Gå til hovedinnhold

Han så og trodde

Morgen (av Håvard Rem)
Eterisk sollys i en jødisk morgen,
med roen etter høytiden om våren,

med ro og morgensollys gjennom haven,
og vaktene ved stenen foran graven:

en hule som er hugget inn i sten,
og aldri har vært grav for noens ben,

men noen tok hans kropp og la den der,
og la den der i rene, lette klær

av lin, med duft av myrra og aloe,
med stive, røde merker etter blodet

fra sår i side, håndflater og føtter.
Et stille ansikt, øyelokk som gløtter,

og ansiktstrekk som gradvis blir bevisste
mens marken utenfor tar til å riste

og skjelve under engelen som slår ned
i haven, som et lyn, og hvit som sne.

Og stirrende slås vaktene med skrekk,
så ruller englen stenen vekk.

Og ansiktet i åpningen er vendt
mot sol og ild i luftens element.

II
I luftens friske blålighet er skjær
av morgensol i dugg på citrustrær.

En kvinne kommer gående med lette
og unge, friske steg igjennom dette,

igjennom haven, men hun stanser brått
ved åpningen der stenen hadde stått,

hun stanser lamslått, og hun lener pannen
mot bergveggen, og kvinnen ser i sanden

ved føttene at sanden former bjeller
med støvlag rundt – av tårene hun feller

fra vakre øyne, over våte kinn.
Hun bøyer seg mot graven, og ser inn,

hun vet at det hun kom hit for å finne
er bort, den er tom, hun ser, og inne

i graven ser hun hvite engler skinne,
de sier: hvorfor gråter du, kvinne?


La oss reise oss og synge dagens høytidsvers på nummer 193, Han er oppstanden, store bud.



Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes  i det 20. kapittel:

Joh. 20, 1 – 10    

Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.


«Han så og trodde.»

Maria Magdalena så og løp til disiplene og fortalte at noen hadde tatt Jesus bort fra graven.
Peter så linklærne som lå der og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet, det lå sammenrullet på et sted for seg selv.

De så den åpne, tomme grav med linklærne som noen dager tidligere var svøpt rundt liket.

De så en tom grav.
Jesus er borte.

Johannes forteller at han så og trodde.
Andpusten etter løpeturen gjennom byen står Johannes der og ser inn i den mørke, tomme graven.
Der ser han to tøybylter, linklærne og hodekledet, ja hodekledet var til og med pent sammenrullet og lå for seg selv.

Maria hadde ment at noen hadde fjernet Jesus i løpet av natten, men ingen gravrøver ville vel la klærne som den døde var svøpt i ligge igjen i graven?
Ingen røver ville ta seg tid til å brette hodekledet pent sammen!

Johannes ser og forstår.
Jesus har fortalt dem det, igjen og igjen og igjen, ja tre ganger hadde han talt til dem om sin død og oppstandelse, uten at de hadde trodd på ham.

Johannes så og trodde.
Jesus er oppstanden!

Hva ser du?

Jeg tror Johannes også så noe mer, i det han ser på tøybyltene i den tomme graven.
Bare få dager tidligere hadde Johannes sett Jesus binde et linklede rundt seg og begynne å vaske disiplenes føtter. Ja, han hadde vasket alles føtter, selv om Peter hadde protestert.
Johannes husker at Jesus sa at de ville forstå det han gjorde siden. Der hadde Jesus tatt på seg en tjeners oppgave og bøyd seg ned og vasket føttene deres.

Johannes så og trodde.
Jesus var Herrens lidende tjener.

Han som tjente sine disipler måtte lide og dø.
Slik hadde profeten Jesaja profetert om Herrens lidende tjener.
Johannes hadde fått vite at Jesus hadde gått døden i møte stille og rolig, som et lyteløst offerlam. Taus lot han det skje og Johannes hadde sett ham dø på korset, lik et lam som føres til slaktebenken.
Påskelammet befridde israelittene fra egypternes åk.

Linklær kledde øverstepresten seg i på den store forsoningsdagen, for så å bære fram det store sonoffer. Da bar man fram offer for folkets synder og folkets misgjerninger ble symbolsk lagt på en bukk som så ble drevet ut i ørkenen til de onde maktene.
Menneskenes skyld overfor Gud ble tatt bort.

Johannes så linklærne i graven og forsto – Jesus trengte dem ikke lenger, han hadde utført sin siste tjeneste som tjener og øverstepresten Jesus hadde båret fram sonofferet for aller siste gang – presten selv, Jesus Kristus var offeret. Guds Sønn hadde gått i døden for dem, og tatt på seg deres synd og skyld, lik et sonofferlam.

Johannes så og trodde.
Jesus var ikke lenger i graven.
Jesus lever!

Jesus er vårt påskelam, som befrir oss fra synd og død.
Jesus har vunnet over mørke og død, han har seiret over djevelen og stod opp igjen.
Jesus lever!

Johannes så og trodde.
Ser du din Frelser, han som døde og stod opp for deg?
Tror du din Frelser, han som døde og stod opp for deg?

Graven er tom!
Jesus lever!

«Han er oppstanden. Halleluja!
Lov ham og pris ham! Halleluja!
Jesus vår Frelser, lenkene brøt.

Han har beseiret mørke og død.» (NoS 204,1)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.