Gå til hovedinnhold

Grunnvollen i vårt liv

I søndagens evangelium hører vi Jesus tale om falsk og sant, som avslutning på sin lange tale, Bergprekenen, Matt. 7,21-29.
Jesus sier:
”Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!' Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell.
Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»
Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.
Etter å ha talt om hvordan vi skal leve og gjennom hele Bergprekenen ha innskjerpet budene, så langt at vi ser at vi alle rammes, sier nå Jesus ”hver den som hører disse mine ord”.
Ja, vi har hørt Jesu ord om å elske våre fiender og be for dem som forfølger oss, men har vi virkelig gjort det?
Vi har hørt Jesu ord om å ikke drepe, verken fysisk eller psykisk med ord, men har vi virkelig holdt det?
Vi har hørt Jesu ord om å ikke dømme andre, men klarer vi virkelig å holde oss ifra det hele tiden?

Alle disse ordene Jesus har talt i Bergprekenen henviser han nå til og han peker ikke bare på høringen av ordene, men også på hva vi så gjør med dette.
Gjør vi etter Jesus ord? Ja, det holder ikke å høre, gjør vi også?

Jesus sier i dag til oss ”hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner på en klok mann” og ”hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann”.
Hvem ligner jeg på?
Ja, spørsmålet vi må stille oss er ”hvem ligner jeg på” – for du husker vel ordet om flisen og bjelken? Ja, også det har han talt om i Bergprekenen. Klarer vi å se bjelken i vårt eget øye og la være å se flisen i øynene på våre søsken?
Klarer jeg å gjøre etter det jeg har hørt?
Jeg vet hva mitt svar må bli, jeg klarer det ikke i et og alt.

Er vi kloke byggmestere? Hvis målestokken er Bergprekenen er svaret klart – nei!

Er vi da uforstandige bygningsmenn alle sammen?

Det kommer an på fundamentet, på grunnvollen.

Hør hva Paulus sier:
”Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.” (1. Kor. 3,11)

En klok mann bygger sitt hus på fjellgrunn, på fast solid grunn, slik at huset blir stående når det stormer.

En klok kristen bygger sitt liv på Jesus Kristus, da kan vi bli stående uansett hvor mye det stormer rundt oss.

Det nytter ikke å komme og si: ”Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?” – Ja, selv gjerninger gjort i Jesu navn holder ikke. Dette er ordene til falske profeter og disipler. Gjerningene holder ikke, de er bare byggverket. Spørsmålet er hva som er fundamentet.

Hva er grunnlaget i ditt liv?
Svarene kan sikker være forskjellige, så som – tro, livskraft, toleranse, kjærlighet.

Det er et svar som holder – Jesus Kristus – det er på ham vi må bygge vårt liv, hvis vi ønsker at det skal vare i all evighet, inn i himmelen.

Dette fundamentet er annerledes enn alle andre fundament – det er Gud selv som har bygd dette. Det var Gud som sendte sin sønn Jesus Kristus til verden, slik at vi kunne få evig liv, ved å tro på ham. Det Jesus gjorde var å dø på korset for vår skyld, han betalte vår gjeld til Guds, det er dette vi skal tro – holde for sant, for å få evig liv. For å klare dette må vi faktisk innrømme vår egen svakhet, for det er først da vi virkelig kan komme til Gud og møte hans uendelige kjærlighet og tilgivelse.
Gjør vi det, er Jesus Kristus grunnvollen i vårt liv.

I dag oppfordres vi altså til å kaste ut alle andre ”grunnvoller” i våre liv, enten det er kjærlighet, livsglede, toleranse eller noe annet som virker bra og godt.
Det holder ikke med slike ting, de er alle som sand når stormen og regnskyllet kommer.
Visst er alt slik godt og riktig.
Visst vil Gud at vi skal være gode mot våre medmennesker.
Forskjellen er at disse tingene skal være en del av byggverket – ikke fundamentet – ikke grunnvollen.

Det er dette som er det viktige i Jesu budskap. Vi må bygge vårt liv på ham, dersom det skal ha et fundament som holder gjennom hele livet og helt inn i evigheten. For i møte med Gud er det ingen annen grunnvoll som holder – da nytter det ikke til å vise til hva vi har gjort og ment – da holder bare Jesus Kristus som grunnvoll i våre liv.

Bygg ditt liv med Jesus Kristus som grunnvoll.
La ikke falske profeter og disipler lokke deg til noe annet.
De avsløres ved at de ikke har Jesus Kristus som grunnvoll – de taler et annet budskap – ikke budskapet om den korsfestede Jesus Kristus som døde for din og min skyld, slik at vi kan få del i Guds rike.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…