Gå til hovedinnhold

Fristerens lumske listighet

Sist onsdag startet fasten, med Askeonsdag, og i dag er det 1. søndag i fasten.
Det handler om kampen mellom det onde og det gode i dagens tekster.
Teksten fra det gamle testamente er syndefallsfortellingen (1. Mos. 2,8-9 og 3,1-19), om hvordan menneskene i Edens hage brøt mot den ene regelen Gud hadde gitt dem og spiste av kunnskapens tre.
Mennesket klarte ikke kampen mot fristeren, men lot seg friste og ble plassert på utsiden av Edens hage.

Kampen har fortsatt siden og fristeren er like slu som slangen i Edens hage.
Prekenteksten handler om hvordan selv Jesus måtte igjennom en kamp mot Fristeren:
Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»
Da tok djevelen ham med til den hellige by, stilte ham ytterst på tempelmuren 6 og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg. Og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.»
Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»
Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham. (Matt. 4,1–11)

Fristeren er listig nok til å vente på sin tid
Fristeren ventet i 40 dager!
Han lot Jesus gå rundt i ødemarken i 40 dager!
Fristeren er langt mer tålmodig enn mange av oss. Akkurat som andre gode strateger vet han å vente på det rette øyeblikk for å sette inn sine angrep. Når motstanderen er svakest, er muligheten størst.

I dagens prekentekst hørte vi hvordan Djevelen ventet til Jesus ble sulten. Da satte han inn sitt angrep og gikk rett på sulten. Det kan da ikke være mot Guds vilje å stille sin hunger? Selv Jesus må da ha lov til det? Han har jo en oppgave å utføre, og da må han leve.

Jesu første oppgave på veien til korset og forsoningen var kampen med fienden, med Djevelen, det var ikke den siste gang han møtte sin fiende. Djevelen vil få Jesus til å vær ulydig og på den måten forandre hans oppgave, gi den en annen retning, gjøre ham til en brødmessias og en folkehelt. Jesus får her muligheten til jordisk berømmelse og bli en helt for sitt folk.

Når er det Djevelen går til angrep på oss?
På akkurat samme tidspunkt som han gikk til angrep på Jesus – når vi er som mest sårbare og han går rett på der vi er som svakest.
Det gjør det veldig vanskelig å stå i mot, fordi var har mindre motstanskraft og dårligere dømmekraft når vi er svake og sårbare.
Djevelen gir seg ikke med det. Han går ikke bare til angrep når vi er som mest sårbare, men har går til angrep på en slu og lumsk måte. Han bruker Guds ord i sitt forsøk på å få oss over på hans side, og han gjør det på en slu måte, slik at det er vanskelig for oss å se at han i virkeligheten vrenger på Guds ord.

Fristeren er lumsk nok til å vrenge på Guds ord

Når fristeren blir from er han vanskeligst å handskes med for oss. Det er når han griper til Guds ord for å få fristelsen til å se ut som en kallelse. Fristeren leser Bibelen på sin egen måte og han lærer mer enn gjerne ut det.
Når han viser til Guds løfter er han aller vanskeligst å kjenne igjen: ”Har ikke Gud sagt?”

Det er ikke bestandig at vi har rett til å ta ut Guds løfter. Vi har ikke rett til å sette Gud på prøve, slik Jesus også henviser til. Fristeren kan love store åndelige fremskritt og dessuten herlighet og stor ære. Da er det vanskelig å se at skinnet er falskt og at ordene er forvrengt.
Dette skjer den dag i dag. Når som helst kan vi bli fristet av Djevelen. Vi er nødt til å være klar over det, fordi at Djevelen vet å pakke inn sitt budskap og seg selv til det ugjenkjennelige. Djevelen kan vi finne hvor som helst.
Jesus avslørte selv Djevelen i Peter en dag. Hos en av sine nærmeste, ja hos den disippel som var lederen blant disiplene, viste seg Djevelen. Jesus fortalte sine disipler om at han skulle lide og dø, og stå opp igjen. Da viste seg Djevelen gjennom Peter. Peter så det ikke, men Jesus så det og sa: ”Vik bak meg Satan.” Han talte direkte til Djevelen, ikke til Peter, selv om ordene hadde kommet ut av Peters munn.

Vi kan også lokkes til å innkassere Guds løfter på en feilaktig måte og kan til og med oppleve medgang, både på åndelig og verdslig plan, mens vi egentlig følger Djevelen. Han er listig og det er forferdelig vanskelig å avsløre ham, men det er vi nødt til fordi det ellers ikke vil ende godt.
Vi må prøve alt. Ikke et eneste ord i Bibelen kan løsrives fra sin sammenheng og fra helheten. Dette må vi alltid sjekke opp.

Listen og lumskheten skal møtes med Guds ord
Vi er alltid nødt til å tolke, forklare og belegge Guds ord, med Guds ord. Ordet fra Gud er sin egen kontrollør. Det er bare gjennom å lese også andre steder i Bibelen at vi kan tolke, forklare og belegge et Guds ord. Dette er nødvendig, for at vi skal kunne bruke det på rett måte.
Når fristeren frister med Guds ord i sin egen, private tolkning møter Jesus det med Guds ord. Det er slik han vinner seieren. Fristeren går fra ham.
Jesus går ut av fristelsen styrket i sitt kall.

Med Guds ord er ikke kampen mot djevelen håpløs, ikke en gang for oss. Derfor er det viktig å ha kunnskap om Ordet. Paulus kaller det Åndens sverd, for det er Ånden som lærer oss å tolke, tyde og bruke Guds ord rett.
Den Hellige Ånd, gitt oss i dåpen, hjelper oss til å forstå og bruke Guds ord rett.

Vi møter stadig det ondes makt. Ofte er fristelsen lett å kjenne igjen som nettopp fristelse. Allikevel kan den være vanskelig å møte.
Når den ser ut som noe ganske annet er den vanskeligere å avsløre og da er det ikke så lett å ta opp kampen.

Allikevel er det nettopp til denne kampen vi er kalt. Det er en kamp for oss selv og for kirken og for verden.
Kraften og våpenet finnes hos Kristus som selv har kjempet den. Men vi skal ikke føre den mot hverandre.
Kampen skal føres mot ondskapens åndehær i himmelen og på marken.

For å klare å kjempe denne kampen trenger vi kjennskap til Guds ord, vi trenger å be og vi trenger å ha et forhold til Jesus. Det er når vi legger alt i Guds hånd og ber ham om hjelp at vi kan stå imot fristerens angrep. Det er når vi legger alt i Guds hånd at vi kan være trygge.

Vi har ved starten av årets fastetid, og la dette bli en tid der du får økt kjennskap til Guds ord, der du bruker tid i bønn og fornyer til forhold til Jesus, slik at du kan møte Djevelens lumske angrep, slik Jesus gjorde.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…