Gå til hovedinnhold

Påskelammet

Dagens prekentekst står Lukasevangeliet:

Da tiden var inne, gikk Jesus til bords sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise det mer før det har fått sin fullendelse i Guds rike.» Så tok han en kalk, bad takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere. (Luk. 22,14-20)
  
”Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!” (Joh. 1,29b)
Ordene ble sagt av Døperen Johannes, dagen etter at han har døpt Jesus i Jordanelven.
Døperen peker ut Jesus som det nye offerlammet, bærer av våre synder.
Sonofferet ble hos jødene båret fram i templet på Soningsdagen, som et kollektivt oppgjør med synden.
Døperen peker også ut Jesus som Guds lam, påskelammet, lammet som reddet israelittene for Dødsengelen og ut av slaveriet i Egypt.

Vi hørte hva Gud befalte israelittene å gjøre den gangen i Egypt (i leseteksten fra 2. Mos. 12,3-8.11) – på den tiende dagen i måneden skulle de ta seg ut et lamm og på den fjortende dagen skulle de slakte, tilberede og spise det. Blodet skulle de stryke på dørstolpene på huset.

Den dagen Jesus red inn i Jerusalem på et esel og ble hyllet som konge, den dagen ble lammene til påskemåltidet plukket ut.
Den dagen ble Jesu skjebne stadfestet, nå var tiden inne, tiden for et nytt og endelig påskelam.
Jesus holder i kveld påskemåltid med sine disipler. Det meste er slik disiplene er vant til at det skal være på denne dagen, druevin til fire beger står klart, usyret brød ligger klart, bitre urter finnes på bordet og selvfølgelig påskelammet.

Måltidet skred framover etter vanlig jødisk skikk og fortellingene om utgangen av Egypt ble fortalt.
Jesus tok det usyrede brødet, takket og brøt og delte ut. På Jesu tid ble dette brødet presentert som fattigdomsbrødet som fedrene åt i Egypt. Dette er brødet som de sultne og trengende inviteres til å spise. Det er det brødet som allerede på Jesu tid er blitt et frelses-symbol på linje med påskelammet. Det er det brødet som uttrykker håpet om at de som nå er treller, neste år skal bli frie.
Jesus tar brødet og gir til sine disipler og sier:

”Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.”

Jesus knytter disiplene til seg i et nytt fellesskap. Messias, Frelseren er her, han er brødet, frelsens brød, som nå skal gis til frelse for folket.
Jesus utvider og forandrer perspektivet denne kvelden. Selv om rammen rundt måltidet er kjent, blir måltidet annerledes, for ved dette påskemåltid er det to påskelam
– et på bordet og et ved bordet.
– et er slaktet og stekt og et er fortsatt i levende livet.

Lammene hos israelittene i Egypt måtte dø for at deres blod og kjøtt skulle redde folket ut av slaveriet.
Blodet skulle være et synlig tegn og kjøttet skulle de spise, slik skulle deres førstefødte overleve og de selv skulle være gode og mette, når Farao ga beskjed om at de kunne reise.

Jesus er vårt Påskelam og han måtte dø for at hans blod og legeme skulle redde oss ut av slaveriet, syndens slaveri.
Blodet og legemet kan vi den dag i dag ta i mot i tro ved alterringen i nattverden.
Legemet i brødets skikkelse skal vi ta imot til minne om Jesus, til minne om hva han har gjort for oss. Han er vårt Påskelam, død for at vi skal bli reddet fra syndens slaveri.
Blodet i vinens skikkelse er utøst for oss. Jesus er vårt Påskelam, hans blod kan vi stryke på vår dørstolpe, slik at Gud vil gå forbi på Dommens dag.

Hver gang vi feirer nattverd sammen får vi igjen og igjen del i dette vidunderlige og mystiske.
Disiplene forsto ikke alt der de satt sammen med Jesus og spiste sitt siste måltid sammen med ham, mens han levde her på jorden.
Hva mente han?
Hva ligger egentlig i ordene hans?
Hva betyr det at kalken er den nye pakt?
Hva betyr det at den er utøst for oss?
Hva betyr det at brødet er Jesu legeme?
Hva betyr det at det gis for oss?

Vi har vanskelig for å gripe og forstå hele innholdet i de ordene Jesus sa den gang, ”dette er mitt legeme” og ”dette er mitt blod”. Brød og vin blir på underfullt vis til Jesu legeme og blod.
I brødet og vinen får vi del i Jesu legeme og blod, vi blir ett med ham.
I det ene brødet blir vi også ett med hverandre. Vi er et fellesskap i Jesus Kristus, i det vi deler brødet og vinen ved nattverdbordet.

Vårt Påskelam deler i dag sitt legeme og blod med oss.
Vårt Påskelam gir oss i dag beskyttelse for Guds dom.
Vi smører ikke blodet på dørstolpene, men drikker det i vinens skikkelse, og blir ett med ham som er det nye Påskelammet og Sonofferlammet, som bærer bort verdens synd.

I dag feirer vi måltidet som Jesus innstiftet til minne om seg selv og til syndenes tilgivelse for oss.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…