Gå til hovedinnhold

Ordets mulighet for vekst

Siden jeg i dag har hatt familiegudstjenester med utdeling av nytestamenter til 11-åringer valgte jeg i dag å bruke fortellerteksten i Luk. 8,4-15:    

Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
    «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
    Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal
           se, men ikke se,
           og høre, men ikke forstå.
Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.


Jeg var på sykehjemmet her om dagen og leste liknelsen om såkornet som vi nettopp hørte.
Da spurte jeg om noen hadde drevet og sådd korn. Jo, det var det en mann som hadde. Så spurte jeg videre om hvor mye det pleide å bli når det vokste opp. 35 ganger det som var sådd sa han.
I lignelsen ble det 100 ganger!

Det er nesten tre ganger så mye som den eldre mannen regnet med på jordene sine, i Norge i dag.
Jeg vil tro at på Jesu tid var avkastningen som såmannen i liknelsen fikk nærmere ti ganger det en bonde den gangen kunne regne med å få.

Når vi da får høre at såkornet er Guds ord, ja nettopp det ordet vi finner i Bibelen, da skjønner vi at her er det store, svært store muligheter som ligger i dette ordet.

Guds ord kan gi mer igjen et vanlig såkorn, det har rett og slett enorme muligheter for vekst i seg.
Det betyr at det er all grunn til å så det ut, og gjøre det i rikelig mål.
Nettopp derfor er dere som blir 11 år i år invitert til gudstjenesten i dag for å få hvert dere nytestamente. Det inneholder de fire evangeliene, Paulus’ brever og en del andre bøker – totalt 27 bøker er samlet i denne ene boka, som jeg har her.

Så hørte vi at ikke alt såkornet havnet i god jord og ble til mye mer.
En del havnet på veien, noe på steingrunn og noe blant tornebusker.
Det på veien ble spist opp av fuglene.
Det på steingrunn visnet straks det begynte å spire, for det var ikke nok vann der.
Det som havnet blant tornebuskene ble rett og slett kvalt av tornebuskene, som tok all næringen fra kornet.

Jesus forklarer liknelsen for oss:
Det kornet som havnet på veien, det er å likne med de som hører Guds ord, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra dem.
Det som havnet på steingrunn er å likne med de mennesker som tar i mot Guds ord med glede når de hører det, men så fort de blir satt på prøve, så fort det skjer noe som kan rokke ved deres tro, ved det de har hørt, så sier de at Guds ord kan vi ikke stole på.
Det som falt blant tornebusker er å likne med de menneskene som hører Guds ord, og tar imot det og lar det vokse i dem, men så på veien gjennom livet er det så mye annet som dukker opp – bekymringer, rikdom og nytelser – ting som gjør at Guds ord blir kvalt i dem, det blir rett og slett borte på grunn av alt som skjer i livet, både gode og mindre gode ting.


Jesus forteller oss rett og slett at det er mange ting i våre liv som kan gjøre at Guds ord ikke får slå rot og vokse opp og bli til 100 foll i oss.

«Den som har ører å høre med, hør!», ropte Jesus når han hadde fortalt lignelsen ferdig.

Han oppfordrer deg og meg til å bruke ørene våre.
Ikke bare til å la det vi hører gå inn det ene og så forsvinne rett ut gjennom det andre, nei, vi skal bruke begge ørene.
La det du hører av Guds ord gå inn i stereo, gjennom begge ørene samtidig, slik at det ikke forsvinner ut igjen, men blir i deg.

Når Maria, Jesu mor, hørte hva gjeterne hadde å fortelle når de kom til stallen, så tok hun vare på alt står det og «grunnet på det i sitt hjerte».
Hun gjemte det rett og slett i sitt hjerte, ikke slik at det ble borte, men slik at hun kunne ta det fram og tenke over det innimellom.

Den som gjør sånn med Guds ord, altså putter det inn i hjertet sitt og tenker over det og lar det få betydning i livet, det mennesket gir Guds ord gode vekstvilkår og hos det mennesket vil Guds ord vokse seg stort og sterkt.

Nå skal dere få et ord fra Gud, et eller flere vers fra bibelen. De blir delt ut nå ….

Ta vare på dette ordet i ditt hjerte og la det vokse der.

Hvorfor er det så viktig da?
Hvorfor skal Guds ord vokse i oss?

Det gjeterne fortalte Maria, når Jesus var nyfødt, var at hennes sønn var Frelseren, Messias – Guds egen Sønn. Derfor er det viktig for oss å ta vare på Guds ord.
Gud vil gi oss del i sitt rike, han vil gi tilgi oss når vi gjør noe galt og han vil gi oss evig liv i himmelen.

Det ordet er det vi kan lese mer om i Bibelen.
Det ordet er det viktig at vi tar vare på og lar vokse i oss.
Det ordet er det viktig at også vi er med og sår ut i verden i dag.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…