Gå til hovedinnhold

Hvem er Gud?

«for oss er det én Gud, vår Far.
Alt er fra ham, og til ham er vi skapt.
Og det er én Herre, Jesus Kristus.
Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.» (1.Kor. 8,6)

Én Gud – vår Far
slik beskriver Paulus hvordan det er for ham og for hans tilhørere.

Er det slik for oss?
Er det én Gud, Faderen, han som vi kan henvende oss til i bønn med Jesu ord: «Vår Far, i himmelen …».

Hvem er Gud for deg?
Kan du kalle ham Far?
I dag skal vi få se mer av hvem Gud er, gjennom hans sønn, Jesus Kristus. Bli med!
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
         
          Av hans fylde har vi alle fått,
          nåde over nåde.
         
          For loven ble gitt ved Moses,
          nåden og sannheten kom ved Jesus    Kristus.
         
          Ingen har noen gang sett Gud,
          men den enbårne, som er Gud,
          og som er i Fars favn,
          han har vist oss hvem han er. (Joh. 1,15-18)

Dagens tekst forteller flere ting om Gud og Jesus.

Først blir vi minnet om at Jesus var før Døperen Johannes – hvilket, siden Døperen begynte å forkynne før Jesus og var et halvt år eldre enn Jesus, må bety at Jesus var til før han ble født inn i verden av Maria.
Det er sagt allerede i starten av den tekstsammenhengen som vi har lest slutten av i dag.
Johannesevangeliet begynner slik:
«I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.» (Joh. 1,1)
         
Ordet er Ordet med stor O og brukes om Jesus.
Jesus er fra evighet av, han var til før skapelsen – bare Gud var til før skapelsen – altså er Jesus Gud.

Det betyr også at Gud er både Faderen og Sønnen.

Vi får i teksten videre vite at vi har fått av «hans fylde», «nåde over nåde».
Det forteller oss at Jesus, ja Gud, gir oss noe. Jesus har en herlighet som han har fått av sin Far (Joh. 1,14) og det gjør at han er «full av nåde og sannhet».
Det er denne fylden vi har fått, vi som hører til i menigheten, vi som er døpt.
Gud er giveren og vi er mottakeren.
Husk at du som mottaker aldri har glede av noe du har fått og tatt i mot før du faktisk tar det i bruk.

Det er Jesus som er full av nåde og sannhet, og når han gir oss dette, gjør han oss til ett med seg. Ta imot denne gaven og gjør den til din. I dåpen ble du, akkurat som dagens dåpsbarn, tegnet med korsets tegn for å vise at du hører Jesus til.
Livet i Kristus – det kristne livet – er basert på Guds nåde, på at Gud gir oss alt gratis.
Gud er giveren som ikke forventer noe tilbake – han gir nåde over nåde.

Gud ga oss også loven, gjennom Moses, på steintavlene ved Sinaifjellet.
Loven er altså gitt oss av Gud. Det Gud gir oss gir han oss fordi han elsker oss.
Loven vitner egentlig om Jesus, nettopp fordi den får oss til å se hvor mye vi trenger Jesus, ja Gud.

Gjennom Jesus kom nåden og sannheten.
Jesus sier lengre ut i Johannesevangeliet at han er sannheten. Når sannheten da kommer med Jesus så er det altså en av Guds egenskaper som blir åpenbart gjennom Jesus.
Sannheten forteller oss at vi ikke makter å oppfylle loven på egen hånd, at vi ikke klarer å gjøre bare godt hver eneste dag, hele tiden.

Nåden gir oss mulighet til å komme til Gud allikevel, slik vi er, med våre feil og mangler, med hele vårt liv, uten å skjule noe – vi kan vise Gud sannheten om våre liv og han vil fortsatt ta i mot oss og gi oss nåde over nåde.

Jesus har vist oss hvem Gud er.

Jesus var før Døperen, ja før skapelsen = han er Gud.
Gud er både Faderen og Sønnen.
Gud er giveren, som gir av sitt til deg og meg, og vi kan ta imot uten gratis.
Gud er loven.

Gud er nåden og sannheten.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…