Gå til hovedinnhold

Jesus lever!

Kristus er oppstanden!
Ja, han er sannelig oppstanden!

Påskehilsenen har runget over jorden fra år til år, helt siden Maria Magdalena løp til disiplene og fortalte om den åpne graven:

1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.
Joh 20,1-10


Etter sabbatens stillhet bryter en ny morgen igjennom og løpende føtter høres gjennom byen. Peter og Johannes løper for å se hva som er skjedd.

De så –
linklærne,
og kledet som Jesus hadde hatt om hodet!

Johannes så –
og trodde!

Ser du det?
De kommer løpende og ser at steinen er rullet bort fra gravåpningen.
Hva er skjedd?

De ser inn i graven, der inne ser de linklær og et hodeklede.
Jesus er ingen steder – graven er tom, bortsett fra linklærne og hodekledet.
De kom til en tom grav.
Hva er dette? Hva har skjedd?

Johannes forteller om sin reaksjon – han så og trodde!

Hva i all verden var det han så?
Linklær og et hodeklede!
Dette hadde de lagt Jesus i på langfredag kveld. Nå er liket borte, men klærne er der!

Hva så Johannes i dette – som gjorde at han trodde?
Andpusten etter løpeturen gjennom byen står Johannes der og ser inn i den mørke, tomme graven.
Der skimter han noe lyst. På to ulike steder ligger det to tøybylter. Linklærne lå på et sted i graven og hodekledet lå sammenrullet et annet sted.

Ville en gravrøver ta seg tid til å fjerne disse plaggene fra liket?
Nei, hvorfor skulle han ta seg tid til det?

Den eneste som kan ha gjort dette er Jesus selv.
Det er det Johannes ser og tror.
Han tror det Jesus har fortalt – at han må dø for så å stå opp igjen på den tredje dag.

Kristus er oppstanden!
Johannes så og trodde det.
Hva ser du?

Jeg tror Johannes også så noe mer, i det han ser disse to tøybyltene ligge der i den tomme graven.
Siste gang Johannes hadde sett Jesus i et linklede, mens han fortsatt levde, var på Skjærtorsdag, når de feiret påskemåltid sammen.
Jesus tok da et linklede og bandt rundt seg og begynte så å vaske disiplenes føtter og tørket dem med linkledet.
Jesus viste disiplene at han var deres tjener og han forteller dem at han nå har gitt dem et forbilde, slik skal også de gjøre.

Herren, som tjente sine disipler, måtte så lide og dø. Slik hadde profeten Jesaja profetert om Herrens lidende tjener.
Jesus gikk stille og rolig, som et lyteløst offerlam, døden i møte. Taus lot han det skje og døde på korset, lik et lam som føres til slaktebenken.
Påskelammet befridde israelittene fra egypternes åk.

Linklær kledde øverstepresten seg i på den store forsoningsdagen, for så å bære fram det store sonofferet. Da bar man fram offer for folkets synder og folkets misgjerninger ble symbolsk lagt på en bukk som så ble drevet ut i ørkenen til de onde maktene. Menneskenes skyld overfor Gud ble tatt bort.
Syndebukken befridde israelittene fra synden.

Johannes så linklærne, som hans Herre og Mester ikke lenger trengte. Tjeneren hadde utført sin siste tjeneste. Øverstepresten hadde lagt fra seg sine presteklær, etter å ha båret fram sonofferet. Denne gangen var offeret endelig og det var presten selv, Jesus Kristus som også var offeret.

Johannes kan godt ha sett den lidende tjeneren og øverstepresten i linklærne i graven.

Noen år tidligere hadde han sett og hørt Døperen Johannes peke på Jesus og si: ”Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.”
Johannes så Guds lam.

Jesus bar verdens synd og befridde oss fra syndens åk.

Johannes så og trodde.
Jesus var ikke lenger i graven.
Jesus lever!
Jesus er vårt påskelam, som befrir oss fra synd og død.
Jesus har vunnet over mørke og død, han seiret over djevelen og stod opp igjen.
Jesus lever!

Johannes så og trodde.
Ser du din Frelser, som døde og stod opp for deg?
Tror du din Frelser, som døde og stod opp for deg?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.