Gå til hovedinnhold

Hvem er det lille barnet?

Vi har hørt fra profeten Jesaja (Jes. 53,6-9)som forteller om det som skjedde lenge etter at han selv levde, når Jesu liv her på jorden gikk mot slutten. Han måtte lide og dø for vår skyld.
Vi har hørt en av de eldste bekjennelsene fra Paulus’ brev til menigheten i Kolossæ (Kol, 1,15-20), om hvem Jesus er:
«Han er den usynlige Guds bilde,
          den førstefødte før alt det skapte.»
«Han er før alt,
          og i ham blir alt holdt sammen.»
«Han er hodet for kroppen, som er kirken.
          Han er opphavet,
          den førstefødte fra de døde,
          så han i ett og alt kan være den fremste.»

Guds bilde, den førstefødte, hodet og opphavet.
Bildene som beskriver hvem Jesus er er mange og vi skal høre enda noen, i det at Døperen Johannes peker på Jesus og forteller hvem han ser.


Joh. 1,29-34

Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og Døperen Johannes sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»


Døperen er opptatt av å fortelle andre hvem Jesus er. Vi kan lære av ham. Det er en viktig side ved åpenbaringstiden, for jo mer du og jeg ser av hvem Jesus er, jo mer har vi å fortelle andre om Jesus og hvem han er.
For å kunne gjøre det Døperen gjør må vi først se hvem Jesus er – du kan ikke fortelle om noe du selv ikke har sett!

Hvem er han da?
Han som ble født i en stall og lagt i en krybbe.
Han som ble hyllet av gjetere og vismenn allerede i stallen.
Hvem er han?

Døperen Johannes’ mor og Jesu mor kjente hverandre godt og var slektninger. Det var bare et halvt års forskjell i alder på de to, så mest sannsynlig kjente de hverandre fra oppveksten.
Når Døperen nå peker på Jesus og sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» forteller han både om seg selv og om Jesus.

Om seg selv forteller han at han ikke har sett og forstått hvem Jesus virkelig er tidligere – «jeg kjente ham ikke».
Nå forstår han at det er nettopp for å vitne om og bane vei for Jesus, sin fjerne slektning, som han selv har fått de oppgavene han har. For det er Jesus som er Guds Sønn, Guds lam. Det er Jesus som var før Johannes, selv om han var født inn i verden et halvt år etter Johannes.

Det er når Døperen ser dette at han virkelig ser og forstår hvem Jesus er, at Jesus er noe langt mer enn en vanlig alminnelig mann.

Jesus er Guds lam – dette er et bilde på Jesus som vi ikke møter mange steder i NT. Johannes er faktisk alene om det av evangelistene. Til gjengjeld utbroderer han det i sin andre bok, Johannes Åpenbaring. Samtidig er bildet ikke veldig vanskelig å forstå, når vi kjenner litt til historiene fra GT. Der møter vi både syndofferlammet og påskelammet. Begge gir gode innspill til hvem Jesus er, når vi ser hva han gjorde gjennom livet.
Jesus ble vårt endelige syndofferlam når han døde på korset. Etter det trenger vi ikke lengre å bære fram offergaver til Guds alter for å gjøre opp vår synd. Nå kan vi peke på han som er Guds lam, akkurat som Døperen Johannes gjorde, og si at han har tatt på seg min skyld, slik at jeg kan gå fri.

Jesus ble vårt påskelam når han døde på korset. Israelittene slaktet et lyteløst lam for hver familie den natten dødsengelen gikk gjennom Egypt og drepte alle førstefødte av hankjønn i alle hjem. Ved å smøre blodet på dørstolpen merket de sine hus, slik at dødsengelen gikk forbi uten å ta livet av noen der. Lammets blod reddet familiens førstefødte fra døden og familien fra sorg og savn.
Jesu blod reddet deg fra døden og åpnet døren til himmelen, til Gud for deg.

Jesus var før Døperen Johannes. Døperen poengterer at Jesus var før ham. Det samme sa evangelisten Johannes i prologen, helt i starten av sitt evangelium: «Han var i begynnelsen hos Gud.» (Joh. 1,2)
Jesus var allerede i begynnelsen, i starten av 1. Mosebok står det: «Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.» (1. Mos. 1,2f).
Johannes starter sitt evangelium med: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»
Gud skapte verden gjennom Ordet, ved å si hva som skulle skje og det Gud sa skjedde. Dette Ordet er Jesus, det forteller Johannes oss.
Dersom Jesus var hos Gud allerede i begynnelsen så betyr det at han var til før Døperen Johannes, selv om Døperen ble født inn i verden et halvt år før Jesus.

Jesus har et særlig forhold til Ånden, ja det er ikke rart, begge er de to av delene av den treenige Gud, forholdet er tett og nært.
Døperen hadde fått vite fra Gud at:
«Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd.»

Dette hadde han nå sett og det vitnet han om!
Ånden ble hos Jesus, det viser det tette og nære forholdet. I sin avskjedstale i kapittel 14-16 i Johannesevangeliet underviser Jesu om Ånden – han skal sende Ånden til disiplene og Ånden skal så i sin tur føre dem til den fulle sannheten.

Ånden utgjør også den store forskjellen mellom den dåp Døperen Johannes utførte og vår dåp til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår dåp er den dåp Jesus kunne døpe med og der er Ånden en gave til oss.

Døperen avslutter sitt vitnesbyrd i dagens tekst med å si at Jesus er Guds Sønn. Det er en oppsummering og en bekjennelse.
Her er vi ved kjernen i hele evangeliet til disippelen Johannes. Både han og Døperen ville vise deg og meg at Jesus virkelig er Guds Sønn.
Deres mål er at du og jeg skal se det som Døperen så – at Jesus virkelig er Guds Sønn.

Gjennom åpenbaringstiden vil tekstene vise mer og mer av hvem Jesus er og det er nødvendig for at vi skal se og forstå at han er Guds Sønn, Guds enbårne Sønn som kom til verden for vår skyld og døde på korset for at vi skal få evig liv.
Gjennom å selv lese fortellingene om Jesus i evangeliene kan hver enkelt av oss stadig bli påmint om Jesu liv, forkynnelse og gjerninger og slik se og forstå at han er Gud Sønn.

Jesus er noe langt mer enn et lite nydelig nyfødt barn i en krybbe i en stall i Betlehem.

Jesus er vår Frelser, og hans liv vitner om det.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…