Palmesøndag

I dagens prekentekst møter vi mange mennesker og de forholder seg alle til Jesus, men på litt ulik måte.
Her er folket som hyller Jesus som konge der han rider inn i Jerusalem på et esel.
Her er disiplene som har fulgt Jesus i rundt tre år.
Her er de som var til stede da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde.
Her er skeptiske og redde fariseere som vil bli kvitt Jesus.
Her er noen nysgjerrige grekere som vil treffe Jesus.
Les hva som skjer i Joh. 12, 12-24:

Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ham i møte, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer, i Herrens navn,
han som er Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
Frykt ikke, Sions datter!
Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.

Dette skjønte ikke disiplene den gang, men da Jesus hadde fått del i herligheten, husket de at dette stod skrevet om ham, og at de hadde hilst ham slik.
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vakte ham opp fra de døde, vitnet om det de hadde sett. Når folk drog ut for å møte ham, var det også fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet. Men fariseerne sa til hverandre: «Der ser dere at ingen ting nytter. All verden renner etter ham.»
Blant dem som var kommet til Jerusalem for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne møte Jesus.» Filip kom og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Hosiannaropet runget langs veien der Jesus dro inn mot Jerusalem.
Jesus ble hyllet som en konge. Han var blitt salvet som en konge like før. Folket som hyller Jesus langs veien ser for seg en konge som skal styre deres land, og kaste ut okkupasjonsmakten. En opprørsleder, rett og slett.

Jesus er en annerledes konge.
Han har makt til å reise opp døde, slik han hadde gjort med Lasarus.
Han har makt til å tilgi synder, slik han gjorde med mange mennesker han møtte og helbredet.
Jesus er en konge uten prakt – vi ser det av at han rir på et esel – her oppfylles profetien fra profeten Sakarja

Rop høyt av glede, Sions datter,
bryt ut i jubel, Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg.
Rettferdig er han, og seier er gitt ham;
ydmyk er han og rir på et esel,
på den unge eselfolen. (Sak. 9,9)

De ser ikke at Jesu makt er annerledes enn den makten en jordisk konge har.
Jesu makt varer til evig tid og den skal om noen dager seire over døden.
Jesus er den kongen jødene venter på, han er Messias, den salvede.

”All verden renner etter ham” – konstaterer fariseerne. Ingenting nytter. Denne mannen begynner å bli skikkelig farlig. Jødene lever i et okkupert land der det ikke er ufarlig å hylle noen som en konge.

Den romerske styresmakten slår hardt ned på oppviglere og når så mange mennesker flyr etter en mann og hyller ham som konge, ja til og med som en messiansk konge er det farlig.
Samtidig er han en trussel mot dem selv, dersom han faktisk er den messianske kongen de venter på.
Fariseerne har gode grunner til å frykte denne mannen.

Vi møter også noen grekere i dag. De kommer søkende og spørrende til Jesu disippel Filip: ”Herre, vi vil gjerne møte Jesus.”
Disse grekerne har et inderlig ønske om å møte Jesus, om å se ham ansikt til ansikt.
Etter å ha vært på utsiden og betraktet Jesus på avstand, vi de nå se ham på nært hold.
Hvem er denne mannen som kan vekke opp døde og som alle følger etter og hyller som en konge?
Sannsynligvis har de merket seg at det er noe spesielt med denne mannen. Kanskje sto de i bakgrunnen og så hvordan Jesus red inn i byen på et esel, mens folket hyllet ham som en konge. Det må ha sett rart ut. Grekerne må har lurt på hvorfor dette skjedde og hvem denne mannen var. Nå ønsker de å få vite mer om ham og de vil se ham, ansikt til ansikt.

Om grekerne fikk møte Jesus vet vi ikke med sikkerhet. I stedet får vi gjengitt en dialog mellom Jesus og Filip i det Filip forteller Jesus om at det er noen grekere som vil møte ham.

Jesus svarer med noen merkelige ord:

”Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.”

Jesus taler igjen om sin egen død. Det er han som er hvetekornet, som må dø i jorden for å bære rik frukt. Jesus er den ene som må dø for alle mennesker.

Jesus er Menneskesønnen, eller Guds Sønn, Messias. Han har kommet til verden med et eneste mål – å dø i vårt sted!

I dagens fortelling er vi bare dager fra de hendelsene som er høydepunktet i Jesu liv og som er årsaken til at han kom til verden, født av en ung kvinne, Maria, og forkynte, helbredet og tilga synder.

Dette er målet og meningen med Jesu liv – han måtte gå i døden for at du og jeg skulle få evig liv, få en plass hos Gud i himmelen.
Hvetekornet som faller i jorden og dør bærer rik frukt i det de spirer, gror og vokser opp og blir til mange nye korn.
Jesus døde på korset, ble lagt i en grav og stod opp igjen – alt for å sone våre synder, gjøre opp vår gjeld med Gud og åpne veien til himmelen for oss.