Gå til hovedinnhold

Å se Jesu herlighet

Det er Kristi forklarelsesdag og prekenteksten er hentet fra Markus 9,2-13.
Epistelteksten er fra 2. Pet. 1,16-18, og der forteller Peter om hendelsen på fjellet med egne ord noen år etterpå. Den har jeg vist til i dagens preken.


         Mark. 9,2-13
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
   På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.  De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?»  Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

Jesu disipler var helt vanlige mennesker. De var blitt kalt av Jesus til å følge ham og være hans disipler. Her var vanlige arbeidere, fiskere og tollere, menn som forlot sitt daglige arbeid for å gå i lære hos Jesus.

I dag har vi hørt om Peter, Jakob og Johannes som fikk en spesiell og ekstraordinær opplevelse sammen med Jesus.

Peter har fortalt, slik vi hørte, i sitt andre brev om denne hendelsen «vi var øyevitner og så hans guddommelige storhet» og «vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.» (2. Pet. 1,16.18)

Når Peter i ettertid beskriver hendelsen på fjellet beskriver han hva han så – Jesu guddommelige storhet.
Hvordan i all verden kan man se guddommelig storhet?
Det Peter, Jakob og Johannes så var hvem Jesus virkelig var. De så bakenfor mennesket Jesus og så, slik at det faktisk forsto det, at dette var Guds Sønn, Jesus Kristus.

Opplevelsen var helt klart både skremmende, fascinerende og overveldende, samtidig som den ga dem et ønske å bli værende i dette ekstraordinære på fjellets topp.

«de ble grepet av en stor frykt» fortalte Markus etter at han har fortalt om hvordan Jesus ble forvandlet foran øynene på dem der på fjellet. Jesu klær ble skinnende hvite, ja så hvite som ingen som bleker klær her på jorden kan få klær. Jesu klær var ikke bare hvitere enn noe annet de tre mennene hadde sett i sitt liv, det skinte også av dem, så hvite var de.
Et sterkt skinnende lys. De tre så Guds herlighet, Jesu guddommelige storhet.

Som om ikke dette var nok så stod plutselig profetene Elia og selveste Moses der foran dem. De tre disiplene forsto hvem det var selv om de aldri hadde sett dem før.
Elia representerer profetene, de som lytter til Gud og taler hans ord til menneskene.
Moses representerer loven, han fikk bringe Guds lov til menneskene.
Begge er de eksempler på mennesker som har hørt og trodd Gud og gått på hans ord. Moses fikk se Guds herlighet i den brennende tornebusken. Dette var to mennesker som virkelig hadde sett, lik forstått, hvem Gud er, og fulgt ham i tillit til at han er vår gode Gud.

Disse to pratet med Jesus, foran øynene på de tre skremte og fascinerte disiplene.
Peter uttrykker dette når han overveldet tar til orde og taler om å fryse hendelsen og bli der, ved å bygge tre hytter, en til Jesus, en til Moses og en til Elia.

Peter viser at han enda ikke helt har sett helt og fullt, virkelig forstått hva dette handler om og hva som er Jesu oppgave. Markus forteller at Peter ikke visste hva han skulle si og at han er grepet av stor frykt. Det var en skremmende hendelse.
Da får de høre Guds stemme: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»

Elia og Moses blir borte foran dem og igjen står Jesus sammen med de tre disiplene.

Så begynner de å gå sammen ned fra fjellet. Jeg kan tenke meg at, selv om Markus ikke forteller det, så må Peter, Jakob og Johannes ha pratet sammen på veien, ja også med Jesus, om det som har skjedd. Etter en slik opplevelse, som både har vært skremmende, fascinerende og overveldende, så må de har vært fulle av tanker og følelser og det tror jeg de prata om der de gikk.
Jesus skjønner at dette har vært en så sterk opplevelse for disse tre, samtidig som ingen av enda helt har forstått dybden av den. Siden Jesus ikke vil ha for mye oppstyr rundt seg, pålegger han de tre ikke å fortelle om hva de har sett, før han, Menneskesønnen, er stått opp fra de døde.
Først etter at Jesus stod opp fra de døde påskedag kan de virkelig forstå hva de har sett og hørt på fjellet, og først da kan de fortelle andre om det på en god måte.

Disiplene så og forsto etter hvert at Jesus er Guds Sønn.
Nå er det vi som må se og forstå det.
Det er oss ikke alle gitt å ha en slik opplevelse som Peter, Jakob og Johannes hadde på fjellet. Noen mennesker kan fortelle at de har sett Jesus i skinnende klær, som et sterkt lys, slik som Paulus forteller at han så Jesus på veien til Damaskus.
Andre kan fortelle at de har hørt Gud tale til dem, det gjorde jeg for mange år siden. Den opplevelsen fikk mitt liv til å endre retning, for jeg måtte bare gjøre det Gud sa. Han sa «Hanne, du skal bli prest». Alle mine planer om studier ble lagt til side og jeg måtte starte på en ny vei, en vei som har førte meg til Menighetsfakultet, MF, og teologistudiet, for å kunne bli prest. En vei som deretter har ført meg hit, til Setskog, til å være sokneprest for Setskog og Bjørkelangen.

Andre igjen har ingen slike hendelser å vise til i sitt liv, men de har allikevel sett og forstått at Jesus er Guds Sønn, og at han døde for vår skyld.
Uansett om du kan vise til denne typen sterke opplevelser eller ikke, så kan du se og forstå at Jesus er Guds Sønn og ta imot og holde fast ved det.
Det gjør vi når vi hører Guds ord, når vi kommer sammen for å feire gudstjeneste, når vi kneler ved nattverdringen og tar imot Jesu legeme og blod – da møter vi Jesus Kristus og kan se hans guddommelige storhet.

En dag skal vi som holder fast ved dette få se Jesus i sin herlighet.

«Vi skal se deg, (Herre Jesus,) som den første,
full av herlighet og glans.» 
(fra Vi skal se deg Herre Jesus, nr. 102 i salmeboka fra 2013).

 Peter, Jakob og Johannes var øyenvitner og de har fortalt videre hva de så og hvem Jesus er, slik at du kan se Jesu herlighet i dag.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…