Gå til hovedinnhold

Jesu gjenkomst

På 2. søndag i adventstiden er teksten hentet fra Johannesevangeliet og for mange er den godt kjent, ja så godt kjent at man vet hva som kommer i versene etter. La tekstavsnittet tale slik det er plukket ut. Det gir oss et perspektiv som står godt til dagen og adventstidens forventninger.

         Joh. 14, 1 – 4       

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»


«vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er»

Adventus Domini – Herrens komme. I dag handler det om at Jesus en dag vil komme tilbake.

Jeg har noen ganger det siste året pratet med konfirmantene om kirkegården og hvordan gravene er plassert.
De ser raskt at gravstøttene er plassert med teksten samme vei alle sammen, og at teksten vender mot øst. Vi prater også om at man gravlegges med hodet nærmest gravstøtten og altså «ser» mot øst.
Omtrent like raskt er det en eller annen som forteller at muslimenes graver vender mot Mekka.

Når jeg da spør hvorfor våre graver er vendt mot øst blir de gjerne litt flakkende i blikket. Det er ikke gitt at de har fått med seg at vi venter på Jesu gjenkomst og at han skal komme igjen i morgenrøden, i øst.

Våre forventninger om Jesu gjenkomst og plasseringen av den ifra øst er så sterk at selv våre graver er plassert i forhold til dette.
Allikevel tror jeg neppe noen av oss går og tenker på dette støtt, ja det er nok mulig at mange overhodet ikke vil si at de har en forventning om at Jesus skal komme tilbake.
Dagens tekster forteller oss at det kan vi med stor frimodighet ha.
Jesus selv forteller det til disiplene i sin avskjedstale.
I teksten fra Hebreerbrevet blir vi minnet om at Guds løfter står fast. Slik Abraham aldri mistet håpet om at Guds løfte til ham om at han skulle bli stamfar til en stor slekt, ja så stor at vi ikke kan telle den, slik skal vi holde fast på håpet om at Jesus kommer igjen.
Jesu lovet disiplene at han vil komme igjen, og det løftet vil han holde.

Adventstid er tid for å minne oss selv om det.

Salmeteksten vi hørte forteller oss om mennesker som venter på Herren og setter sin lit til ham.

Vår sjel venter på Herren;
          han er vår hjelp og vårt skjold.
         
 Vårt hjerte gleder seg i ham,
          vi setter vår lit til hans hellige navn.
         
La din miskunn være over oss, Herre!
          Det er deg vi venter på. (Salme 33,20-22)

Dagens tekster taler positivt om Jesu gjenkomst.
Dette er noe vi kan glede oss til!

Vi har all grunn til å vente, ja til og med til å lengte, etter Herren, etter Jesu gjenkomst i herlighet.
Den dagen han kommer skal være en stor dag, en gledens dag, hvor Guds rike kommer til oss for fullt.

Vi er kjent med at muslimer gjerne bruker uttrykket «hvis Gud vil» (inshallah) når de sier de skal gjøre noe i framtiden. Det henspiller på at det er ikke sikkert de lever så lenge at de kan gjøre det de sier.

Hør hva som står i Jakobs brev i det nye testamentet:
13 Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger» – 14 og så vet dere ikke engang hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare røyk, synlig en kort stund og så borte. 15 Dere skulle heller si: «Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre.» (Jak. 4,13-15)

Dette henspiller på det sammen.
Vi kjenner ikke dagen og timen, men en dag er vårt liv her på jorden slutt, ja en dag kommer Herren Jesus Kristus tilbake og da må vi forlate denne verden midt i det vi holder på med. Det vi har planlagt å gjøre neste time, neste dag, neste uke eller senere må vi la bli ugjort, for når Jesus kommer igjen for å hente oss til himmelen, til stedet med rommet som er gjort klart for oss, for å bli bildet i dagens tekst, da er det tid for oppbrudd. Der og da. På en gang.

Når Jesus kommer igjen i herlighet for å hente oss, da blir vi med.
Det forutsetter at vi er forberedt, at vi lever i forventninger om at han skal komme tilbake.
Det forutsetter at vi er beredt til å forlate livet her i verden når det enn måtte være, til fordel for et liv i himmelen hos Gud i all evighet.

Dagens prekentekst slutter med: «dit jeg går, vet dere veien.»
Jesus forutsetter at vi kjenner veien som leder oss dit han nå går.

Hvis vi ikke tar det umiddelbart er vi i godt selskap. Disippelen Tomas spurte Jesus om det, i verset rett etter vår tekst, så spør han hvordan vi kan vite det, når vi ikke en gang vet hvor Jesus går hen.
Jesu svar er et av de syv «Jeg-er-utsagnene» i Johannesevangeliet:
«Jeg er veien, sannheten og livet.»

«Jeg er» Jahve – det er Gud selv som taler, ja Jesus er Gud.
Når han så videre peker på at han er «veien, sannheten og livet», peker han på at det er bare en måte for oss å kjenne veien til det stedet han nå går og det er ved å holde oss til ham.

Jesus selv er den veien vi må kjenne.
Det er jo egentlig ikke så rart, for han har jo sagt at han vil komme for å hente oss til seg. Det betyr at vi må se ham, vi må kjenne ham, slik at vi skjønner at det er han som kommer.

Alt vi behøver å gjøre for å kjenne veien til himmelen, til Gud er å holde fast på Jesus, å kjenne ham.

Adventstiden er tid for å minne oss om dette, og for å virkelig kjenne Jesus så må vi kjenne han som kom til verden, som et lite barn i Betlehem.
Vi må også kjenne han som kommer til oss her og nå, i dag og alle dager, mens vi er på jorda.
Da vil vi også kjenne han som kommer til oss fra himmelen for å hente oss hjem til Gud, for å ta oss med til det sted der han har gjort i stand et rom for oss.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…