Gå til hovedinnhold

En ny måte å regne på

Vi har kommet til 7. søndag etter pinse og kommer inn i fortellingen i Matteusevangeliet etter at Peter først har bekjent at Jesus er Messias og så gått Satans ærend og blitt avslørt av Jesus:
Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne enhver etter det han har gjort. (Matt. 16,24-27)
"Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus." (Fil. 3,7)
Paulus lærte å regne på en ny måte. Plutselig stemte ikke den gamle trygge matematikken eller bokføringen.
Jeg husker matematikk som et greit fag der man forholdt seg til tall og regnemåter som ga bestemte resultat. 1+1 er alltid 2, det vet vi.
I dag tales det om gevinst og tap på en helt annen måte enn vi er vant til.
Jesus snur opp ned på alle vurderinger.
Paulus’ møte med Jesus snudde opp ned på alt, etter det møte var ingenting seg likt, gevinster har blitt til tap og tap til gevinst.


Denne nye måten å regne på
viser at gevinsten kan være et rent tap.

Denne nye måten å regne på kommer av et nytt perspektiv, nemlig evighetens perspektiv. Sett fra evigheten ser livets balanseregnskap helt annerledes ut. I det perspektivet kan det som ser ut som en gevinst vise seg å være det rene tap. Den som vil redde sitt liv kan miste det og den som mister sitt liv kan finne det.

Ja, dette er bakvendt og derfor minst sagt forvirrende og det kan derfor være vanskelig å få tak i.

Man kan altså miste sitt liv i det man prøver å redde det. Alternativt er det mulig å finne sitt liv nettopp i det man mister det, fordi man har taket i Jesus Kristus og da er døden en vinning. Ikke døden i seg selv, men gjennom døden kommer vi inn til det evige liv hos Gud, hvilket jo er målet.

Man kan miste sitt liv uten å finne det. Da er tapet åpenbart, det ser ikke en gang ut til å være en gevinst. Da seirer selve meningsløsheten, fordi livet ikke fikk noen perspektiv eller dimensjoner. Da er livet bare kort og flatt. Det er å tape sin sjel og vite om det.

Når et menneske ser ut til å vinne alt hun vil, da er risikoen for å bli lurt aller størst. Da er det som vanskeligst å se at det som ser ut som en gevinst egentlig er et tap.
Da tar man skade helt inn i sin sjel. Akkurat slik står det i teksten: ”å tape sin sjel” eller som det også kan oversettes ”å skade sin sjel”. Å tape sin sjel er å tape seg selv, sin identitet som menneske og som Guds skaperverk.

Vi har vår identitet i at vi er Guds skaperverk. Gud har skapt oss og kjenner oss helt fra mors liv. Vårt liv er nært knyttet sammen med Gud, slik at det å miste denne tilknytningen gjør at vi mister det mest betydningsfulle i vårt liv. I det vi mister vår relasjon til Gud, mister vi også oss selv, vår sjel og vår identitet som menneske.


Denne nye måten å regne på
kjenner et tap som gir den største gevinsten.

Husk at alt er snudd på hodet i Jesu budskap til oss i dag.
Jesus sier at den som vil følge i hans spor må ”fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge” ham.
I vår tid der selvrealisering og selvbevissthet er så utrolig viktige og blir sett på som det åpenbare tap hvis man fornekter seg selv. Når Jesus taler om å miste sitt liv eller å finne det om en ny selvrealisering. Å fornekte seg selv er å velge bort noe. Alle idrettsutøvere er vel kjent med dette, særlig toppidrettsutøverne. De som bruker mangfoldige timer hver uke på trening og bruker mye av året til å reise rundt og konkurrere på ulike steder. De hadde ikke klart det uten å velge noe bort. Ja, deres virksomhet på idrettsbanen er en selvrealisering, men den betyr samtidig at de har valgt bort mye annet.
Egentlig er vi alle vant til å velge bort. Noen av dere sitter her med et nyfødt barn i fanget. Dere har også valgt noe bort, for nå er dere nødt til å prioritere annerledes enn dere gjorde tidligere. Noe av deres tid må gå med til å ta var på barnet dere har i fanget. Jeg tror ikke noen av dere syns at det dere har fornektet har vært for stort eller for mye i forhold til hva dere har fått.

Vi er ikke ukjente med at selvfornektelse må til i visse situasjoner, for å få noe må vi forsake noe annet.

Det finnes en spesiell måte å fornekte seg selv på som er et eneste stort ja, et ja til noe annet.
Ser du deg selv i et begrenset perspektiv, ser dette ut som det store tapet. Det er bare i det ubegrensede perspektivet at det gir den store gevinsten og åpner veien til en ny virkelighet.
Det er når vi ser oss selv inn i det store bildet, der Gud er skaperen, livgiveren, opprettholderen i dag, i går og i all evighet, at vi kan se hvilken gevinst det er i det å ta sitt kors opp og følge Jesus.
Det er etter at Paulus har sett dette som han taler om at livet for ham er Kristus og døden en vinning (Fil. 1,21).

Denne gangen gjelder fornektelsen noe som handler om hele ditt liv – ditt liv i evighet hos Gud.
Hva er ditt liv verdt?
I dette perspektiv er det et tap som gir den største gevinsten.


Denne nye måten å regne på
regner med et årsregnskap som er ulikt alle andre.
Jesus taler om et årsregnskap som er ulikt alle andre, fordi han alltid ser våre liv i evighetens perspektiv.
I dette årsregnskapet skal ikke noe skjules ved hjelp av avskrivning eller manipulasjoner. Alt skal være det det ser ut å være, gevinsten er gevinst, tapet er tap og en konkurs er en konkurs. Ingenting kan skjules for han som kjenner oss fra mors liv og vet om alt i våre liv.

Nettopp derfor er det nødvendig at Gud får snu opp ned på pluss og minus i livets balanseregnskap. Dersom livet til slutt skal balansere og ikke bli en stor feilregning, er vi nødt til å lære oss at alt ser annerledes ut fra Guds perspektiv. Fra Guds ståsted blir det som for oss ser ut som en gevinst et tap og det som for oss ser ut som et tap blir en gevinst.

Den gevinsten som stenger veien for oss til Kristus er et tap, et stort og gedigent tap.
Det tap som åpner veien for oss til Kristus er den store gevinsten, milliongevinsten som ikke kan regnes i kroner og øre her i verden, men som gir oss den endelige storgevinsten – en plass i Guds rike.

Ønsker du å leve et liv der du får del i den store seieren og den aller største gevinsten, den gevinsten som er mer verdt enn å vinne 46,5 millioner i Lotto?
Da er tapet ved å ta opp korset og følge Jesus veien å gå. Det er gjennom å finne Jesus at vi finner hjem i vårt liv og gir det en større mening.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke ...

"Jeg ser, som før var blind"

Preken holdt 24. januar 2021 på radiogudstjeneste fra Bjørkelangen kirke.   Evangelieteksten er fra Joh. 9,1-7. 35b-38 Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.    Da Jesus møtte ham igjen, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg...

""Jeg tror. Hjelp meg i min vantro!"

Endelig ble det mulighet for å komme sammen til gudstjeneste igjen. Her er prekenen holdt i Bjørkelangen kirke 3. søndag i advent, 7. mars 2021.  Det står skrevet i evangeliet etter Markus: En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» «Om det er mulig ...