Prekenblogg

Morgen (av Håvard Rem) Eterisk sollys i en jødisk morgen, med roen etter høytiden om våren, med ro og morgensollys gjennom haven, og vaktene ved stenen foran graven: en hule som er hugget inn i sten, og aldri har vært grav for noens ben, men noen tok hans kropp og la den der, og la den der i rene, lette klær av lin, med duft av myrra og aloe, med stive, røde merker etter blodet fra sår i side, håndflater og føtter. Et stille ansikt, øyelokk som gløtter, og ansiktstrekk som gradvis blir bevisste mens marken utenfor tar til å riste og skjelve under engelen som slår ned i haven, som et lyn, og hvit som sne. Og stirrende slås vaktene med skrekk, så ruller englen stenen vekk. Og ansiktet i åpningen er vendt mot sol og ild i luftens element. II I luftens friske blålighet er skjær av morgensol i dugg på citrustrær. En kvinne kommer gående med lette og unge, friske steg igjennom dette, igjennom haven, men hun stanse...

Dagens lesning er lidelseshistorien i Markus-evangeliet, Mark. 14,26-15,37. Alene. Jesus var helt alene. Ingen var med ham, han måtte utstå korsets smerte helt alene. Når Gud skulle forsone verden med seg selv måtte han gjøre det alene. Ikke noe menneske kan smykke seg med å ha noen fortjeneste for det som skjedde. Gud måtte gjøre det helt alene. Ingen kunne gå lidelsens vei sammen med Jesus. Ingen kunne korsfestes i stedet for Jesus. Nei, det var Jesus som gikk lidelsens vei i stedet for deg og meg. Det var Jesus som døde på korset i stedet for deg og meg. Forrådt av en av sine nærmeste, en av de tolv utvalgte disiplene. Jesus hadde selv plukket han ut til å være en av innvidde, en av de som fikk komme ham aller nærmest. Jesus hadde vist ham tillit. Gruppen hadde vist ham tillit, ved å gi han oppgaven å passe på deres penger. Judas var akseptert. Han var vist tillit. Han var en av de utvalgte. Allikevel valgte han å forråde sin Mester...

Dagens evangelietekst er fra Joh. 13,1–17: Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste. De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føtte...

Joh. 6, 24 – 36 Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»     Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min F...