Gå til hovedinnhold

Når Guds kjærlighet blir avvist

Prekentekst på 11. søndag i treenighetstiden:

Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier:
          «Velsignet er han som kommer i Herrens navn!» (Matt. 23,37–39) 
   

«dere ville ikke»
Jesu ord over Jerusalem, over byen og dens innbyggere rommer mye sorg og smerte, men også et håp om at de en dag skal se.
Nå vil de ikke se eller høre, de vil ikke ta imot det Guds Sønn bringer fra Gud selv.

Den som ikke vil se ser ikke Guds hånd i det som skjer.
Slik var det på profetenes tid.
«Hele dagen rakte jeg hendene ut til et trassig folk som gikk fram etter sine egne tanker på veier som ikke var gode.» (Jes. 65,2), hørte vi at Gud sa gjennom profeten Jesaja.
Guds eiendomsfolk, israelitten så ikke Gud, de gikk sine egne veier.
De ville heller ikke lytte til profetene, og ja, de hadde til og med slått noen i hjel.
Profeten hadde en oppgave, de skulle forkynne ord fra Gud. De forkynte omvendelse til et folk som vendte seg bort fra sin Gud, folket villet ikke se at profetene faktisk talte Guds ord. Folket så ikke Guds hånd.

Derfor måtte også profetene stilles, de orket ikke å høre på dem.
Slik var det også på Jesu tid.
Gud selv hadde nå kommet til verden, til sitt folk, israelittene for å frelse dem. Men det utvalgte folket ville ikke se Guds sønn i ham.
Til tross for at de leste og mente seg ta godt i vare skriftene til de gamle profetene, som også hadde fortalt om Messias, Guds Sønn, så de ham ikke. Mange klarte ikke å se og tro at noe så spesielt skulle skje i deres tid.

Hvordan er det i dag. Er det ikke noe av det samme? Er ikke mennesker i dag ganske like mennesker på Jesu tid?
Den som ikke vil se kan heller ikke se Guds hånd i det som skjer.
Den som ikke vil se kan ikke se Guds kallelse i det som skjer.

Vil du?
Vil jeg?
Vil vi se Guds hånd i det som skjer i dag?

Den som ikke vil høre hører ikke Guds budskap i det som sies.
Profetene irriterte Guds folk, fordi de ikke lot seg ensrettes. Profetene stod på sitt og forkynte Guds ord klart og rent, midt inn i sin tid, uavhengig av hvordan tiden var. Folket hørte profetenes ord, men ikke Guds budskap i det. Folket visste selv hvilket budskap de ville ha.
Kjenner du det igjen?
Er det så mye annerledes i dag?

Guds folk på profetenes tid, ante at deres vilje var truet av noen som ville sette Guds vilje i stedet, de forsto at de måtte forandre seg og at de måtte følge en annen vilje enn sin egen.
Kjenner du deg igjen?

Folkets egenrettferdighet var også truet av de som ville sette Guds rettferdighet i stedet.
Hva er Guds rettferdighet?
Guds rettferdighet gis oss av ham.
Så enkelt og så vanskelig.
Du blir regnet som rettferdiggjort overfor Gud på grunn av Jesu død på korset. Du må bare tro det, ta det imot som sant. «Denne tro tilregner Gud som rettferdighet for seg» står det i den Augsburgske bekjennelse (CAIV. Om rettferdiggjørelsen), en av våre bekjennelsesskrifter, utmeislet av reformatorene, Luther og Melanchton.

Når Jesus kom var alt forberedt siden langt tilbake i tid. Flere generasjoner av profeter hadde lovet at Messias skulle komme og de hadde gitt folket et signalement.
Messias kom og de hørte hans ord, men ikke hans budskap.
Folket på Jesu tid visste selv hvilket budskap de ville ha og de ble sinte over det de hørte. De ville ikke høre på Jesus og hans budskap.
Fromme jøder på Jesu tid brukte mye tid og krefter på å følge loven til punkt og prikke, og de hadde utarbeidet en rekke forskrifter for å være sikre på at de alltid fulgte loven. De klarte til en viss grad å følge lovens bokstav, men ikke lovens ånd, Guds vilje.

Kan du høre bakenfor ordene at Gud har et budskap, et evangelium til den som lytter?
Akkurat som på profetenes tid forkynnes Guds kjærlighet for sitt skaperverk og hans omsorg for sitt folk.
Og nå kan frelsen forkynnes gjennom Jesus Kristus for den som tar imot ham.
Din rettferdighet overfor Gud hviler på Jesu Kristi gjerning, på hans død på korset, der han forsonet oss med Gud. Dette er Guds store kjærlighetsgave til oss.

Guds ord, Bibelen, forkynner også i dag Guds kjærlighet til mennesker i vår tid.
Hører du det?
Ser du Guds kjærlighet?

Jesus vil også i dag samle oss, lik en høne som samler kyllingen under vingene sine, eller lik en mor som samler barna sine rundt seg.
Vil du være der?

Den som ikke vil se eller høre kan ikke forstå Guds omsorg.
Det er om Guds omsorg dette handler. Det var omsorgen for folket som lå bak profetenes oppdrag. Gud ville sitt folk vel og han sendte profetene for å tale til dem på sine vegne.
Når profetene forkynte Guds hellige vilje begynte en lang kamp mellom det vi kan kalle nådesviljen og egenviljen. En kamp mellom min vilje, egenviljen og Guds vilje, nådesviljen.
Var man Guds folk, hørte man Gud til og da skulle folkets vilje være Guds ikke motsatt. Det gjelder den dag i dag.
Det er ikke annerledes for oss.

Jesus sier også at den som vill gjøre Guds vilje skal forstå, det er Jesu egne ord til Guds folk, israelittene, jødene.
Men, når Jesus gjorde Guds vilje ville de ikke se og høre og da kunne de heller ikke forstå!
Når Jesus forkynte Guds gjerning grep de etter steiner. De ville ikke.

Vil du?
Vil jeg?
Hva gjør vi i dag, du og jeg, med Guds vilje, men hans kirke, med hans profeter?
Kampen mellom nådesviljen og egenvilje er ikke slutt, nei den er her i dag og den har minst samme styrke. Verden og Jesus står fortsatt hverandre imot som to motsatte viljer.

Hvilken er da Guds vilje?
Gud vil at alle mennesker skal reddes – det er det ingen tvil om, og han vil at vi skal komme til innsikt om sannheten.
Paulus uttrykker dette slik i sitt 1. brev til Timoteus:
«Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for han vil gjøre som hærføreren vil. Og en idrettsmann må følge reglene om han skal vinne seierskransen.  Bonden som arbeider hardt, skal få først av avlingen.  Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt.»  (1. Tim. 2,4-7)

Jesus forteller oss i dag at Gud elsker oss og vil oss vel.
Samtidig kommer han med en sterk oppfordring til oss, om å se og høre Guds vilje og følge den i stedet for vår egen, for Guds vilje er kjærlighet og sannhet.

Vil du ta imot Guds kjærlighet?


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…