Gå til hovedinnhold

Tilgivelse uten grenser

”Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.”
Slik står det i Paulus’ brev til menigheten i Efesos, Ef. 4,32.
Dette er et godt råd for hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Dette er godt for oss!
I dag er det TV-aksjon med fokus på de små – barn som lider på grunn av foreldres rusmisbruk, deriblant også alkoholmisbruk.
Vi viser omsorg ved å gi penger, slik at Blåkors kan hjelpe enda flere.
Vi kan også vise omsorg på andre måter. Ved å gi en hjelpende hånd til mennesker vi har i vår nærhet som trenger hjelp. I dag er fokuset på mennesker med rusproblemer. Vi kan hjelpe, ved å være til stede og gjøre noe. Ofte er ikke det viktige hva vi gjør, men at vi bryr oss.
Dagens prekentekst handler også om å bry seg om hverandre:

Matt. 18, 15 – 20
Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort. Hvis han heller ikke hører på dem, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være for deg som en hedning eller en toller.
Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Jesus kommer ikke med noen lettvint løsning i dag. Han utfordrer oss til å vise omsorg og til å tilgi.
Mange av de som har vokst opp under omsorgssvikt på grunn av en eller begge foreldres alkoholmisbruk er eksperter på å unnskylde sine foreldre. Samtidig kan de også ha mye undertrykt sinne overfor de samme foreldrene, på grunn av det de har blitt utsatt for. Det er ikke uvanlig at omsorg og sinne går hånd i hånd, lojaliteten er stor, samtidig som man opplever å ha blitt fratatt deler av sin barndom.
Jesus sier at vi skal tale den til rette som gjør urett. Et barn stiller svakt når det skal tale sine foreldre til rette. Et barn trenger noen som kan tale dens sak.
Dagens tekst handler ikke først og fremst om denne typen saker, men dagens tekst kan brukes også på det, siden den handler om omsorg og tilgivelse.

Det handler om at vi må bry oss, når noen gjør noe galt, fordi at det får betydning for hele fellesskapet. Jesus taler først og fremst om det kristne fellesskapet, men dette kan vi overføre også på andre fellesskap og på hele samfunnet som det store fellesskapet vi lever i.
Hva skal vi da gjøre? Hva sier egentlig Jesus til oss i dag?

Når din bror gjør urett er formaninger bedre enn forbannelser.
Det er alltid bedre å tale med noen enn om noen. Det er den første regelen – ikke vik unna, men tal med den det gjelder.
Det andre er hvordan vi skal tale. Luften må renses og da er samtale og formaninger nødvendige. Dette er vanskelig, og må skje kjærlighetsfullt og med ydmykhet.
Målet må være å reise den som har feilet opp igjen, ikke å fremheve seg selv. Her skal det som er rasert bygges opp igjen. Vi må alltid være ydmyke i forhold til at vi selv også er mennesker som innimellom gjør gale ting og faller i synd.

Kjærlighet viser vi aldri gjennom taushet, gjennom å late som ingenting. Kjærlighet handler om å vise omsorg, være til stede og hjelpe. Skal noe kunne bygges opp igjen må det et oppgjør til, og det skal først tas i enerom – målet og håpet er at det skal kunne løses der. Skjer ikke det må saken tas videre, først til et mindre fellesskap og så til et større.
Synden er aldri en synderes egen sak, den berører alltid andre og ødelegger fellesskapet.
Målet er å reise den som har feilet og da må vi være forberedt på å tilgi.

Når din bror gjør urett er tilgivelse bedre enn forherdelse.

Vi har to alternativer når det er gått galt mellom to mennesker: fiendskap eller brorskap, forherdelse eller tilgivelse.
Tilgivelsens funksjon er å sette en grense for ondskapen. Tilgivelse er ikke å akseptere det gale, men å bygge opp og skape en enhet og et fellesskap igjen.

Med formaning og tilgivelse kan vi bygge opp en god relasjon igjen.
Å tilgi synderen er noe helt annet enn å akseptere synden og uretten. Vi er nødt til å kunne skille mellom sak og person her, skille mellom mennesket selv og hennes gale handlinger.

Jesus taler om en mulighet der den som har gjort galt blir i uretten og ikke ser at det var galt, selv om flere har talt vedkommende til rette. Da binds vedkommende i det urette og skal forgå sammen med det. Men det som løses på jorden i Jesu navn skal være løst også i himmelen.
Det som er bundet kan alltid løses, dersom den som har gjort urett ser sin synd. Jesus taler om tilgivelsens mulighet for den som ser sin synd, og denne mulighet varer hele livet.

Når din bror gjør urett er forbønn bedre enn forakt.
Når Jesus i denne sammenheng taler om bønnen må vi se det slik at han peker på bønnen som en vei ut av skismaet.
De to som ber sammen kan være to brødre i forbønn for den tredje, for den som har gjort galt.
Be for den som har gjort galt – be for dem som krenker og forfølger dere, sier Jesus, Matt. 5,44.
Det er helt klart mye begjært av oss, samtidig tror jeg ikke vi har vanskelig for å se at nettopp det kan hindre brorskapet fra å bli fiendskap. Heri ligger også en ubegrenset kjærlighet overfor de som står oss nært.
Den du ber for kan du ikke se på som din fiende.
Den du ber for kan du ikke forakte.
Den du ber med har blitt din bror igjen.

De to som ber kan også være to som har vunnet hverandre igjen, som har kommet til enighet om rett og galt og gjort opp og tilgitt.
Da er dere ikke lenger to, men tre. Den tredje er han som lærte oss å be – Jesus Kristus.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…