Gå til hovedinnhold

Den kjærlighet Jesus spør etter

Dagens prekentekst står i Joh. 21,15-19

Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»


«Simon, sønn av Johanns, elsker du meg?»

Tre ganger spør Jesus det samme, «elsker du meg» - «har du meg kjær».
Langfredag benektet Peter tre ganger at han kjente Jesus og hadde hatt noe med ham å gjøre. På bakgrunn av det kunne vi forventet at Jesus hadde spurt om Peter nå angrer seg, og aldri mer vil gjøre noe slikt, nei, Jesus er ikke opptatt av å stille Peter til veggs, å anklage ham og få ham til å angre og komme med løfter om fremtiden.

I stedet spør Jesus etter kjærligheten, etter en helt spesiell kjærlighet.
Hvilken kjærlighet er det da han spør etter her?


Den kjærlighet Jesus spør etter – er ikke den som sier og lover alt.

Peter hadde flere ganger vist nettopp den kjærlighet som sier og lover alt. Før han sovnet i Getsemane, natt til langfredag, lovet han at han ikke skulle svikte Jesus selv om alle andre gjorde det. Peter elsket Jesus, men det var først og fremst sin tro på seg selv han viste da, og ikke sin kjærlighet til Jesus.
Peter hadde en sterk tro på at han selv var en sterk og stødig kar som kunne stå når andre falt midt i kampens hete.

Tidligere hadde han vist sin kjærlighet til Jesus med store ord for å beskytte Jesus, når denne talte om sin egen lidelse og død.
Peter ville stå ved Jesu side og han ville beskytte ham mot farer som truet.
Problemet var bare at det ikke var Jesus som trengte Peter, det tok Peter lang lang tid å forstå det. Det var ikke lett for ham å forstå hvem som virkelig trengte hjelp og hvem som hadde hjelp å gi.

Den kjærlighet som Jesus nå spør etter er en annen. Ikke den som selv vil gjøre alt, men den som vil ta imot.
Dette er viktig – så jeg skal si det en gang til.
Den kjærlighet Jesus spør etter er ikke den som selv vil gjøre alt, men den som vil ta imot.
Kjærligheten selv består jo ikke i at vi elsker Gud men i at han elsker oss.

I dagens tekst viser Peter at han endelig har forstått hvilken kjærlighet Jesus spør etter. I dag svarer ikke Peter med mange ord og store løfter.
Det er tydelig at han nå husker hva Jesus sa i påska når han kom med nettopp store ord og løfter:
«når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Luk. 22,32

Nå hadde Peter vendt tilbake fra seg selv, nå hadde han sett og forstått mer. Veien dit hadde vært tøff og han måtte gjennom nederlag, sorg og smerte før han kunne komme igjennom og se og forstå hvem som er den sterke – Jesus Kristus.


Den kjærlighet som Jesus spør etter – er den som forlater alt sitt eget.

En gang trodde Peter at han hadde nådd fram til denne kjærligheten: «Vi har forlatt alt vårt og fulgt deg.» Luk. 18,28, sa han til Jesus den gangen Jesus møtte en rik mann og den rike mannen gikk bedrøvet fra Jesus, fordi han ikke kunne gi slipp på sitt.
Det Peter ikke så da var at han hadde ikke forlatt seg selv, uansett hvor my han hadde gitt slipp på for å følge Jesus, så holdt han fortsatt fast ved sin egen styrke.
Nå har alle han stolte «Herre, jeg» og «Herre, vi» slåtts i stykker for ham. Alt er lagt i grus, han selv har sviktet ved å lyve, å si at han ikke kjente Jesus.
Nå vil han ikke en gang bedømme sin egen kjærlighet.

Peter unngår nå alle store ord – ikke engang ordet elske tar han i sin munn. Han sier: «Jeg har deg kjær».
Peter har endelig sett at han ikke er sterk, at han ikke har noen styrke i seg selv. Nå er han framme hos sin Mester, Jesus. Nå forstår han hvem som kan hjelpe og hvem som trenger hjelp.

Her ser vi en viktig grunnlov i Guds rike i funksjon. Vi møter det stadig når et menneske oppdager hvilken kjærlighet det er som Jesus spør etter. Paulus beskriver den slik: «når jeg er svak, da er jeg sterk.» 2. Kor. 12,10.
Grunnen til at det er når vi er svake at vi er sterke er at det er da Jesus er umistelig for oss, der er da Jesus kan komme til helt og fullt hos oss.
Det er når vi er svake at vi kan ta imot som et lite barn, helt og totalt avhengige, med to tomme hender, kan vi bare ta imot.
Det er den kjærligheten Jesus spør etter.
Kjærligheten til et lite nyfødt barn, som bare gir seg hen til sine foreldre og tar imot all kjærlighet og omsorg hun kan få.


Den kjærlighet Jesus spør etter – er den som bygger alt på Jesus alene.

Her finnes den store muligheten ikke bare til å kjenne seg selv og sin egen litenhet og fornedrelse, men også til oppreisning og nytt fellesskap. Når vi ser hvilken kjærlighet det er som Jesus spør etter, da får alt sammen nye fortegn. Nå var Peter urokkelig i en ny trygghet – en trygghet som stor solid på Jesu kjærlighet.

Den nye Peter lever på nåden alene. Han har møtt den og han er blitt oppreist av den. Da ble han den klippen som Jesus skulle bygge sin kirke på, fordi at han selv bygde alt på Jesus.
Makt, majoritet, popularitet og likes førte ham bort fra Jesus, de betydde ingenting, det var ikke det som var viktig – det er ikke det som er viktig for deg i ditt liv.

«Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?»
Å elske er å ikke kunne leve uten.
Den kjærlighet Jesus spør etter begynner og slutter hos ham selv.
Nå kan Peter svare: Herre, du vet alt. Du vet at jeg ikke tør å bygge noe på min kjærlighet til deg. Jeg har ingen annen mulighet enn å bygge alt på din kjærlighet til meg. Om å elske er å ikke kunne leve uten, da vet du, Herre, at jeg har deg kjær.


Kan du leve uten Jesus?
Hva svarer du når Jesus spør deg: «Elsker du meg?»


Se på det lille barnet, så avhengig som det er av sine foreldre, så avhengig vil Gud at du skal være av ham, for da kan han styrke og bære deg.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…