
Alle
som tar imot ham gir Gud rett til å være Guds barn. I dåpen blir vi tilbudt
denne gaven, Guds herlighet, Guds Sønn. Ved å ta imot den gaven knyttes vi til
Gud så tett at vi blir hans barn, og kan kalle ham for vår Far.
Ja,
det er så tett at vi blir født på ny, ikke av kjøtt og blod, men av Gud, av Ånd
og vann.
Dette
er så vanskelig å fatte og forstå at vi bare kan ta det imot i tro og tillit
til Gud selv.
I
krybben så gjeterne og vismennene Guds herlighet i tro og tillit til det de
hadde hørt på forhånd.
I
dag skal vi ikke bare få se Guds herlighet i krybben, men vi skal få ta imot
Guds herlighet – ved nattverdbordet – i form av brød og vin, til minne om at
Guds herlighet endte sitt liv på korset for vår skyld.
Kommentarer