Gå til hovedinnhold

«Gjør dette til minne om meg»

Nattverden fra altertavlen i Setskog kirke.


I tillegg til evangelieteksten leste vi leseteksten i Jer. 31,31-34.

Evangeliet  er hentet fra Luk. 22,14 – 23:

Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt deg, ga dem og sa: «Dette er min kropp , som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.


Innstiftelsen av nattverden er kjent stoff og for mange av oss er nattverden også godt kjent og et kjært måltid vi deler når vi kommer sammen her i kirka.
Dagens tekst minner oss om at dette skal vi gjøre og det er en viktig del av fellesskapet med hverandre og med Jesus Kristus.

Jeg vil ta dere med inn i fire viktige sider ved nattverden som denne teksten viser oss.

1. Nattverden er Kristi gave til sin kirke.
Det siste måltidet Jesus har med sine disipler her i verden, ble helt spesielt.
Jesus bruker anledningen til å gi deg og meg en gave.
Nattverdens gave er Kristi nærvær i de helliges samfunn.

Hver gang vi kommer sammen om brød og vin er Jesus Kristus selv til stede iblant oss. Den oppstandne Jesus Kristus som nå sitter ved Guds høyre hånd i himmelen er sammen med oss når vi feirer nattverden.
Vi har en Gud som er nærværende og til stede.

Ta imot denne gaven ved å komme til nattverdens bord og ta imot Jesu kropp og blod.


2. Brød og vin er reisekost underveis mot løftets land.

«Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.»

Dette peker framover – mot det fullkomne måltidsfellesskapet i Guds rike.
Nattverden peker fram mot den siste store dagen, da fullendelsen av Guds rike er her.

En dag skal Guds rike åpenbares helt og fullt.
En dag skal vi sitte til bords i Guds rike i evighetens rike og spise og drikke sammen med alle andre der, og med Gud.

Nattverdens brød og vin er reisekost.
Vi trenger næring på veien.
Vi trenger å bli holdt fast i fellesskapet med hverandre og med Gud.
Vi trenger mat som kan gi oss krefter til å holde ut hele veien.
Nattverdens brød og vin gir oss dette.

Ta imot brød og vin som reisekost på din vei mot Guds rike, det evige liv.


3. I nattverden forenes vi med ham som ofret seg i vårt sted.

«Dette er min kropp, som gis for dere.»
«Dette beger er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.»

Jesus ga sitt liv for deg og meg, og her viser han til det.
Når vi tar imot brødet og vinen i nattverden får vi del i Jesu død på korset.
Der ble den nye pakt inngått, den pakten som oppfyller profetien vi hørte Jeremia tale om.

Den gamle pakt ble inngått på Sinai etter at Moses hadde fått de to steintavlene med de ti bud. Pakten ble inngått med et offer, både brennoffer og fredsoffer, fortelles det om i 2. Mos. 24. Blodet ble stenket ut over folket i det Moses sa:
«Se, dette er paktens blod, den pakten Herren har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.»
Den nye paktens offer er Jesu offer, døden på korset, der han sonet vår skyld. Han er vårt sonoffer, og det ble gitt for å inngå den nye pakt med Gud.

Deretter gikk Moses og en del andre opp igjen på fjellet, der de så Gud og spiste og drakk. Inngåelsen av pakten ble altså ledsaget av et måltid.

Den nye pakt er også ledsaget av et måltid, nattverden.
Den store forskjellen mellom den nye og den gamle pakts inngåelse er at vi fortsetter å feire måltidet som ledsager inngåelsen av den nye pakt, for slik kan vi forenes med ham som ofret seg for oss.

La deg forene med ham som ofret seg for deg og sonet dine synder.


4. Kristi tjeneste for oss forløser vår tjeneste for ham og våre medmennesker.

«Gjør dette til minne om meg.»

For en hebreer betyr å minnes å kalle en sak eller en begivenhet fram i bevisstheten på en langt mer konkret måte enn bare minnes, å huske hendelsen.
En hebreer vil minnes på en slik måte at minnet former menneskers retning og handling.
Å minnes blir å gjøre noe konkret på bakgrunn av den hendelsen man minnes, kommer i hu.

For en jøde er det å feire påskemåltidet å virkeliggjøre uttoget av Egypt på ny og de betrakter det som om de selv er en som har dratt ut av Egypt og har sluppet unna slaveriet der.

Vi, i den nye pakt, skal bære i minnet Jesu selvutgivende offer, og vi skal gjøre det på en slik måte at det kan prege vår holdning.
Vårt svar på Jesu offer blir troens, takkens og tilbedelsens offer. Jesus ga sitt liv for deg, i en konkret handling. Det gir retning for vår holdning overfor andre mennesker og for hva vi gjør overfor andre.
Jesu tjeneste for oss bør utløse vår tjeneste overfor våre medmennesker i minne om det Jesus gjorde for oss.

Hold minnet om Jesu offer for deg levende, gjennom å tjene både Gud og mennesker i hverdagen.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…