Gå til hovedinnhold

Be, let og bank på

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 7. kapittel:

Matt. 7, 7 – 14

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
    Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.


Jeg liker dagens tekst, og har brukt noen av versene til andakter mange ganger, allikevel syns jeg dette var en vanskelig tekst å skulle preke over.
Teksten og virkeligheten er ikke alltid like lett å holde sammen og slik føler jeg det her.

La oss vende tilbake til leseteksten fra det gamle testamentet, fra Daniels bok. Der står det:
«det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet.» Dan. 9,18b

«i tillit til din store barmhjertighet»

Vi er først og fremst opptatt av oss selv og det som er oss nærmest, vår familie, det vi jobber med, våre interesser og så videre. I møte med denne teksten må vi flytte fokus – det handler ikke om hva vi er opptatt av – til tross for imperativene som kan lure oss til å tro det.
Det handler om hva Gud er opptatt av. Det ser vi i teksten fra Daniels bok – «i tillit til din store barmhjertighet» – her er Gud fokus, det er ikke på grunn av oss selv og vår fortreffelighet at vi kan komme fram for Gud, men på grunn av Gud selv og hans barmhjertighet, hans kjærlighet til oss.

«Den som gjør det gode, er av Gud.» hørte vi fra Johannes tredje brev (3. Joh. 1,11) og også det peker i samme retning.
Det gode vi gjør, har vi fra Gud, det er en gjenspeiling av Gud og hans kjærlighet.

Jesus peker på at når vi, som langt fra alltid er gode, men også har det onde i oss, gir våre barn gode gaver – da vil Gud gjøre det når vi ber ham.

Gud vil oss altså det gode, forteller Jesus i dag.
Hva er så det?
Husk fokuset er Gud og hans barmhjertighet, ikke oss og våre prioriteringer og mer eller mindre gode ønsker.

Kan vi stole på at Gud vil oss godt og gir oss etter det?
Ja, men det er ikke alltid det kommer til oss på den måten vi ønsker, og det er ikke alt i verden som er fra Gud.

Fokus må være på Gud, både når livet vårt er fylt av det gode og vakre og når alt er kaos, sorg og smerte. Verden er full av det vakre og gode og av det onde. Hver dag skjer små undre i verden.
Hver dag møter noen mennesker det onde, gjennom naturkatastrofer, vold, sykdom, død og annet.
Hver dag er Gud til stede i verden og går sammen med mennesker i glede og sorg.

I dag er det tid for å komme fram for Gud med våre rop om nåde. Vi kan stole på at Gud er der med sin barmhjertighet, nettopp fordi han er den ultimate forelder bare god tvers igjennom fylt av kjærlighet som han lengter etter å øse ut over deg.

«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.»

Oppfordringen gis av Jesus til oss i dag.
Vend deg til Gud, flytt ditt fokus til ham – se hvem han er og hva han gjør.

Det handler om å vende seg til Gud, midt i hverdagen, for Gud er kilden til vårt liv, til kjærlighet og håp.
I bønnen kan vi flytte fokus, fra alle våre gode ønsker – fra vårt hode, til hvem Gud er og hva han vil gi – til vårt hjerte.
«Å be er å lukke Jesus inn», sier Ole Hallesby i sin bok Fra bønnens verden.

Hør og ta imot det:
Å be er å lukke Jesus inn.

Det handler om å flytte fokus.
Hva er viktigst i livet?
Bønn er ikke å ønske seg alt mulig, men å lukke Jesus inn i ditt liv.
Det er det viktigste i ditt liv – at Jesus er en del av det, for han er Veien, Sannheten og Livet. Han åpner livet til himmelen for deg. Det er det påske og påsketiden minner oss om.

Be, så skal du få – for da kommer Jesus til deg.
Let, så skal du finne – for da kan du se Jesus hos deg.
Bank på, så skal det lukkes opp for deg – for da åpnes døren slik at Jesus kan komme inn til deg.

Å be er å slippe Jesus inn i ditt liv, i hele ditt liv, i din nød og din maktesløshet, i din fortvilelse over ikke å bli bønnhørt – slipp ham inn.
Å be er å åpne sitt hjerte for Jesus, slik at han kan fylle det med Guds kjærlighet, den kjærligheten som du bare må gi videre til andre, til alle du møter.
Med Jesus i ditt hjerte, med en åpen dør til Gud, kan du gjøre mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg, slik blir Jesus synlig i din hverdag.

Å be er altså ikke bare å lukke seg inne i sitt eget lønnkammer og sitte der alene sammen med Gud.
Å be er å åpne opp for verden, for å bære Guds kjærlighet ut i verden, slik at enda flere mennesker kan få del i hans kjærlighet, få del i Jesu gjerning på korset og få evig liv.

Det er først i himmelen, hos Gud at vi skal få se svaret på alle våre bønner, for det er først da vi vil se hele sammenhengen og forstå hvordan alt faktisk er.

I mellomtiden kan vi lukke Jesus inn i våre liv og gjøre mot andre det vi vil at de skal gjøre mot oss.


«den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.»

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…