Gå til hovedinnhold

Gled dere!

Vi nærmer oss jul, det under ei uke igjen til julaften.
Vi er i innspurten når det gjelder forberedelsene til jul.
Jeg håper vi er i gang med de aller viktigste forberedelsene alle sammen.

Det er de forberedelsen vi holder på med her og nå. Vi forbereder oss på han som skal komme.
Vi hørte det sitert fra Jesaja (fra dagens lesetekst i Rom. 15,8-13):
«Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.» (Rom. 8,12)

Ham er det vi forbereder oss til å ta imot igjen.
Derfor blir vi oppfordret til å glede oss:
«Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk.» (Rom. 8,10)

og til å lovprise Gud:
«Lovsyng Herren, alle folk,
           pris ham, alle folkeslag.» (Rom. 8,11)

Den første som lovpriste Gud for at hans Sønn skulle bli født var hans mor, Maria.
Hun gledet seg over den oppgaven hun fikk av Gud, å bære fram Guds Sønn.

Jeg tror hun hadde mange forskjellige følelser under svangerskapet, men framfor alt tror jeg hun hadde store forventninger til det som skulle skje og til barnet hun skulle føde.
Forventninger i forhold til hvem han skulle være, hvordan han ville være som barn. Guds Sønn måtte da være annerledes enn andre barn, eller?
Hun hadde også forventninger til Gud, som hadde valgt henne til føde sitt barn.
Forventninger om at Gud skulle holde sin hånd over henne og beskytte henne og barnet.

Hvilke forventninger har vi til barnet som ble født for over 2000 år siden?
Det lille uskyldige barnet, som ble lagt i en krybbe, fordi foreldrene ikke fikk plass i et herberge, med senger, hvilke forventninger har vi til ham?
Det lille barnet, som var Guds Sønn og vokste opp til en mann som forkynte Guds ord og talte med en autoritet som ingen annen – fordi han selv var Gud, hvilke forventninger har vi til ham?

Maria forventet nok at barnet skulle være snillere enn andre barn, siden det var Gud selv.
Hun ble helt i fra seg når han 12 år gammel ble igjen i tempelet i Jerusalem, da foreldrene reiste hjem igjen. De trodde han var sammen med noen av slektningene i følget og begynte først å lete etter ham etter noen dager. Maria skjente på ham når de fant ham i teltet, men Jesus så på henne og forklarte at de burde da skjønne at han bare var i sin Fars hus.

Maria fikk en sønn som alle andre, en sønn som ga sin mor både gleder og sorger.

Maria forventet nok at Gud skulle være med både henne og barnet og gi dem et langt liv.
Når Jesus var drøyt 30 år gammel stod hun sørgende ved korset der han hang døende, etter å ha blitt anklaget og dømt for gudsbespottelse.
Maria gråt over å miste sin sønn.

Denne sorgen skulle så igjen vendes til glede. Maria opplevde at hennes sønn stod opp igjen fra de døde. Plutselig skjedde overnaturlige ting, nå kunne både hun og andre se at Jesus ikke var en vanlig mann, han var Gud, og hans død var en kjærlighetshandling for deg og meg, akkurat som hans komme til verden var det.

Gud elsker oss så høyt at han sendte sin egen sønn til verden, født av den unge Maria, og så døde han på et kors for at Maria, du, jeg og alle andre mennesker skal kunne få tilgivelse og evig liv.

Derfor kan du og jeg glede oss over å skulle feire jul igjen, å skulle feire at Gud ble menneske, født i en stall.
Derfor kan du og jeg lovprise Gud for hans storhet og kjærlighet til oss.


Jeg vil avslutte med Marias lovprisning.
I dag kan det være vår lovprisning til Gud for alt han har gjort og gjør for oss.

         (Luk. 1,46-55)       
          «Min sjel opphøyer Herren,
         
    og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
         
    For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
          Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
         
    for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; hellig er hans navn.
         
    Fra slekt til slekt varer hans miskunn
          over dem som frykter ham.
         
    Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
         
    Han støtte herskere ned fra tronen
          og løftet opp de lave.
         
    Han mettet de sultne med gode gaver,
          men sendte de rike tomhendte fra seg.
         
    Han tok seg av Israel, sin tjener,
          og husket på sin miskunn
         
    slik han lovet våre fedre,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.»


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…