Gå til hovedinnhold

En veiviser i fastetiden

I år faller 2. søndag i faste på 8. mars, Kvinnedagen, og i dag, fredagen før er det Kvinnenes internasjonale bønnedag. Søndagens prekentekst står godt til begge disse dagene. Vi møter en fortelling om en sterk kvinne, som kjemper en kamp for seg og, ikke minst, for sin datter:
Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, forbarm deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre,» sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund. (Matt. 15,21-28)

Et rop fra en kvinne langs veien.
Jesus og disiplene er på vandring litt utenfor de områdene de normalt holdt til i. De er i et område hvor det bor kanaaneere. Da møter de en kanaaneisk kvinne som roper til dem.

Hun har en datter som er plaget av en ond ånd.
Vi møter en mor som har et sykt barn.
Vi møter en mor som er opptatt av sitt barns helse.
Vi møter en mor som ser en mulig utvei på sin fortvilelse når hun møter Jesus.
I møte med Jesus velger hun å vende seg til ham, hun har tydelig hørt om ham og kjenner til at han kan drive ut onde ånder.
Nå velger hun å henvende seg til ham med sin nød for sin datter.

Vi vet ikke hvorfor hun kommer til Jesus. Kanskje har hun tidligere prøvd andre utveier for å hjelpe sin datter uten at det har hjulpet. Kanskje har hun henvendt seg til falske guder eller velmenende mennesker med sin nød uten å få hjelp. Nå møter hun Jesus på veien og setter sin lit til at han kan hjelpe!
Hvem vil ikke prøve alt for sitt barn?

Når kvinnen nå kommer til Jesus viser hun allerede med sin tiltale at hun vet hvem han er: ”Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg!”
Kvinnen tror at Jesus er Davids sønn, Messias, det vil si at hun tror at han er Guds Sønn.

Til tross for at hun umiddelbart viser at hun vet hvem Jesus er så overhører han henne. Hun får ikke noe svar i det hele tatt!

Det er vanskelig å forstå at Jesus behandler et menneske på den måten.
Det finnes nesten ikke noe verre enn å bli møtt med totalt taushet.
Hun blir avvist og ignorert av Jesus.
Jesus viser en side av seg selv som vi ikke kjenner fra andre situasjoner. Han, som vanligvis hjelper de syke og de som blir sett ned på av andre, han avviser her en hedensk kvinne.
Hun er så absolutt en som passer inn i vårt bilde av hvem Jesus hjelper. Hun er fra en gruppe mennesker som anses som urene av jødene og hun er kvinne. Allikevel blir hun avvist av Jesus!

Nå gjør hun noe vi kan lære mye av.
Hun gir seg ikke!
Kvinnen fortsetter å rope til Jesus og hun viser igjen hva hun tror. Hun kaster seg ned foran ham og viser på den måten at hun mener at han er Gud. Igjen roper hun etter hjelp.
Denne gangen får hun et svar, men det er ikke mye oppløftende!
”Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene!”, svarer Jesus.
Han vil fortsatt ikke hjelpe kvinnen. Hun er av feil ætt!
Hvem som helst kan mistet motet av et slikt svar.
Kvinnen gir seg ikke!

Hun kjemper en kamp for sitt barn. Den kampen vil hun ikke tape. For henne finnes det tydeligvis bare en utgang på denne kampen og det er at Jesus hjelper henne og gjør hennes datter frisk.
Igjen taler hun og argumenterer nå mot Jesus. Hundene får ikke spise brødet, men smulene. Hun er villig til å ta til takke med smulene, fordi at hun vet at det er nok. Hennes tro på Jesus i denne desperate situasjonen er stor. Hun er ikke villig til å gi seg, men skal ha hjelp.

Jesus gir henne nå det hun ber om og viser til hennes tro.
Kvinnen viser oss at det nytter å være utholdende i møte med Gud. Enten vi ikke får noe som helst svar eller vi får et negativt svar, så gjelder det å holde fast ved Gud.
Kvinnen viser noe av det vi også hørte om Jakob. Han ville ikke slippe Gud, før Gud velsignet ham. Kvinnen ville ikke slippe Jesus, før Jesus helbredet hennes datter. Begge fikk det de ba om.

Kvinnen viser oss også noe om bønnens vei.
Hvordan skal vi komme til Gud med vår bønn?
Vi kan komme med vår nød, og rope: Herre, hjelp meg!
Vi kan komme med vår usikkerhet for framtiden og rope: Herre, hjelp meg!

I starten av høymessen bruker vi den samme bønnen som kvinnen bruker.
Vi synger: ”Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig Ånd miskunne deg.”

I dag, på første fredag i mars, Kvinnenes internasjonale bønnedag er det kvinner fra Papa Ny-Guinea som har satt sine ord på denne bønnen og kvinner over hele verden deltar i den. For dem først og fremst en bønn om å kunne leve i fred med sine landsmenn, på tross av språk og tradisjoner som skiller.

Dette ropet, denne bønnen, er en god bønn å ha som følgesvenn i fastetiden:
"Herre, Jesus Kristus, miskunn deg over meg."

Det er en bønn som viser vår avhengighet av Gud og vår tro på at han kan hjelpe oss.


Kvinnen fra Kanaan er veiviser for oss i fastetiden:
- hun går til Jesus med sin nød
- hun gir seg ikke før hun får det hun ber om
- hun viser oss bønnens vei:
o vend deg til Gud
o gi ikke opp

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…