Gå til hovedinnhold

Med bønnen gjennom livet

Vi har hørt hvordan Salomo ba om et lydhørt hjerte og visdom til å lede folket når Gud sa at han kunne be om hva han ville.
Vi har hørt hvordan Paulus ba i brevet til menigheten i Efesos, om at Gud måtte gi styrke for det indre menneske så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, varig og evig.
To bønner som ser langt framover gjennom hele livet og inn til evigheten hos Gud, i Guds rike.
Når skal vi høre en tredje bønn, den Jesus selv lærte disiplene:

Det hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 6. kapittel:

Matt. 6, 7 – 13

Jesus sa: Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.   
    Slik skal dere da be:
          Vår Far i himmelen!
          La navnet ditt helliges.
          La riket ditt komme.
          La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
         Gi oss i dag vårt daglige brød,
         og tilgi oss vår skyld,
          slik også vi tilgir våre skyldnere.
         Og la oss ikke komme i fristelse,
          men frels oss fra det onde.
          For riket er ditt og makten og æren i evighet.
          Amen.


Bønn er et uttrykk for tro, samtidig som bønnen, den private bønnen, oftest foregår i det skjulte, i vårt eget lukkede rom. Vi kan ikke nødvendigvis se på andre om de ber og hvor mye de ber.
Det er fullt mulig å be daglig gjennom et langt liv uten at noen vet om det. En slik usynlig tro får vi innimellom se.

Når jeg for mange år siden var i begravelsen til min pappas tante, tante Anna, som også hadde oppdratt pappa, fortalte presten at hun ba for oss alle hver dag. Jeg var på det tidspunktet godt i gang med prestestudiene, men ante ingenting om tante Annas daglige bønn.
Gjennom et langt liv hadde hun henvendt seg til Gud hver dag, men ikke fortalt det til alle og enhver. Bygdas prest hadde fått innsikt i hennes innerste rom og kunne fortelle oss om det. Det var sterkt og godt å få vite.

Det er fullt mulig for dere konfirmanter å leve et liv i tro og bønn uten at noen ser det.
Mønsterbønnen har dere lært, dere kan dere Fader vår. Ta vare på den gjennom livet.
Den gir deg en viktig nøkkel til bønnen, til samværet med Gud, og kan være med og styrke din tro gjennom et langt liv.

Jesus var smart når han satte sammen en bønn til oss.
Først ber vi tre bønner knyttet til Gud og så fire bønner knyttet til oss.

Bønnen starter med en bønn om at Guds navn må bli æret. Guds navn er hellig, det kjenner vi allerede fra når Moses fikk kunnskap om Guds navn i forbindelse med at Gud åpenbarte seg for ham i en brennende busk. Allerede her ser vi også hva Guds hellighet og helligelsen av Guds navn er knyttet til. Helligelsen av Gud blir virkelig når Gud trer fram og griper inn. Altså, der Gud blir synlig og der Gud handler der blir også Gud og Guds navn helliget, der helliges Guds navn.
Den andre bønnen er om at Guds rike må komme. Det skal skje i all sin fylde når Jesus kommer tilbake, men allerede her og nå kan vi skimte Guds rike, når vi kommer sammen, når vi møtes i Guds navn, da er Guds rike tilstede.

Gud selv lar det skje, Gud selv er den som virker både at hans navn helliges og at hans rike kommer, men han gjør det ofte gjennom oss. «Hvor to eller tre er samlet» er Gud. Når vi kommer sammen til gudstjeneste er Gud til stede, her helliges han og her er hans rike til stede.

Den tredje bønnen er om at Guds vilje må skje, som i himmelen så også på jorden.
I himmelen skjer alltid Guds vilje, i ett og alt, der blir Guds navn æret og hans rike rår. Også denne tredje bønnen er en bønn om at Gud selv skal gjøre seg selv synlig her hos oss, her gjennom å la sin vilje råde på jorden også.

Etter disse tre bønnene om Gud, kommer tre bønner med fokus på oss og vårt liv, vår hverdag.
Først en bønn om vårt aller mest grunnleggende behov, mat for dagen, ja mat i vid forstand, som også gjelder vårt behov for klær og hus og liknende. Hver dag kan du altså henvende deg til Gud og be om at han må tenke på og forsyne deg med alt det du trenger. Som skaper står Gud bak alt og er faktisk den som forsyner oss med alt, selv om vi kjøper mat og klær på butikken for penger som kommer inn på vår konto hver måned etter at vi har jobbet for å få dem. For oss i Norge i dag, er denne bønnen en god påminnelse om at alle de godene vi har til daglig kommer fra vår Skaper, Gud, og er en del av hans gode omsorg for oss.

Den neste bønnen er en bønn om tilgivelse. Vi har sett på syndefallsfortellingen i Bibelen i konfirmanttiden og konstatert at vi faktisk er slik som Adam og Eva var. Vi gjør gale ting og vi trenger tilgivelse, både fra mennesker og fra Gud. Ja, vi kan også være nødt til å tilgi mennesker når de har gjort noe mot oss, kanskje sagt noe som har såret oss.
Tilgivelsen trenger vi hjelp til Gud for å klare å gi og hans tilgivelse får vi bare når vi innrømmer at vi faktisk har gjort noe galt. Det gjør du hver gang du ber den enkle bønnen Jesus lærte disiplene og dere konfirmanter har lært nå.

De to siste bønnene er knyttet til det å bli bevart fra det onde. Først en bønn om å ikke komme i fristelse, altså en bønn til Gud om at han rett og slett skal la oss slippe å komme i slike situasjoner i vårt liv der vi blir fristet til å gjøre ondt, altså det som er ondt ut fra en etisk vurdering, ting som moralsk bedømt er ondt. Til slutt en bønn om å bli frelst fra nettopp dette onde, bli hjulpet til å ikke ta velge det onde.

Bønnen avsluttes med en lovprisning til Gud, alt tilhører ham, riket, makten og æren.

Ta med dere den bønnen Jesus lærte oss, den som nå begynner med Vår Far, og bruk den gjennom livet. Slik kan du gå med bønn gjennom livet og det vil knytte deg til Gud og styrke ditt forhold til Gud.

Slik kan du synliggjøre din tro i hverdagen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…