Gå til hovedinnhold

På vei mot pinse

Pinsen - Den Hellige Ånds høytid - nærmer seg.
For mange oppleves den som en diffus og vanskelig tilgjengelig høytid. Den ekstra fridagen brukes gjerne til en langhelg på hytta, mens pinsens kristne innhold blir borte.

Mange sukker tungt når man begynner å tale om Den Hellige Ånd - det er jo så vanskelig!

I år er vi så heldige å få lov å preke over det som faktisk skjedde på pinsedag. Det gir noe konkret å si om selve hendelsen. Samtidig er det ufattelige der - hvordan kunne disiplene tale ulike språk? Hva gjør Ånden med oss?

Noe av det som gjør Den Hellige Ånd så vanskelig er at vi knytter den så sterkt til hendelsene på pinsedag og tungetale. Det er forsåvidt riktig, men det er bare en del av Åndens virke og derfor må vi utvide synsfeltet vårt. Jesus selv taler mye om Ånden i sin avskjedstale, og han sier at Ånden er vår Hjelper og vår Talsmann. En som vil oss godt, en som vil hjelpe oss til å se Guds kjærlighet.

Paulus taler en del om Den Hellige Ånd og i brevet til galaterne taler han om Åndens frukter. Frukt er synlig, det er noe konkret. Paulus forteller oss at Den Hellige Ånd kommer til syne gjennom sine frukter og han sier at Åndens frukter er "kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse". Der vi ser og opplever disse tingene, der ser og opplever vi litt av Den Hellige Ånds virke. Slik synliggjøres Den Hellige Ånd den dag i dag.


Husk at den største kjærligheten er den Gud viser oss, da han sendte sin Sønn, Jesus Kristus, til verden for å dø for oss. Den Hellige Ånd er Guds talsmann overfor oss og vil få oss til å se og forstå denne store kjærlighetserklæring. 


Pinsetid er tid for å gjøre Ånden synlig blant oss.
La Ånden virke i ditt liv, og komme synlig fram, slik at du og andre kan bli styrket i troen.





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…