Dagens prekentekst står i Joh. 21,15-19
Da de var ferdige med måltidet,
sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn
disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til
ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av
Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte
Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang:
«Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus
for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du
vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! Sannelig,
sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du
selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen
skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette sa han for å gi
til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa
han til Peter: «Følg meg!»
«Simon, sønn av Johanns, elsker du meg?»
Tre ganger spør Jesus det samme, «elsker du meg» - «har du
meg kjær».
Langfredag benektet Peter tre ganger at han kjente Jesus og
hadde hatt noe med ham å gjøre. På bakgrunn av det kunne vi forventet at Jesus
hadde spurt om Peter nå angrer seg, og aldri mer vil gjøre noe slikt, nei,
Jesus er ikke opptatt av å stille Peter til veggs, å anklage ham og få ham til
å angre og komme med løfter om fremtiden.
I stedet spør Jesus etter kjærligheten, etter en helt
spesiell kjærlighet.
Hvilken kjærlighet er det da han spør etter her?
Den kjærlighet Jesus spør etter – er ikke den som sier og
lover alt.
Peter hadde flere ganger vist nettopp den kjærlighet som
sier og lover alt. Før han sovnet i Getsemane, natt til langfredag, lovet han
at han ikke skulle svikte Jesus selv om alle andre gjorde det. Peter elsket
Jesus, men det var først og fremst sin tro på seg selv han viste da, og ikke
sin kjærlighet til Jesus.
Peter hadde en sterk tro på at han selv var en sterk og
stødig kar som kunne stå når andre falt midt i kampens hete.
Tidligere hadde han vist sin kjærlighet til Jesus med store
ord for å beskytte Jesus, når denne talte om sin egen lidelse og død.
Peter ville stå ved Jesu side og han ville beskytte ham mot
farer som truet.
Problemet var bare at det ikke var Jesus som trengte Peter,
det tok Peter lang lang tid å forstå det. Det var ikke lett for ham å forstå
hvem som virkelig trengte hjelp og hvem som hadde hjelp å gi.
Den kjærlighet som Jesus nå spør etter er en annen. Ikke den
som selv vil gjøre alt, men den som vil ta imot.
Dette er viktig – så jeg skal si det en gang til.
Den kjærlighet Jesus spør etter er ikke den som selv vil
gjøre alt, men den som vil ta imot.
Kjærligheten selv består jo ikke i at vi elsker Gud men i at
han elsker oss.
I dagens tekst viser Peter at han endelig har forstått
hvilken kjærlighet Jesus spør etter. I dag svarer ikke Peter med mange ord og
store løfter.
Det er tydelig at han nå husker hva Jesus sa i påska når han
kom med nettopp store ord og løfter:
«når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Luk. 22,32
Nå hadde Peter vendt tilbake fra seg selv, nå hadde han sett
og forstått mer. Veien dit hadde vært tøff og han måtte gjennom nederlag, sorg
og smerte før han kunne komme igjennom og se og forstå hvem som er den sterke –
Jesus Kristus.
Den kjærlighet som Jesus spør etter – er den som forlater
alt sitt eget.
En gang trodde Peter at han hadde nådd fram til denne
kjærligheten: «Vi har forlatt alt vårt og fulgt deg.» Luk. 18,28, sa han til
Jesus den gangen Jesus møtte en rik mann og den rike mannen gikk bedrøvet fra
Jesus, fordi han ikke kunne gi slipp på sitt.
Det Peter ikke så da var at han hadde ikke forlatt seg selv,
uansett hvor my han hadde gitt slipp på for å følge Jesus, så holdt han
fortsatt fast ved sin egen styrke.
Nå har alle han stolte «Herre, jeg» og «Herre, vi» slåtts i
stykker for ham. Alt er lagt i grus, han selv har sviktet ved å lyve, å si at
han ikke kjente Jesus.
Nå vil han ikke en gang bedømme sin egen kjærlighet.
Peter unngår nå alle store ord – ikke engang ordet elske tar
han i sin munn. Han sier: «Jeg har deg kjær».
Peter har endelig sett at han ikke er sterk, at han ikke har
noen styrke i seg selv. Nå er han framme hos sin Mester, Jesus. Nå forstår han
hvem som kan hjelpe og hvem som trenger hjelp.
Her ser vi en viktig grunnlov i Guds rike i funksjon. Vi
møter det stadig når et menneske oppdager hvilken kjærlighet det er som Jesus
spør etter. Paulus beskriver den slik: «når jeg er svak, da er jeg sterk.» 2.
Kor. 12,10.
Grunnen til at det er når vi er svake at vi er sterke er at
det er da Jesus er umistelig for oss, der er da Jesus kan komme til helt og
fullt hos oss.
Det er når vi er svake at vi kan ta imot som et lite barn,
helt og totalt avhengige, med to tomme hender, kan vi bare ta imot.
Det er den kjærligheten Jesus spør etter.
Kjærligheten til et lite nyfødt barn, som bare gir seg hen
til sine foreldre og tar imot all kjærlighet og omsorg hun kan få.
Den kjærlighet Jesus spør etter – er den som bygger alt på
Jesus alene.
Her finnes den store muligheten ikke bare til å kjenne seg
selv og sin egen litenhet og fornedrelse, men også til oppreisning og nytt
fellesskap. Når vi ser hvilken kjærlighet det er som Jesus spør etter, da får
alt sammen nye fortegn. Nå var Peter urokkelig i en ny trygghet – en trygghet
som stor solid på Jesu kjærlighet.
Den nye Peter lever på nåden alene. Han har møtt den og han
er blitt oppreist av den. Da ble han den klippen som Jesus skulle bygge sin
kirke på, fordi at han selv bygde alt på Jesus.
Makt, majoritet, popularitet og likes førte ham bort fra
Jesus, de betydde ingenting, det var ikke det som var viktig – det er ikke det
som er viktig for deg i ditt liv.
«Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?»
Å elske er å ikke kunne leve uten.
Den kjærlighet Jesus spør etter begynner og slutter hos ham
selv.
Nå kan Peter svare: Herre, du vet alt. Du vet at jeg ikke
tør å bygge noe på min kjærlighet til deg. Jeg har ingen annen mulighet enn å
bygge alt på din kjærlighet til meg. Om å elske er å ikke kunne leve uten, da
vet du, Herre, at jeg har deg kjær.
Kan du leve uten Jesus?
Hva svarer du når Jesus spør deg: «Elsker du meg?»
Se på det lille barnet, så avhengig som det er av sine
foreldre, så avhengig vil Gud at du skal være av ham, for da kan han styrke og
bære deg.
Kommentarer