Gå til hovedinnhold

Maria budskapsdag

Det er ni måneder til jul og midt i den fiolette fastetiden er Maria budskapsdag en hvit festdag!
Maria har hatt englebesøk.
Engelen Gabriel var sendt ut fra Gud til Maria, for å gi henne en viktig beskjed.

Luk. 1,26-38: Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.


”Hvordan skal dette skje?”
Maria er forskrekket og det er ikke rart. Hun skal bli redskap for Guds fødsel og frelse. Hvordan kan noe slikt skje? Maria var den første som undret seg over dette, men ikke den siste.

Fødselens under har alltid vakt menneskers undring.
Ingenting er egentlig mer naturlig. Vi aksepterer jo det vanlige, det som ofte gjentas, men står undrende i møte med det unike. Det unike er vi frista til å fornekte nettopp fordi det er unikt. Men for den som har med Gud å gjøre blir underet uunngåelig.

Vi liker ikke det unike og uforklarlige. Vi vil redusere det og finne naturlige forklaringer. Det er et selvforsvar i møte med det som er alt for stort. Slik har også fødselens under fått mange forklaringer som skulle gjøre det ubegripelige begripelig.

Tror kirken også i dag at Jesu fødsel skjedde gjennom et under? Ja, det gjør den – og si en eneste grunn til hvorfor den ikke skulle gjøre det. At enkelte mennesker benekter det er ikke en slik grunn. Kirken tror jo at Gud er Gud. Derfor bekjenner den frimodig at Jesus Kristus er unnfanget ved Den Hellige Ånd og født av jomfru Maria.

Fødselens under er frelsens grunn.
Det som skjer gjennom Maria legger grunnlaget for frelsen. Derfor er det så nødvendig å bekjenne det. Bare Gud selv kan forsone verden med seg selv. Derfor ble Gud selv menneske, for å frelse sitt folk. Var det ikke Gud selv som ble født og døde, finnes det ingen forsoning og ingen frelse av nåde alene.

Fødselens under er frelsens grunnlag. Den som skal frelse mennesket må selv være menneske. Bare den som deler alt med mennesket kan virkeliggjøre Guds tanke med henne.

Derfor må Gud bli menneske. Bare den som er uten synd kan forsone syndene og bære straffen for andre. Bare slik får hans død en uendelig verdi. Alle andre lider bare hva deres gjerninger er verdt.

Derfor er Marias bebudelse den store gledesdagen midt i fasten. Den samler evangeliets store glede og lar oss se hvordan fødsel og frelse hører sammen. Den Høyestes krav, som hviler over Maria, veltet bort steinen på påskedagsmorgen.

Frelsens under er et fødselsunder.
Slik beskrives frelsen stadig, som en ny fødsel til et nytt liv, en fødsel av Guds kraft, ikke gjennom noe menneskes vilje men av Guds, Joh. 1,13 – ”De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.”

Ingen kan føde seg selv, ingen kan løfte seg selv til Gud. Det var han som valgte veien til oss for at vi skulle fødes på nytt. Når han beredte seg en vei til menneskene ble også vår vei til ham lagt åpen.

Den Høyestes kraft, som hvilte over Maria, hviler enda over dåpens vann som i skapelsens morgen. Der finnes den nye fødselens fostervann. Der legges frelsens grunn, der bekjenner han seg til oss. Og vi kan si som Maria: Må det skje med meg som du har sagt.

Ingen kvinne skal mer få Marias oppdrag. Guds gjerning er fullbrakt. For hennes lydighets skyld kan vi si til hverandre som engelen sa til Maria: Frykt ikke, du har funnet nåde hos Gud.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…