Detalj fra alteret i Bjørkelangen kirke.
Dagens tekst er Matt. 26,30-27,50.
Alene
døde Jesus på korset.
Disiplene
sovnet i Getsemane. De klarte ikke å våke og be med Jesus. Alene måtte han
kjempe – sviktet av sine egne.
Judas
kom med en gruppe for å arrestere Jesus, og med et kyss forrådte han sin venn
og lærer. Jesus ble sviktet av en av sine egne.
Mens
Jesus står til rette overfor øverstepresten Kaifas fornekter Peter tre ganger
at han kjenner Jesus. De andre har flyktet. Alene sto han for retten – sviktet
av sine egne.
Rådet
fant noen vitner som vitnet falskt mot Jesus.
De
kunne nå dømme ham og føre ham til Pilatus for å få dommen fullført.
Pilatus
hadde sine tvil, men han overlot valget og avgjørelsen til folket. Taus stod
Jesus der – sviktet av Pilatus.
Var
han også sviktet av Gud?
Like
før Jesus døde ropte han med høy røst:
«Eli,
Eli, lema sabaktani?»
«Min
Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Jesus
roper ut første linje av Salme 22.
Når
Jesus ber første verslinje på salmen sier det samtidig mye, mye mer, fordi
denne linjen ofte ble brukt som en sammenfattende overskrift.
De
av tilhørerne som kjente salmen visste hva Jesus viste til.
Samtidig
hører vi at det er mange som ikke forstår hva han sier, men tror at han roper
på profeten Eli.
Salme
22 handler om en Guds tjener i dypeste nød, en rettferdig mann som ble
forkastet av sine egne, men som til slutt skal få sin oppreisning.
Salmen
handler dypest sett om Jesus og forutsier det som skjedde ham.
Det
kan høres ut som det er en som har mistet all tro som taler her, men den som
ikke tror vil ikke tiltale Gud med ”min Gud”. Ordene sies av en som tror, men
som opplever seg å være virkelig alene med den skyld som han har tatt på seg, din
og min skyld.
«Hvorfor
er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?», slik
fortsetter Salme 22.
Var
Jesus sviktet av Gud?
Jesus
var alene, døden på korset måtte han igjennom, alene.
Der
var han forlatt av Gud, fordi dette måtte skje. Jesus måtte gå i døden for å
gjøre opp vår synd, for å forsone oss med Gud. Selv om Jesus er Guds Sønn, må
han møte døden alene, for bare på den måten kunne din gjeld til Gud bli gjort
opp.
Jesu
opplevelse er at Gud er langt borte.
Gud
lar Jesus kjenne hvordan det er å være helt og totalt forlatt av både mennesker
og Gud.
Gud
lar Jesus møte døden alene, og det er en forferdelig smertefull død.
Døden
på korset var altså ikke bare smertefull på grunn av den fysiske smerten.
I
tillegg til at han var helt alene måtte Jesus også tåle å bli spottet av de som
var rundt ham, folket, overprestene, de skriftlærde og røverne på korset, alle
hånte de ham og spottet ham.
Vi
hørte hvordan folket pekte på det åpenbare og sa:
«Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen
på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!» Matt.
27,40
Salmisten
i Salme 22 uttrykker det slik:
«Men jeg er en mark og ikke en mann,
spottet av
mennesker, foraktet av folk.
Alle som ser
meg, håner meg,
vrenger
leppene og rister på hodet:
«Han har
overgitt seg til Herren,
la ham fri
ham ut og redde ham,
siden han har
glede i ham!»» (v. 7-9)
Hvor
er Gud nå? Hvorfor hjelper Gud deg ikke, hvis du nå er Guds Sønn? Hvorfor
frelser du ikke deg selv?
Var
Jesus også sviktet av Gud denne dagen?
I
følge fortellingen hos Matteus er Jesus taus, helt fram til den niende time, da
roper han:
«Eli,
Eli, lema sabaktani?»
Jesus
visste hva som var nødvendig.
Han
hadde ikke noe behov for å forsvare seg.
Gud
handler på sin måte og til sin tid.
Nå
var timen kommet – Guds Sønn var kommet til verden med en oppgave og nå var
tiden inne for å fullføre den.
Jesus
gjør det han var kommet til verden for å gjøre. Hans oppgave var ikke å frelse
seg selv.
Jesu
oppgave er mye større.
Hans
oppgave er å frelse oss, å redde oss fra den evige død.
Hør
hvordan salmisten avslutter:
Jeg vil fortelle mine brødre om ditt navn.
Midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.
Dere som frykter Herren, lov ham!
Hele Jakobs ætt, gi ham ære!
Ha ærefrykt for ham, hele Israels ætt!
For han har ikke foraktet den som er hjelpeløs,
og ikke vendt ryggen til den som lider.
Han skjulte ikke ansiktet,
men hørte da han ropte om hjelp.
I den store forsamlingen kommer min lovsang fra deg.
Mine løfter vil jeg holde blant dem som frykter ham.
De hjelpeløse skal spise og bli mette,
de som søker Herren, skal love ham.
Må deres hjerte alltid leve!
Hele jorden skal minnes dette
og vende om til Herren.
Alle folk og slekter skal tilbe ham.
For kongeveldet hører Herren til,
han hersker over folkene.
Alle mektige på jord skal tilbe ham,
alle som stiger ned i støvet,
skal bøye kne for hans ansikt.
Men jeg lever for ham.
Min ætt skal tjene ham.
De skal fortelle om Herren til kommende slekter
og kunngjøre for et folk som skal fødes,
at han har vist rettferdighet (vv. 23-32)
Så
minnes vi igjen at Jesus døde på korset for vår skyld, til vår frelse.
Din
gjeld er betalt – Jesus gikk den tunge veien for deg.
Gud
grep inn til frelse for deg ved Jesu død.
Kommentarer