Gå til hovedinnhold

Menneskesønn eller lidende tjener

Vi har kommet til Åpenbaringstidens siste søndag, og akkurat som tidligere søndager i denne tiden skal vi i dag få se mer av hvem Jesus er og hva som er hans oppgave.
Vi har hørt om Herrens lidende tjener fra profeten Jesaja og om mellommannen som ga seg selv som løsepenge i Paulus’ brev til Timoteus.
Nå skal vi få høre Jesus selv tale om seg og sitt store oppdrag, sin oppgave i verden.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 18. kapittel:

Luk. 18, 31 – 34

Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.» Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.

Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt ord er sannhet. Amen.

I dag presenterer Jesus seg selv som Menneskesønnen. For oss kan dette navnet virke helt uforståelig. For de som levde på Jesu tid var det helt annerledes. De hadde forestillinger om hvem Menneskesønnen var, klare forestillinger. Samtidig er det tydelig at Jesus fylte begrepet med sitt innhold.

Jødene har sine forestillinger om Menneskesønnen fra det gamle testamentet, fra Dan. 7,13f:
Jeg så i mine nattsyner, og se!
– med himmelens skyer
kom en som var lik en menneskesønn.
Han gikk bort mot den som var gammel av dager
og ble ført fram for ham.
Han fikk herskermakt, ære og rike
så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham.
Hans herskermakt er en evig makt
som ikke skal forgå.
Hans rike går aldri til grunne.

Menneskesønnen fikk herskermakt, ære og rike.
Dette var de særlige forventningene folk på Jesu tid hadde til Menneskesønnen, han skulle være en som hadde makt, ære og et rike. De ventet en som skulle ta over makten i landet og som skulle bli hyllet av folket. Vi ser tendenser til dette i fortellingen om hvordan Jesus blir hyllet når han rir inn i Jerusalem like før påske.

Jesus selv la litt andre ting i begrepet. Det ser vi ikke minst hvis vi ser hvordan han bruker tittelen i evangeliene. Først og fremst er det bare Jesus som bruker denne tittelen og han gjør det en god del ganger.
Han bruker den om seg selv som en frelsesskikkelse som skal komme i de siste tider og holde dom.
Han bruker den om seg selv som en som skal forkastes, lide og dø.
Til slutt bruker Jesus den også om sitt liv og gjerning på jorden.

Dette peker i helt andre retninger enn de forventningene folk flest hadde til Menneskesønnen.
På bakgrunn av det er det ikke rart at disiplene sliter med å forstå det Jesus sier om sin egen lidelse og død. I vår tekst er det jo nettopp det motivet han knytter tett opp mot Menneskesønnen i det han viser til at profetenes ord om at han må lide og dø skal gå i oppfyllelse.

Jesus taler om det som profeten Jesaja profeterte om flere hundre år tidligere og som vi hørte lest i dag, om Herrens lidende tjener. Hadde vi fortsatt og lest videre utover i kapittel 53 hos Jesaja, så hadde det blitt enda mer utbrodert hvordan han skal lide og dø.
I det vi hørte ble det sagt at han skal ha framgang og opphøyes, samtidig som det også ble sagt at han skulle være så ødelagt at han ikke lignet på en mann.
Jesaja holder sammen bildet av den som skal opphøyes som en konge og Guds lidende tjener.
Jesaja gjør det samme som Jesus gjør, når han holder sammen tittelen Menneskesønnen og begrepet Herrens lidende tjener.

I dette bygges også en bro mellom Jesu fødsel og død, en bro mellom Åpenbaringstid og Fastetid, en bro mellom den opphøyde, Guds Sønn og Herrens lidende tjener.

Jesus peker i dag framover på sin endelige gjerning på jorden.
Jesus, Guds Sønn, har kommet til verden for å utføre en oppgave som er større enn hans forkynnelse og større enn at han helbredet mennesker, en oppgave som er livsnødvendig for deg og meg – den oppgaven er det som nå ligger foran ham i nær framtid.
Jesus vet det og han vil forberede sine disipler på det som skal skje.

Jesus sa:
«Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.»

Jesus har talt om sin egen død og oppstandelse to ganger tidligere. Når han nå gjør det igjen så forandrer han litt på det han sier. Denne tredje og siste gangen taler han om at han skal overgis til hedningene.

Første gangen sa han det slik:
 «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» (Luk. 9,22)
Altså at han skulle bli forkastet av «de eldste, overprestene og de skriftlærde» - det er rett og slett den jødiske religiøse eliten han nevner der.

Den andre gangen sa han:
«Hør nøye etter hva jeg nå sier: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.» (Luk. 9,44)
Der taler han om «mennesker», uten nærmere å definere hvem disse menneskene er.

Nå er det altså hedningene som nevnes. Dette kan virke tilfeldig og merkelig. I virkeligheten stemmer det helt og holdent med det som skjer i løpet av Jesu siste timer i live.

Jesus ble forkastet av jødene, det var de som arresterte ham og dømte ham for blasfemi, for å ha sagt at han var Guds Sønn.
Jesus ble overgitt i menneskers hender, både jøder og romere, fra nær og fjern var involvert i det at han ble pisket, hånet og korsfestet.
Jesus ble overgitt til hedningene, lik romerne, det var bare de som kunne dømme til døden og iverksette en dødsdom.
Overprestene og de skriftlærde var nødt til å sende Jesus til landshøvdingen Pilatus for å få dommen ratifisert og effektuert.

Jesus bruker altså helt bevisst disse tre ulike anledningene til å fortelle om sin lidelse og død og hvem som var ansvarlig for den. Det er ikke noe tilfeldig med hvem han nevner, men helt bevisst peker han ut alle de som må ulik måte har en rolle i forbindelse med hans arrestasjon, domfellelse, hån, spott og korsfestelse.

Jesus måtte dø for vår skyld, lidelsen og smerten i forkant var en del av det. Med oppstandelsen fulgte makten, æren og riket.

Jesus var Menneskesønnen som fikk makt ære og rike, gjennom å være Herrens lidende tjener som døde for din og min skyld.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.