Denne prekenen holdt jeg sist søndag, 1. februar i Bjørkelangen kirke. Jeg velger å legge den ut her med innledning som er spesiell på grunn av at dette var min første arbeidsdag i jobben som sokneprest i Bjørkelangen og Setskog sokn i Aurskog-Høland kommune.
Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, ikke bare siden
slutten av oktober når jeg ble tilsatt, og også siden lenge før jeg sendte inn
søknaden i månedsskiftet august/september.
I dag er endelig dagen her, min første arbeidsdag som fast
ansatt sokneprest i Bjørkelangen og Setskog sogn.
Takk for at dere ønsker meg som prest her.
Gleden over å skulle starte opp ble enda større når jeg
oppdaga hvilken dag det er i dag, Såmannssøndag, og hvilke tekster det er.
Det er et privilegium å få lov til å bringe Guds ord ut og i
dag er det nettopp det tekstene handler om, om Guds rike, dets kraft og at det
må sås igjen og igjen.
Vi har hørt fra Paulus brev til romerne om at hver den som
påkaller Guds navn blir frelst. Så inneholdt teksten mange spørsmål, spørsmål
som hang sammen.
Poenget var at uten at noen forteller kan ingen komme til
tro, og da vil heller ingen kunne påkalle Guds navn.
For troen kommer av det budskapet en hører, og budskapet
kommer av Kristi ord.
Vi skal høre to lignelser om Guds rike i dag.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten
Markus i det 4. kapittel:
Mark. 4, 26 –
34
Jesus sa: «Med Guds rike er det
slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det
blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av
seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.
Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.» Han sa:
«Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? Det er
som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden,
men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får
så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand
til å høre. Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med
disiplene, forklarte han alt for dem.
Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt ord er sannhet.
Amen.
Sennepsfrøet er et bitte bitte bitte lite frø.
Ser du det mellom fingrene mine? (holde et sennepsfrø mellom
fingrene).
Kan du tenke deg at dette lille frøet kan bli en stor
plante?
Den ser virkelig ikke ut til å ha de evnene, eller den
kraften i seg – men det er nettopp det den kan, og derfor bruker Jesus den som
bilde på Guds rike.
I den første liknelsen hørte vi at frøet vokser helt av seg
selv uten at bonden helt vet hva som skjer.
Hjemme har vi jorder på to sider av huset. Når bonden har
kjørt og sådd tar det bare noen få dager så kan man se hvordan det begynner å
spire så smått, men bonden har vi ikke sett noe til etter at han sådde. Av seg
selv vokser kornet seg stort – eller rettere sagt uten bondens hjelp. Når
kornet er sådd er det utenfor bondens mulighet å gjøre noe særlig, litt kan han
gjøre, og en vakker dag kommer han tilbake med traktoren sin og sprøyter hele
jordet utenfor hos oss. Han passer på slik at det ikke blir noe sykdom på
kornet.
Vi kan lære noe av dette.
I Guds rike foregår det på samme måte.
Ut av det bitte bitte bitte lille kan det bli noe veldig
stort, og det uten at vi gjør noe annet enn å så.
Gud gir vekst.
Tjue år er gått siden jeg startet i min første jobb som
prest, i tjue år har jeg sådd ordet, eller pekt på Jesus Kristus som vår
Frelser, som jeg gjerne tenker er min hovedoppgave som kristen og som prest.
I tjue år har jeg vært en av de som «bringer godt budskap»,
ja jeg startet egentlig lenge før det også, for jeg startet jo når jeg ble
kristen.
Å bringe godt budskap, å så sennepsfrøet er alle kristnes
oppgave og det burde være helt naturlig for oss.
Når Paulus lurer på hvordan noen kan forkynne hvis de ikke
er utsendt, så ligger det faktisk i det spørsmålet at vi alle er sendt. Hver
eneste en av oss er sendt av Gud for å fortelle det gode budskap, det budskapet
som førte til at nettopp du kom til tro.
Hvordan gjør vi da dette?
Har du fortalt noen at du skulle på gudstjeneste i dag?
I så fall har du faktisk vært med og sådd et bitte bitte
bitte lite frø i noen.
Har du fortalt at du tror på Jesus Kristus?
Har du båret et barn til dåpen?
Er du fadder?
Har du fortalt det barnet om dåpen og om hvorfor vi døper?
Har du fortalt naboen din at du sitter i menighetsrådet,
eller går i kirka eller på bedehuset?
Har du gjort noe av dette så har du vært med og sådd et lite
frø.
Et av de første årene jeg jobbet lurte jeg veldig på om
konfirmantene fikk med seg noe av det som ble sagt og gjort i timene. En av de
siste samlingene vi hadde sammen var det en konfirmant som svarte på et
spørsmål og i svaret kunne jeg høre at det jeg hadde sådd 7-8 måneder tidligere
hadde slått rot.
I høst fikk jeg være med på Lys Våken i Fet kirke og over 40
barn møtte opp. Etter en kveld med masse aktivitet og til tider nokså kaotiske
tilstander skulle alle gjøre seg ferdige for å legge seg. En gutt kom med
tannbørsten inn på dåpssakristiet for å pusse tennene. Så sier han plutselig
til meg at dette hadde vært en kjempefin kveld og han lurte på om han ikke
begynte å tro på dette med Jesus nå, selv om han ikke hadde gjort det før.
Noen ganger tar det lang tid fra vi sår til vi ser
resultater, andre ganger får vi rask tilbakemelding om at frøet vi har sådd har
begynt å spire. Uansett hva vi ser av det som skjer videre når vi har sådd, så
må vi ikke bli motløse og tenke at det ikke er noen vits i å så, å spre
evangeliet, det gode budskap. Ingen kommer til tro uten at vi sprer budskapet,
Guds rike vokser ikke uten at vi sprer budskapet.
Gud er avhengig av både deg og meg til dette, og hvis det
kan bli en stor plante ut av dette bitte bitte bitte lille frøet som jeg holder
her og dere ikke kan se, ja da er ingen av oss for små eller for lite taleføre
til å så det gode budskap.
Jeg ser fram til å få være en av alle de som sår Guds ord
her på Bjørkelangen og i Setskog, slik at Guds rike kan vokse.
Gud er avhengig av hver enkelt av oss.
I salmen vi skal synge nå etterpå (nr 747 Alt det lille) står det:
«I små frø som ingen ser, fins det merkelige krefter.»
og
«Ved Guds hemmelige under blir det noe stort og flott.»
Husk det og bli med på å fortsette å så Guds ord. Sammen kan
vi nå mennesker her i menighetene og så et frø, slik at flere kan komme til tro
og Guds rike kan vokse.
Kommentarer