Gå til hovedinnhold

Alene

Dagens lesning er lidelseshistorien i Markus-evangeliet, Mark. 14,26-15,37.



Alene.
Jesus var helt alene.
Ingen var med ham, han måtte utstå korsets smerte helt alene.

Når Gud skulle forsone verden med seg selv måtte han gjøre det alene. Ikke noe menneske kan smykke seg med å ha noen fortjeneste for det som skjedde.
Gud måtte gjøre det helt alene.
Ingen kunne gå lidelsens vei sammen med Jesus.
Ingen kunne korsfestes i stedet for Jesus.
Nei, det var Jesus som gikk lidelsens vei i stedet for deg og meg.
Det var Jesus som døde på korset i stedet for deg og meg.

Forrådt av en av sine nærmeste, en av de tolv utvalgte disiplene.
Jesus hadde selv plukket han ut til å være en av innvidde, en av de som fikk komme ham aller nærmest.
Jesus hadde vist ham tillit.
Gruppen hadde vist ham tillit, ved å gi han oppgaven å passe på deres penger.

Judas var akseptert.
Han var vist tillit.
Han var en av de utvalgte.

Allikevel valgte han å forråde sin Mester og Herre.

Motivet vet vi egentlig lite om, men det er ikke urimelig å anta at det hadde med penger å gjøre.
Judas hadde hånd om pengene til Jesus og disiplene og han var kjent for å bruke av felleskassen. Han var den som påpekte at salven som Maria salvet Jesus med kunne vært solgt og pengene gitt til de fattige.
Han var vist tillit og han misbrukte den, i hvert fall er det slik det blir oss fortalt i evangeliene. Judas var pengegrisk og han tok ur felleskassen.

Han viste de som kom for å arrestere Jesus hvem de skulle ta ved å hilse Jesus med et kyss, slik man hilser en nær bekjent, en man har et godt og nært forhold til.
Judas forrådte Jesus, sin venn og mester med et vennskapskyss, for 30 sølvpenger.

Jesus var alene med de som hadde arrestert ham.
Alene møtte han overprestene og rådsherrene og anklagene mot ham.
Ja, helt alene, og mens han stod der

fornektet en av hans nærmeste, en av de tolv utvalgte disiplene at han kjente Jesus.
Jesus hadde også plukket ut han til å være en av hans aller nærmeste.
Jesus hadde vist ham tillit.

Peter hadde stått fram og fortalt at Jesus var Messias.
Peter var lederen i disippelflokken, utpekt av Jesus selv.

Denne natten viser seg Peter langt fra som en leder.
Mens Jesus blir forhørt av overprestene og rådet fornekter Peter at han kjenner Jesus, han gjør det ikke en gang, ikke to ganger, nei hele tre ganger.

Peter turte ikke å stå for at han kjente Jesus og var en av dem som hadde gått sammen med ham.
Peter lot Jesus være alene under avhørene og stod selv ute i nattens mørke og kulde og fryktet for hva som kunne skje med ham.
Av frykt nektet han all kjennskap med Jesus.

Tidligere hadde både Peter og de andre disiplene flyktet og latt Jesus være igjen alene.
Forlatt av sine egne, sine nærmeste venner og disipler.
Alene møtte Jesus anklagene.
Alene gikk han lidelsen i møte.
Alle hans nærmeste hadde forlatt ham.

Så roper han på korset:
Eloï, eloï, lemá sabaktáni?
Min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg?

Alene, forlatt av sine nærmeste og forlatt av Gud møtte Jesus døden.
Alene forsonte Gud oss med seg.

Jesus ropte høyt og utåndet når han døde for din og min skyld.
I dag kan du og jeg ta imot Guds barmhjertige nåde, fordi at Jesus turte, tålte og gikk lidelsens vei til døden på korset.

Tør vi å holde fram korset i dag?
Er vi en Peter? En som fornekter vårt kjennskap til Jesus Kristus den dagen vi frykter at det kan koste oss friheten?
Eller en av de andre disiplene? En som flykter fra Jesus Kristus den dagen vi frykter at det kan koste oss friheten?

Jesus turte for vår skyld.
Han holdt ut smertene for vår skyld.
Han forsonte oss med Gud.
Tar du imot hans gave til deg?
Forsoningens gave?
Prisen er betalt,
men en dag kan det koste deg i forhold til mennesker.

Jesus døde for din skyld.
Ta imot Guds tilgivelse for dine synder.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…