Gå til hovedinnhold

Såmannssøndag - Guds rike har en iboende kraft

Denne prekenen holdt jeg sist søndag, 1. februar i Bjørkelangen kirke. Jeg velger å legge den ut her med innledning som er spesiell på grunn av at dette var min første arbeidsdag i jobben som sokneprest i Bjørkelangen og Setskog sokn i Aurskog-Høland kommune.

Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, ikke bare siden slutten av oktober når jeg ble tilsatt, og også siden lenge før jeg sendte inn søknaden i månedsskiftet august/september.
I dag er endelig dagen her, min første arbeidsdag som fast ansatt sokneprest i Bjørkelangen og Setskog sogn.
Takk for at dere ønsker meg som prest her.

Gleden over å skulle starte opp ble enda større når jeg oppdaga hvilken dag det er i dag, Såmannssøndag, og hvilke tekster det er.
Det er et privilegium å få lov til å bringe Guds ord ut og i dag er det nettopp det tekstene handler om, om Guds rike, dets kraft og at det må sås igjen og igjen.

Vi har hørt fra Paulus brev til romerne om at hver den som påkaller Guds navn blir frelst. Så inneholdt teksten mange spørsmål, spørsmål som hang sammen.
Poenget var at uten at noen forteller kan ingen komme til tro, og da vil heller ingen kunne påkalle Guds navn.
For troen kommer av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.
Vi skal høre to lignelser om Guds rike i dag.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus i det 4. kapittel:

         Mark. 4, 26 – 34  

Jesus sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden.  Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.» Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
    Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.

Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt ord er sannhet. Amen.

Sennepsfrøet er et bitte bitte bitte lite frø.
Ser du det mellom fingrene mine? (holde et sennepsfrø mellom fingrene).

Kan du tenke deg at dette lille frøet kan bli en stor plante?
Den ser virkelig ikke ut til å ha de evnene, eller den kraften i seg – men det er nettopp det den kan, og derfor bruker Jesus den som bilde på Guds rike.

I den første liknelsen hørte vi at frøet vokser helt av seg selv uten at bonden helt vet hva som skjer.
Hjemme har vi jorder på to sider av huset. Når bonden har kjørt og sådd tar det bare noen få dager så kan man se hvordan det begynner å spire så smått, men bonden har vi ikke sett noe til etter at han sådde. Av seg selv vokser kornet seg stort – eller rettere sagt uten bondens hjelp. Når kornet er sådd er det utenfor bondens mulighet å gjøre noe særlig, litt kan han gjøre, og en vakker dag kommer han tilbake med traktoren sin og sprøyter hele jordet utenfor hos oss. Han passer på slik at det ikke blir noe sykdom på kornet.

Vi kan lære noe av dette.
I Guds rike foregår det på samme måte.
Ut av det bitte bitte bitte lille kan det bli noe veldig stort, og det uten at vi gjør noe annet enn å så.
Gud gir vekst.

Tjue år er gått siden jeg startet i min første jobb som prest, i tjue år har jeg sådd ordet, eller pekt på Jesus Kristus som vår Frelser, som jeg gjerne tenker er min hovedoppgave som kristen og som prest.
I tjue år har jeg vært en av de som «bringer godt budskap», ja jeg startet egentlig lenge før det også, for jeg startet jo når jeg ble kristen.

Å bringe godt budskap, å så sennepsfrøet er alle kristnes oppgave og det burde være helt naturlig for oss.
Når Paulus lurer på hvordan noen kan forkynne hvis de ikke er utsendt, så ligger det faktisk i det spørsmålet at vi alle er sendt. Hver eneste en av oss er sendt av Gud for å fortelle det gode budskap, det budskapet som førte til at nettopp du kom til tro.

Hvordan gjør vi da dette?
Har du fortalt noen at du skulle på gudstjeneste i dag?
I så fall har du faktisk vært med og sådd et bitte bitte bitte lite frø i noen.
Har du fortalt at du tror på Jesus Kristus?
Har du båret et barn til dåpen?
Er du fadder?
Har du fortalt det barnet om dåpen og om hvorfor vi døper?
Har du fortalt naboen din at du sitter i menighetsrådet, eller går i kirka eller på bedehuset?

Har du gjort noe av dette så har du vært med og sådd et lite frø.

Et av de første årene jeg jobbet lurte jeg veldig på om konfirmantene fikk med seg noe av det som ble sagt og gjort i timene. En av de siste samlingene vi hadde sammen var det en konfirmant som svarte på et spørsmål og i svaret kunne jeg høre at det jeg hadde sådd 7-8 måneder tidligere hadde slått rot.
I høst fikk jeg være med på Lys Våken i Fet kirke og over 40 barn møtte opp. Etter en kveld med masse aktivitet og til tider nokså kaotiske tilstander skulle alle gjøre seg ferdige for å legge seg. En gutt kom med tannbørsten inn på dåpssakristiet for å pusse tennene. Så sier han plutselig til meg at dette hadde vært en kjempefin kveld og han lurte på om han ikke begynte å tro på dette med Jesus nå, selv om han ikke hadde gjort det før.

Noen ganger tar det lang tid fra vi sår til vi ser resultater, andre ganger får vi rask tilbakemelding om at frøet vi har sådd har begynt å spire. Uansett hva vi ser av det som skjer videre når vi har sådd, så må vi ikke bli motløse og tenke at det ikke er noen vits i å så, å spre evangeliet, det gode budskap. Ingen kommer til tro uten at vi sprer budskapet, Guds rike vokser ikke uten at vi sprer budskapet.

Gud er avhengig av både deg og meg til dette, og hvis det kan bli en stor plante ut av dette bitte bitte bitte lille frøet som jeg holder her og dere ikke kan se, ja da er ingen av oss for små eller for lite taleføre til å så det gode budskap.

Jeg ser fram til å få være en av alle de som sår Guds ord her på Bjørkelangen og i Setskog, slik at Guds rike kan vokse.
Gud er avhengig av hver enkelt av oss.

I salmen vi skal synge nå etterpå (nr 747 Alt det lille) står det:
«I små frø som ingen ser, fins det merkelige krefter.»
og
«Ved Guds hemmelige under blir det noe stort og flott.»


Husk det og bli med på å fortsette å så Guds ord. Sammen kan vi nå mennesker her i menighetene og så et frø, slik at flere kan komme til tro og Guds rike kan vokse.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…