Gå til hovedinnhold

Takk at du tok mine byrder

I gårsdagens prekentekst var det Simon og en syndefull kvinne som sto i fokus:
En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han kom hjem til ham og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus var gjest hos fariseeren, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus ved føttene hans og gråt. Da begynte hun å væte føttene hans med tårene, og hun tørket dem med håret sitt, kysset dem og salvet dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han ettergav mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i ditt hus, gav du meg ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår. Du gav meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter. Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hva er dette for en, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»  (Luk. 7,36 – 50 )
Det er flere forskjeller mellom verten fariseeren Simon og den ubudne kvinnen som lever et syndefullt liv.

Det er den åpenbare, han er vert og hun er ikke en gang invitert, han lever sitt liv etter loven og hun lever et syndefullt liv.

Det er også den Jesus peker på med sin fortelling. Enhver som ser sin gjeld og får den ettergitt blir glad og holder av den som har ettergitt gjelden, sin redningsmann, selv om den som har fått mest ettergitt elsker mest. Simon ser ikke at han har noen skyld. Kvinnen derimot vet om sin skyld og vender seg til ham som kan ettergi den, for å få tilgivelse og bli skyldfri. Simon er blind for sin egen skyld, mens kvinnen ser sin.

I møte med denne fortellingen finnes det flere grøfter for oss å falle i.

Vi kan stå på Simons side og være like uforstående som han er til hvordan Jesus møter denne kvinnen som lever et syndefullt liv.

Vi kan bli opphengt i Jesu fortelling om de to mennene som skyldte penger og tro at hele poenget i fortellingen er at jo mer synd jeg har som kan tilgis, jo mer vil jeg elske. Altså er det best å leve livet først, for så å komme til Jesus og be om tilgivelse og elske ham for det. Eller i hvert fall gjelder det å stadig finne nye synder jeg har gjort og holde fram og vise opp disse, slik at alle kan se at jeg har fått mye tilgitt.
Jesus forteller oss at ingen av oss er skyldfrie.
Han forteller oss også at vi kan komme til ham og få våre synder tilgitt.
Han forteller det innlysende at den som har fått mye tilgitt elsker mye, fordi han har mer å være takknemlig for.
Han forteller at vi alle har bruk for tilgivelsen, at vi alle stiller likt og at alle som kommer får tilgivelse, uansett størrelse på synden.
Ingen synd er for stor og ingen er for liten.
Enhver synd er et brudd med loven og fører oss bort fra Gud.
Der stiller vi alle likt!
Angeren og behovet for tilgivelse fører oss til Gud, for hos ham finnes tilgivelsen på grunn av Jesu Kristi gjerning på korset.
Der stiller vi alle likt!

Dette er dessverre av de sannhetene i Bibelen jeg har opplevd at mennesker har vanskeligst for å forstå og ta til seg på rett måte. Og det gjelder ikke minst kristne.

Det er så innmari lett å bli en Simon, en selvgod kristen som tror seg ha alt rett med Gud og sine medmennesker, fordi at han følger Bibelen.
Den som tenker slik har gjerne en stor tro på at den selv følger både loven og evangeliet, problemet er bare at evangeliet også er blitt lov. Ellers ville man ikke ha tenkt slik.
Det er lett å gå på mennesker som åpenbart er syndere, som åpenbart har gjort imot Guds lov.
Dessverre finnes det de som gjør nettopp det, som taler med store og sterke ord og handler etter det. Synden skal man ikke ha noe å gjøre med. Fariseeren Simon ville aldri frivillig komme i nærheten av denne kvinnen som nå er i hans hus. Hans tanker forteller oss at han mener Jesus for lengst burde ha vist henne bort, satt henne på plass.
Hva vet vi om et menneske?
Vi vet det vi har hørt og sett.
Vet vi om dette er sant?
Vet vi om det er hele sannheten?
Nei, det vi har hørt via andre vet vi ikke er sant, med mindre vi har fått sjekket det med den det faktisk gjelder.

Vil alt som er å si om saken og personen komme oss for øre?
Nei, sannsynligvis ikke, og dermed vil vi ikke kunne kjenne hele sannheten.
Vi har ikke en ordning med offentlig skrifte og oppgjør foran menigheten når vi har gjort noe galt, når vi har syndet. Heldigvis!

Vi har alle bedt Gud om tilgivelse for våre synder i starten av dagens gudstjeneste.
Vi har skriftemål, både felles og privat.
Vi har alle den mulighet til å henvende oss til Gud når som helst ikke minst når vi er helt alene, og be om tilgivelse for det gale vi har gjort. – Hvem så deg sist du gjorde det?
Noen ganger er det lett å kjenne til et annet menneskes synd, fordi at den er åpenbar, så som for eksempel en skilsmisse. Den blir fort synlig for alle!

Andre ting er vanskeligere å oppdage, for eksempel utroskap, vold i familien, incest. Det er mye vanskeligere å oppdage!
Vet vi hva som ligger bak den synlige skilsmissen? Der kan det skjule seg både utroskap, vold og andre ting.

Jeg vet veldig godt hva noen mennesker ser når jeg kommer – de ser en kvinne som har syndet.
Jeg vet veldig godt hva jeg selv har gjort med det og kan derfor gå med løftet hode – for jeg er en tilgitt synder.

Trygve Bjerkrheim har skrevet en sang som begynner slik:
Takk at du tok mine byrder,
eit høgfjell av skuld og av skam.
Siste verset lyder:
So vil ved korset eg standa,
med undring eg ser: Eg er fri!
Eg skal ikkje døy, eg skal leva
med Jesus til ævelig tid.
I dag er det til oss Jesus sier:
«Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…