Gå til hovedinnhold

För att du inte tog det gudomliga

Vi brukte bare leseteksten fra GT, Jes 53,1-5 om Herrens lidende tjener i dag, i tillegg til evangelieteksten.

         Joh. 12, 20 – 33    

Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
    Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
    Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.


Vi er fortsatt i den grønne åpenbaringstiden, fasten starter ikke før på førstkommende onsdag.
Hva er det da som åpenbares for oss i dag om Jesus? Om hvem han er?

På en måte trekkes i dag trådene sammen fra de to siste søndagene. For to uker siden hørte vi om sennepsfrøet og dets iboende kraft i det Jesus sammenlignet Guds rike med et sennepsfrø. I dag taler han om hvetekornet som må dø i jorden for å bære rik frukt.
To liknelser om frøn som gir rik frukt, under forutsetning av at de blir sådd, blir plassert i jorda. Det ene er Guds ord, det andre er Guds Ord med stor O – Jesus Kristus.

Ordet må sås, og Ordet må dø i jorden, for at Guds rike skal vokse, for at mennesker skal komme til tro og for at mennesker skal stå opp til evig liv.
Jesus måtte dø, som den første, for at du og jeg skal få evig liv.

Sist søndag talte røsten fra himmelen og sa «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham.» når Jesus, Peter, Jakob og Johannes var på fjellet. I dag lyder en røst fra himmelen og sier «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
To utsagn om Jesus, først pekes det på at han er Guds Sønn og så forteller stemmen at ved Jesu gjerning, ved hans død skal Guds navn herliggjøres.
Gud har sendt sin Sønn, Jesus, til verden og hans oppgave er å fullføre det Gud har sendt han for å gjøre. Nå forteller Jesus at timen er kommet, det er tid for han å fullføre det Gud har sendt ham for å gjøre og i det han gjør det aksepterer han Guds sendelse og Guds navn blir herliggjort og skal igjen bli det når Jesus dør på korset.

Jesus viser ser igjen som Menneskesønnen, Guds Sønn.
Jesus viser til at han har en oppgave og nå er tiden kommet for å fullføre den.

I dag viser Jesus tydelig at han må dø, han forteller hvorfor han er kommet og hva som må skje.
I dag forteller Jesus om Guds store kjærlighet til deg og meg.
Nettopp fordi Gud elsker oss, måtte Jesus fødes i en stall i Betlehem. Det lille barnet, «Guds dyrebare Ord», viste oss at Gud er god, at Gud elsker oss.

Det var bare det at det var ikke nok. Hverken du eller jeg har klart å leve vårt liv etter Guds vilje i ett og alt. Det gjorde Jesus for oss.

I dag sier Jesus «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.»

Dette forteller også noe om hvem Jesus er og hva som er hans oppgave.
«Timen er kommet»

Tidligere har Jesus sagt til sin mor og den samaritanske kvinnen at hans time ennå ikke var kommet (2,4; 4,21-23).
Noe har skjedd som gjør at Jesus nå sier at hans time er kommet.
Noe er forandret.
Vi finner svaret på hva som er forandret i foranledningen til at Jesu utsagn her.
Teksten i dag startet med å fortelle at noen grekere var kommet til Jerusalem, der Jesus og disiplene var. Disse grekerne henvendte seg nå til en av Jesu disipler, Filip, og fortalte at de ville se Jesus.

Grekerne var kommet til Jerusalem fordi de trodde på jødenes Gud og ville dele deres trosutøvelse.
De hadde hørt om Jesus og ville nå se ham, møte ham.
Det er hedningene som nå søker Jesus og det er grunnen til at Jesus nå sier at timen er kommet.
Han visste hvorfor han var kommet til verden, spørsmålet var bare når ha skulle dø og nå er tiden inne, både jøder og hedninger har fått øynene opp for hvem han er, ikke alle, men mange nok.

Nå er tiden inne for Jesus å herliggjøre Guds navn og åpne himmelens dør for oss, gjennom å lide og dø.

Hvetekornet må dø i jorden, for å gi rik frukt.
Herrens lidende tjener må dø, for å åpne himmelen for oss.
Den enes død betyr liv for mange.

Jesus viser at han har tenkt å velge lidelsens vei, ikke veien som gir verdens hyllest og heller ikke opprørets vei.
Jesus har en oppgave og den har han kommet for å oppfylle.

Hører du Guds røst?
Det var ikke alle som hørte ordene den gang, mange sa at det hadde tordnet. De hørte bare et kraftig drønn.
For å kunne høre røsten må du se hvem Jesus er.
For å kunne høre røsten må du tro at Jesus er den han sier han er – Menneskesønnen, Guds Sønn – Gud og menneske i ett.

Den som tror hører Guds røst tale og forstår hva han sier. For det å høre handler om å forstå, slik som å se handler om å kjenne.

I dag er det vi som får komme, slik grekerne kom, og be om å se Jesus – se ham ikke bare med øynene men også med troens øye, som kjenner og vet hvem han er.
I dag er det vi som får høre, slik folket hørte den gang, stemmen fra himmelen, Gud selv, tale.
Hører du hva han sier?

Hans svar på Jesu bønn «Far, la ditt navn bli herliggjort!» er den dag i dag
«Jeg har herliggjort det og skal igjen herliggjøre det.»

Se, hør og tro.


För att du inte tog det gudomliga
Dig till en krona
För att du valde smälek och fattigdom
Vet vi vem Gud är

(Olov Hartman)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.