Gå til hovedinnhold

Ja, engang mine øyne skal ...

Allehelgens dag er dagen i vårt kirkeår hvor vi feirer alle helgener, alle de hellige som har levd og møtt døden.
Vi kan og skal holde fram minnet om disse, for at vi skal kunne gå i deres fotspor – vi kan «etterligne deres tro og deres gode gjerninger» og – vi skal minnes de hellige for på den måten kan vår tro styrkes «når vi ser hvordan de har fått nåde, og hvordan de har fått hjelp gjennom troen.» (hentet fra CA XXI)
Samtidig er dette også dagen da vi minnes alle som er gått foran oss, alle våre kjære som er døde.

Vi har hørt om den store hvite flokk som står foran Guds trone i himmelen. Alle de som har kommet inn i Guds rike. Johannes så dette i et syn.

I dagens prekentekst tar Jesus med seg disiplene opp på et fjell og taler til dem, han underviser dem.
Fjellet er stedet for Guds åpenbaringer, der taler Gud til oss mennesker og viser oss litt av seg selv.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 5. kapittel:

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
    «Salige er de som er fattige i sin ånd,
          for himmelriket er deres.
   Salige er de som sørger,
          for de skal trøstes.
   Salige er de ydmyke,
          for de skal arve jorden.
   Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
          for de skal mettes.
   Salige er de barmhjertige,
          for de skal få barmhjertighet.
   Salige er de rene av hjertet,
          for de skal se Gud.
   Salige er de som skaper fred,
          for de skal kalles Guds barn.
   Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
          for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.  (
Matt. 5,1-12)


Mange av dere som har kommet hit til kirka i dag har gjort det fordi dere har mistet en av deres kjære det siste året.
Sorgen kan fortsatt være stor uansett hvor lenge siden det er vi har mistet en som stod oss nær og var oss kjær.

Vi sørger.
Vi savner.
Vi bærer med oss minnene etter de som er gått bort.

I dag møtes vi her. Vi setter en himmel over sorgens og savnets rom.
Vi får se inn i himmelens rom gjennom bibeltekster og salmer.
I himmelen er alt annerledes, der finnes ikke noen sorg, der er evig glede.
Jesus brakte litt av himmelen ned til jorden. Han åpnet himmelriket slik at vi kan se litt inn i det.
I dagens tekst priser han mennesker salige, han utroper glede og lykke over dem og det til tross for at det de er eller har ikke er noe særlig å glede seg over.

Jesus priser de salige som er «fattige i sin ånd» - de som i et og alt er avhengige av Gud.
Hvem har ikke følt seg fullstendig fortapt og avhengig i en eller annen situasjon?
Det kan oppleves som et nederlag og vi vil helst ikke være avhengige, men selvstendige og oppegående.
Det er ikke rart.
I vårt samfunn er det de som er selvstendige, sterke, dyktige og står på som får oppmerksomhet. Vi strever gjerne etter å være slik, for da tror vi at vi vil være lykkelige. Lykke kobles sammen med det å være rik, ikke minst rik på penger og evner.

Jesus utroper lykke over de som er «fattige i sin ånd» - han snur alt på hodet.
Slik er det i Guds rike.
Den som vil komme inn i Guds rike må ta imot dette fra Gud.
Den lykke Jesus utroper kan bare fås hvis vi er avhengige.

Tenk, det finnes et sted i denne verden der du og jeg kan komme og få ta imot når vi er avhengige av hjelp, av trøst, av omsorg, av kjærlighet – det er til Gud.

Jesus utroper så lykke over de som sørger.
Det handler om de som sørger over denne verdens ufullkommenhet.
Det tror jeg er noe mange av oss kjenner på når vi møter sorgen i vårt eget liv, når vi mister en av våre kjære. Ikke minst hvis det skjer brått ved ulykke eller tidlig på grunn av sykdom, men også ellers.
Når vi sørger over de døde, så sørger vi også over døden, over at vi i denne verden ikke lever evig, og heller ikke lykkelig bestandig.

Vi skal trøstes av Gud.
Den trøsten som venter oss blir ikke fullkommen før i himmelen, når vi når fram til Guds rike i evigheten.

Her på jorda vil vi alltid oppleve død, sorg og savn.
Når vi ser for oss en himmel over denne jorda, en himmel med Gud, da knytter vi vår sorg opp mot ham og hans rike, da kan Gud trøste oss. Vi vil en dag oppleve himmelriket, der all sorg og smerte er borte.

Jesus utroper lykke over de «som hungrer og tørster etter rettferdigheten» - de som lengter etter at Gud skal opprette en ny tilstand, en ny verden som er helt gjennomsyret av Guds rettferdighet. Hvem vil ikke leve i en verden der det ikke finnes synd eller skam, ondskap eller død, sykdom eller ulykker? En verden preget av Gud helt og holdent. En verden der vår ufullkommenhet blir gjort om til fullkommenhet. En verden der vår synd blir tilgitt, der ondskapen ikke finnes, der sykdom er fraværende.

Vi som hungrer etter denne rettferdigheten skal mettes.
Gud har noe å gi til deg og meg i dag.
Gud har en framtid å gi oss i sitt rike i all evighet.
Du og jeg kan få del i dette her og nå.
Derfor priser Jesus disiplene og deg og meg salige når vi mangler både det ene og det andre.

Ta imot himmelen som du har satt over ditt liv i dag gjennom å komme hit. Den himmelen er Guds gave til deg. Guds gave til deg og meg er en plass i hans rike.
Ta imot Guds rikes gave i dag, den gis til deg.

La oss en dag stå sammen med våre kjære blant den store hvite flokk foran Guds trone i himmelriket.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…