I år faller 2. søndag i faste på 8. mars, Kvinnedagen, og i dag, fredagen før er det Kvinnenes internasjonale bønnedag. Søndagens prekentekst står godt til begge disse dagene. Vi møter en fortelling om en sterk kvinne, som kjemper en kamp for seg og, ikke minst, for sin datter:
Et rop fra en kvinne langs veien.
Jesus og disiplene er på vandring litt utenfor de områdene de normalt holdt til i. De er i et område hvor det bor kanaaneere. Da møter de en kanaaneisk kvinne som roper til dem.
Hun har en datter som er plaget av en ond ånd.
Vi møter en mor som har et sykt barn.
Vi møter en mor som er opptatt av sitt barns helse.
Vi møter en mor som ser en mulig utvei på sin fortvilelse når hun møter Jesus.
I møte med Jesus velger hun å vende seg til ham, hun har tydelig hørt om ham og kjenner til at han kan drive ut onde ånder.
Nå velger hun å henvende seg til ham med sin nød for sin datter.
Vi vet ikke hvorfor hun kommer til Jesus. Kanskje har hun tidligere prøvd andre utveier for å hjelpe sin datter uten at det har hjulpet. Kanskje har hun henvendt seg til falske guder eller velmenende mennesker med sin nød uten å få hjelp. Nå møter hun Jesus på veien og setter sin lit til at han kan hjelpe!
Hvem vil ikke prøve alt for sitt barn?
Når kvinnen nå kommer til Jesus viser hun allerede med sin tiltale at hun vet hvem han er: ”Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg!”
Kvinnen tror at Jesus er Davids sønn, Messias, det vil si at hun tror at han er Guds Sønn.
Til tross for at hun umiddelbart viser at hun vet hvem Jesus er så overhører han henne. Hun får ikke noe svar i det hele tatt!
Det er vanskelig å forstå at Jesus behandler et menneske på den måten.
Det finnes nesten ikke noe verre enn å bli møtt med totalt taushet.
Hun blir avvist og ignorert av Jesus.
Jesus viser en side av seg selv som vi ikke kjenner fra andre situasjoner. Han, som vanligvis hjelper de syke og de som blir sett ned på av andre, han avviser her en hedensk kvinne.
Hun er så absolutt en som passer inn i vårt bilde av hvem Jesus hjelper. Hun er fra en gruppe mennesker som anses som urene av jødene og hun er kvinne. Allikevel blir hun avvist av Jesus!
Nå gjør hun noe vi kan lære mye av.
Hun gir seg ikke!
Kvinnen fortsetter å rope til Jesus og hun viser igjen hva hun tror. Hun kaster seg ned foran ham og viser på den måten at hun mener at han er Gud. Igjen roper hun etter hjelp.
Denne gangen får hun et svar, men det er ikke mye oppløftende!
”Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene!”, svarer Jesus.
Han vil fortsatt ikke hjelpe kvinnen. Hun er av feil ætt!
Hvem som helst kan mistet motet av et slikt svar.
Kvinnen gir seg ikke!
Hun kjemper en kamp for sitt barn. Den kampen vil hun ikke tape. For henne finnes det tydeligvis bare en utgang på denne kampen og det er at Jesus hjelper henne og gjør hennes datter frisk.
Igjen taler hun og argumenterer nå mot Jesus. Hundene får ikke spise brødet, men smulene. Hun er villig til å ta til takke med smulene, fordi at hun vet at det er nok. Hennes tro på Jesus i denne desperate situasjonen er stor. Hun er ikke villig til å gi seg, men skal ha hjelp.
Jesus gir henne nå det hun ber om og viser til hennes tro.
Kvinnen viser oss at det nytter å være utholdende i møte med Gud. Enten vi ikke får noe som helst svar eller vi får et negativt svar, så gjelder det å holde fast ved Gud.
Kvinnen viser noe av det vi også hørte om Jakob. Han ville ikke slippe Gud, før Gud velsignet ham. Kvinnen ville ikke slippe Jesus, før Jesus helbredet hennes datter. Begge fikk det de ba om.
Kvinnen viser oss også noe om bønnens vei.
Hvordan skal vi komme til Gud med vår bønn?
Vi kan komme med vår nød, og rope: Herre, hjelp meg!
Vi kan komme med vår usikkerhet for framtiden og rope: Herre, hjelp meg!
I starten av høymessen bruker vi den samme bønnen som kvinnen bruker.
Vi synger: ”Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig Ånd miskunne deg.”
I dag, på første fredag i mars, Kvinnenes internasjonale bønnedag er det kvinner fra Papa Ny-Guinea som har satt sine ord på denne bønnen og kvinner over hele verden deltar i den. For dem først og fremst en bønn om å kunne leve i fred med sine landsmenn, på tross av språk og tradisjoner som skiller.
Dette ropet, denne bønnen, er en god bønn å ha som følgesvenn i fastetiden:
"Herre, Jesus Kristus, miskunn deg over meg."
Det er en bønn som viser vår avhengighet av Gud og vår tro på at han kan hjelpe oss.
Kvinnen fra Kanaan er veiviser for oss i fastetiden:
- hun går til Jesus med sin nød
- hun gir seg ikke før hun får det hun ber om
- hun viser oss bønnens vei:
o vend deg til Gud
o gi ikke opp
Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, forbarm deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre,» sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund. (Matt. 15,21-28)
Et rop fra en kvinne langs veien.
Jesus og disiplene er på vandring litt utenfor de områdene de normalt holdt til i. De er i et område hvor det bor kanaaneere. Da møter de en kanaaneisk kvinne som roper til dem.
Hun har en datter som er plaget av en ond ånd.
Vi møter en mor som har et sykt barn.
Vi møter en mor som er opptatt av sitt barns helse.
Vi møter en mor som ser en mulig utvei på sin fortvilelse når hun møter Jesus.
I møte med Jesus velger hun å vende seg til ham, hun har tydelig hørt om ham og kjenner til at han kan drive ut onde ånder.
Nå velger hun å henvende seg til ham med sin nød for sin datter.
Vi vet ikke hvorfor hun kommer til Jesus. Kanskje har hun tidligere prøvd andre utveier for å hjelpe sin datter uten at det har hjulpet. Kanskje har hun henvendt seg til falske guder eller velmenende mennesker med sin nød uten å få hjelp. Nå møter hun Jesus på veien og setter sin lit til at han kan hjelpe!
Hvem vil ikke prøve alt for sitt barn?
Når kvinnen nå kommer til Jesus viser hun allerede med sin tiltale at hun vet hvem han er: ”Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg!”
Kvinnen tror at Jesus er Davids sønn, Messias, det vil si at hun tror at han er Guds Sønn.
Til tross for at hun umiddelbart viser at hun vet hvem Jesus er så overhører han henne. Hun får ikke noe svar i det hele tatt!
Det er vanskelig å forstå at Jesus behandler et menneske på den måten.
Det finnes nesten ikke noe verre enn å bli møtt med totalt taushet.
Hun blir avvist og ignorert av Jesus.
Jesus viser en side av seg selv som vi ikke kjenner fra andre situasjoner. Han, som vanligvis hjelper de syke og de som blir sett ned på av andre, han avviser her en hedensk kvinne.
Hun er så absolutt en som passer inn i vårt bilde av hvem Jesus hjelper. Hun er fra en gruppe mennesker som anses som urene av jødene og hun er kvinne. Allikevel blir hun avvist av Jesus!
Nå gjør hun noe vi kan lære mye av.
Hun gir seg ikke!
Kvinnen fortsetter å rope til Jesus og hun viser igjen hva hun tror. Hun kaster seg ned foran ham og viser på den måten at hun mener at han er Gud. Igjen roper hun etter hjelp.
Denne gangen får hun et svar, men det er ikke mye oppløftende!
”Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene!”, svarer Jesus.
Han vil fortsatt ikke hjelpe kvinnen. Hun er av feil ætt!
Hvem som helst kan mistet motet av et slikt svar.
Kvinnen gir seg ikke!
Hun kjemper en kamp for sitt barn. Den kampen vil hun ikke tape. For henne finnes det tydeligvis bare en utgang på denne kampen og det er at Jesus hjelper henne og gjør hennes datter frisk.
Igjen taler hun og argumenterer nå mot Jesus. Hundene får ikke spise brødet, men smulene. Hun er villig til å ta til takke med smulene, fordi at hun vet at det er nok. Hennes tro på Jesus i denne desperate situasjonen er stor. Hun er ikke villig til å gi seg, men skal ha hjelp.
Jesus gir henne nå det hun ber om og viser til hennes tro.
Kvinnen viser oss at det nytter å være utholdende i møte med Gud. Enten vi ikke får noe som helst svar eller vi får et negativt svar, så gjelder det å holde fast ved Gud.
Kvinnen viser noe av det vi også hørte om Jakob. Han ville ikke slippe Gud, før Gud velsignet ham. Kvinnen ville ikke slippe Jesus, før Jesus helbredet hennes datter. Begge fikk det de ba om.
Kvinnen viser oss også noe om bønnens vei.
Hvordan skal vi komme til Gud med vår bønn?
Vi kan komme med vår nød, og rope: Herre, hjelp meg!
Vi kan komme med vår usikkerhet for framtiden og rope: Herre, hjelp meg!
I starten av høymessen bruker vi den samme bønnen som kvinnen bruker.
Vi synger: ”Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig Ånd miskunne deg.”
I dag, på første fredag i mars, Kvinnenes internasjonale bønnedag er det kvinner fra Papa Ny-Guinea som har satt sine ord på denne bønnen og kvinner over hele verden deltar i den. For dem først og fremst en bønn om å kunne leve i fred med sine landsmenn, på tross av språk og tradisjoner som skiller.
Dette ropet, denne bønnen, er en god bønn å ha som følgesvenn i fastetiden:
"Herre, Jesus Kristus, miskunn deg over meg."
Det er en bønn som viser vår avhengighet av Gud og vår tro på at han kan hjelpe oss.
Kvinnen fra Kanaan er veiviser for oss i fastetiden:
- hun går til Jesus med sin nød
- hun gir seg ikke før hun får det hun ber om
- hun viser oss bønnens vei:
o vend deg til Gud
o gi ikke opp
Kommentarer