Gå til hovedinnhold

Den Hellige Ånds kraft

Dagens preken (2. pinsedag i Setskog kirke) er en bearbeidet versjon av den jeg holdt på to konfirmasjonsgudstjenester i går. Som lesetekst ble Apg. 2,1-11 lest.

Vi har hørt fortellingen om hva som skjedde med disiplene pinsedag i Jerusalem. De hadde ventet, slik Jesus hadde sagt at de skulle, og så skjedde det. Ånden kom ned over dem, midt under ukefesten, festen for innhøstingen, skjer det. Disiplene begynte å tale på ulike språk, slik at alle som var i byen kunne forstå hva de sa. De forkynte, de fortalte om Jesus Kristus. I femti dager hadde de holdt seg unna folk. De hadde møtt den oppstandne Jesus Kristus og de hadde sett hvordan han ble tatt opp til himmelen for ti dager siden.
Nå fikk de endelig kraft, styrke, ja mot til å åpne munnen og tale, og som de talte! Flere tusen mennesker kom til tro på Jesus Kristus denne dagen i Jerusalem.

Fra å være elleve redde og usikre menn ble de på et blunk elleve veltalende og sterke menn. Ikke lenge etter viser det seg at de nå tåler å bli arrestert for sin tro, disse mennene som flyktet når Jesus ble arrestert natt til langfredag.

I dagens prekentekst skal vi tilbake til skjærtorsdag, til det siste måltidet Jesus hadde sammen med disiplene mens han fortsatt var i live.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 14. kapittel:
     Joh. 14, 15 – 21  

Jesus sier: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»

«Den allmektige Gud har gitt deg sin Hellig Ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet.»
Disse ordene er hentet fra dåpsliturgien.
Jeg sa det til Sander og Astrid Sofie når de var blitt døpt i dag, slik det ble sagt til deg da du ble døpt.

Du har fått den Hellige Ånd.
Du er Guds barn.
Du er en del av menigheten.

Du har altså den Hellige Ånd.
De færreste av oss har opplevd det å få den Hellige Ånd på samme måte som disiplene gjorde. I hvert fall hvis vi kun ser til de ytre tegnene, ildtunger og at de talte ulike språk. Det var også noe annet de fikk – kraft, styrke, visdom og mot. De elleve, som hadde vært redde og usikre og knapt tort å vise seg offentlig de siste ukene, stod nå opp og talte så folk trodde dem og valgte å bli døpt!
Selv om vi ikke opplever det, så tror jeg det er letter å kjenne seg igjen i muligheten til å få kraft, styrke, visdom og mot. Mange opplever at ved å legge fram ting i bønn for Gud så blir de styrket og får hjelp.

Kan du se for deg meg som en lite talefør ung dame?
Det var det jeg var når Gud kalte meg til å bli prest.
Allikevel var det noe som gjorde at jeg aldri var i tvil om at det var riktig. Jeg har mange ganger bedt om å få styrke, visdom og mot til å tale og til å gjøre de oppgavene som ligger foran meg. Alle dager som prest er ikke like hyggelige som dagen i dag, med festkledde dåpsgjester og to dåpsbarn i kirka. Hadde det ikke vært for den Hellige Ånd, så hadde ikke jeg vært her i dag. Det er helt klart han som bærer meg gjennom livet.

Dagens prekentekst har med flere sider ved Åndens virke.
Jesus kaller den Hellige Ånd for Talsmannen. Å være en Talsmann er å ha en oppgave som går to veier.
Ånden er Guds Talsmann overfor oss og han er vår Talsmann overfor Gud.

Du har den Hellige Ånd, du fikk han i gave i dåpen. Det betyr at du har Talsmannen.

Talsmannen taler Guds sak til oss, til våre hjerter, for at vi skal få hjelp til å tro. Når dere går ut herifra i dag er dere ikke overlatt til dere selv, Jesus har sendt sin Talsmann til deg og han skal fortsette å fortelle deg om Jesus og hjelpe deg til å tro at Jesus døde for din skyld.

Dette kan trøste alle som vil tro, men som opplever at tvilen stadig dukker opp.
Tvilen kamuflerer seg gjerne i spørsmål:
Er du god nok for Gud?
Hva kan du?
Hva vet du?
Hva har du å komme med?
Er du god nok for Gud?

Talsmannen, Den Hellige Ånd stiller deg et annet spørsmål:
Hva er det du trenger hjelp med?
Hva gjør det vanskelig å tro?
Dine svar på de spørsmålene vil han ta med seg til Gud og tale din sak overfor Gud.

Talsmannen taler også vår sak overfor Gud, slik kan Gud vite alt om oss. Gud får da vite hva du trenger hjelp til og hva som gjør det vanskelig for akkurat deg å tro. Talsmannen forteller Gud om akkurat deg, og han gjør det med kjærlighet og omsorg. Både Gud og Den Hellige Ånd, har det samme mål for deg – å gi deg det aller beste – billetten til himmelen. Derfor er de opptatt av at du skal fortsette å være Guds barn, å tro og leve i dåpens nåde.

 «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.», sa Jesus til sine disipler på skjærtorsdag.

Det Jesus sa til dem gjelder også deg.
Jesus kommer til deg og han nøyer seg ikke med det. Han har gitt deg Talsmannen, som kan være hos deg bestandig.

Husk:
Den Hellige Ånd er gitt deg i dåpen.
Den Hellige Ånd vil være din Talsmann og din veiviser gjennom livet.
Talsmannen vil alltid tale Guds ord til deg, ja, han vil hviske deg i øret at Gud finnes og at han elsker akkurat deg – slik du er, her og nå, og hver eneste dag.
Den Hellige Ånd vil fylle deg.

Du kan åpne ditt hjerte og fylle ditt liv med Guds Ånd.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…