Gå til hovedinnhold

Hva det brutte brødet viser

Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: «Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme.» (Matt. 26,26).

Slik delte Jesus ut brødet i forbindelse med sitt siste måltid med disiplene, på skjærtorsdag, kvelden før han ble korsfestet. Da var de tolv disiplene til stede.

I dagens tekst er det en stor menneskemengde som møter Jesus.
Senere drog Jesus over til den andre siden av Galilea-sjøen, som også kalles Tiberias-sjøen. En stor folkemengde fulgte etter ham, fordi de så de tegn han gjorde ved å helbrede de syke.  Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg ned sammen med sine disipler.  Påsken, jødenes høytid, var nær.
     Da Jesus så opp og la merke til at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så alle disse kan få noe å spise?»  Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.  Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.»  En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: «Det er en liten gutt her, som har fem byggbrød og to fisker, men hva er det til så mange?»  Da sa Jesus: «La folket sette seg ned.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. Tallet på mennene var omkring fem tusen.  Da tok Jesus brødene, bad takkebønnen og delte ut til dem mens de satt der, likeså av fiskene, så mye de ville ha.  Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Sank sammen de stykkene som er blitt til overs, slik at ingen ting går til spille.»  De gjorde det, og de fylte tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene, etter at alle hadde spist.
     Da folk så det tegnet som Jesus hadde gjort, sa de: «Dette er profeten som skal komme til verden!»  Jesus forstod at de ville komme og føre ham bort med makt for å gjøre ham til konge. Derfor gikk han fra dem opp i fjellet, han alene. (Joh. 6,1-15)

”Da tok Jesus brødene, bad takkebønnen og delte ut til dem mens de satt der, likeså av fiskene, så mye de ville ha.” (v. 11)

Denne dagen gjorde Jesus det samme som han skulle gjøre senere sammen med disiplene i påska.
I dette åpenbarer Jesus hvem han er.
Det blir enda synligere i påska, da han knytter brødet sammen med sitt eget legeme. Det er underfullt og vanskelig for oss å gripe og forstå, på bakgrunn av vår kunnskap og erfaring. Underet i påskemåltidet er at Jesus deler ut brødet og vinen som sitt eget legeme og blod.

Her, ved Galilea-sjøens bredder, ber han takkebønnen og fem brød blir nok til 5000 menn, pluss kvinner og barn.
Underet ved Galilea-sjøen er lettere å se, men går like mye på tvers av vår kunnskap og erfaring. Underet er at det blir nok, ja ikke bare nok, det blir i overflod, tolv kurver med brød blir til overs!

Noen så og forsto hvem Jesus var, når han delte ut brødet. Handlingen avslører ham som Guds sønn, fordi dette ikke er noe som mennesker kan gjøre, bare Gud selv.

Vi hørte hvordan Gud ga israelittene manna i ørkenen, de trengte mat og var sultne, akkurat som menneskene denne dagen.
Vi hørte også hvordan dette blir forklart med at Gud ville vise at mennesket ikke lever av brød alene, ”men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.” (5. Mos. 8,3b).

Lenger ut i dagens fortelling sier Jesus at det er han som er ”livets brød”, og forklarer at mennesker ikke lever av bare brød.
Vi trenger noe mer, ja vi trenger hvert eneste ord som kommer fra Gud, vi trenger han som er livets brød – Jesus Kristus.

Dette viser Jesus for menneskene ved Galilea-sjøen og det vil han vise for oss i dag.

Jesus vil også vise oss at han er ett med oss. Det er en hemmelighetsfull sammenheng mellom det brødet som har tar mellom sine hender og ham selv: Dette er mitt legeme.
I brødet er et også en hemmelighetsfull sammenheng mellom ham selv og oss. I brødet gjør han oss til ett med hverandre og med seg selv. Brødet blir et bilde på vår enhet med ham og med hverandre.
Når vi tar i mot brød og vin i nattverden, gjør vi dette bildet synlig her og nå. I nattverdfellesskapet blir vi ett med hverandre og med Jesus Kristus.
  
Jesus har mer å vise oss i dag.
Til tross for at Jesus visste hva som skulle skje, hva han skulle gjøre denne dagen, så spør han Filip om hvor de skal kjøpe brød til alle disse menneskene. Filip peker raskt på at de ikke har nok penger. Dette visste Jesus, han prøver å få disiplene til å se menneskene slik han selv ser dem.
Jesus viser oss hverandre.
Det brutte brødet er ikke bare et måltidsfellesskap, det peker på et livsfellesskap.

Gutten med de fem brødene og de to fiskene velger å stille det han har til rådighet.
Det er ikke nok til å mette alle som har kommet, allikevel tar Jesus imot det som er utilstrekkelig og velsigner det og det blir til slutt tolv kurver igjen med rester.
Gutten ante at det han selv hadde ikke bare var hans eget. Når han så at det var så mange mennesker der, ville han dele med seg av det lille han hadde.
Jesus kunne velsigne det lille, slik at det ble nok, ja mer enn nok.

Slik kan Gud den dag i dag, velsigne det vi kommer med. Det vi syns ser lite og utilstrekkelig ut, kan gjennom Guds velsignelse bli til glede for mange.

Kristus, du ble et svar på vår bønn, et brød for vår sult.
Hjelp oss å være ditt svar til dem som mangler hva vi eier i overflod.
Hjelp oss å høre det rop som du har hørt,
forstå den nød som du har forstått,
tjene den menneskehet som du har tjent.
Åpenbar for oss ditt bords hemmelighet:
et eneste brød og en eneste menneskehet.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…