Gå til hovedinnhold

Livets brød

Joh. 6, 24 – 36

Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
    Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.»


«Gi oss i dag vår daglige brød.» ber vi i Fader vår. Det handler ikke bare om den dagen som ligger foran oss her og nå. Det handler også om en helt spesiell dag, oppfyllelsens dag, den dag da alt vi tror på skal åpenbares og komme helt og fullt til syne for oss, dagen for Jesu gjenkomst, da brødet fra himmelen kommer igjen.

Når vi ber Fader vår, ber vi altså om både det fysisk daglige brødet, det som vi alle trenger for å leve, og om det brødet som Jesus taler om i dag, livets brød, det brødet vi alle trenger for å leve i all evighet i himmelen hos Gud.


Vårt daglige brød.
Det er jordens brød til kroppens liv.
Det er det brødet du spiser hver dag. Det brødet vi smører våre tradisjonelle matpakker av. To skiver, en med gulost og en med kjøttpålegg ligger i min matpakke, dag etter dag. To skiver brød som skal holde meg mett og god gjennom dagen.
For det brødet takker vi skapelsens Herre og vi ber han velsigne det.
Også Jesus tok det brødet i sine hender, takket, velsignet og brøt det. Jesus brøt det og delte ut de to brødene han hadde fått til fem tusen menn for at de skulle bli mette.

Det brødet som du og jeg har på bordet hver dag er et Guds tegn på jorden, det er et tegn til tro. Dessverre er det med oss, som med menneskene på Jesu tid – vi har ofte glemt at brødet på bordet er et tegn på at Gud er vår Far.
Brødet er jo kjøpt i butikken, eller bakt på mel vi har kjøpt, for våre egne penger. Vi har selv tjent det vi har trengt for å få brød i hus.
Det er fort gjort å glemme at det brødet er kjøpt for penger vi må takke Gud for at vi har.
Han står jo bak alt sammen.

Kan det være slik at det er fordi vi har sluttet å takke Gud og sluttet å be ham velsigne det at halve verden svelter? Er det derfor vi bare er opptatt av at vi selv har mat å spise?


Vårt daglige brød.
Det er himmelens brød til verdens liv.
Jesus tar jordens brød i sine hender. Når han deler det ut er det himmelens brød. De to brødene er blitt mat nok til fem tusen menn.

Mannaen i ørkenen skulle lære oss sammenhengen.
Gjennom den ville Gud la oss forstå at vi mennesker ikke lever bare av brød.
Vi «lever av hvert ord som kommer fra Herrens munn».

Mannaen er et forbilde.
Jesus sier det selv i dagens tekst: «Jeg er livets brød».
Jesus forteller deg og meg at han er brødet fra himmelen som blir til et brød på jorden, til hvetekornet som må dø for å bli det brød som gir verden liv – evig liv.


Vårt daglige brød.
Det er livets brød til evig liv.
I dag, og alle dager, trenger du og jeg livets brød, det brødet som metter på en helt annen måte enn brødene i matpakka.

Dagen som skal komme, den siste dagen her i verden, er grensen mellom livets dager og livet selv. Brødet for den dagen bærer over grensen. Det er livets brød.

Slik tar Jesus seg av hele deg.
Han tar jordens brød i sine hender. Du og jeg trenger mat for å leve her på jorden. Det er Jesus opptatt av og han gir oss daglig brød.
Så tar Jesus livets brød i sine hender. Du og jeg trenger mat for å leve i himmelen, hos Gud, i all evighet. Det er Jesus opptatt av og han gir oss livets brød.

Derfor ga han seg selv – Jeg er livets brød.
Han, Gud Ord, som tok bolig blant oss mennesker her på jorden, ble brød.
Jordens, himmelens og livets brød møtes i nattverdbrødet. I den lille flate oblaten møtes jordens, himmelens og livets brød.
Det brødet vi løfter opp og ber takkebønnen for, det brødet er Jesus Kristus i egen person.
Livet vi får del i er Kristus selv.

Dagen som kommer er Kristi dag – den dag da han skal komme tilbake til verden og ta oss med til evighetens liv.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…