Kristus er oppstanden!
Ja, han er sannelig oppstanden!
Påskehilsenen har runget over jorden fra år til år, helt siden Maria Magdalena løp til disiplene og fortalte om den åpne graven:
Etter sabbatens stillhet bryter en ny morgen igjennom og løpende føtter høres gjennom byen. Peter og Johannes løper for å se hva som er skjedd.
De så –
linklærne,
og kledet som Jesus hadde hatt om hodet!
Johannes så –
og trodde!
Ser du det?
De kommer løpende og ser at steinen er rullet bort fra gravåpningen.
Hva er skjedd?
De ser inn i graven, der inne ser de linklær og et hodeklede.
Jesus er ingen steder – graven er tom, bortsett fra linklærne og hodekledet.
De kom til en tom grav.
Hva er dette? Hva har skjedd?
Johannes forteller om sin reaksjon – han så og trodde!
Hva i all verden var det han så?
Linklær og et hodeklede!
Dette hadde de lagt Jesus i på langfredag kveld. Nå er liket borte, men klærne er der!
Hva så Johannes i dette – som gjorde at han trodde?
Andpusten etter løpeturen gjennom byen står Johannes der og ser inn i den mørke, tomme graven.
Der skimter han noe lyst. På to ulike steder ligger det to tøybylter. Linklærne lå på et sted i graven og hodekledet lå sammenrullet et annet sted.
Ville en gravrøver ta seg tid til å fjerne disse plaggene fra liket?
Nei, hvorfor skulle han ta seg tid til det?
Den eneste som kan ha gjort dette er Jesus selv.
Det er det Johannes ser og tror.
Han tror det Jesus har fortalt – at han må dø for så å stå opp igjen på den tredje dag.
Kristus er oppstanden!
Johannes så og trodde det.
Hva ser du?
Jeg tror Johannes også så noe mer, i det han ser disse to tøybyltene ligge der i den tomme graven.
Siste gang Johannes hadde sett Jesus i et linklede, mens han fortsatt levde, var på Skjærtorsdag, når de feiret påskemåltid sammen.
Jesus tok da et linklede og bandt rundt seg og begynte så å vaske disiplenes føtter og tørket dem med linkledet.
Jesus viste disiplene at han var deres tjener og han forteller dem at han nå har gitt dem et forbilde, slik skal også de gjøre.
Herren, som tjente sine disipler, måtte så lide og dø. Slik hadde profeten Jesaja profetert om Herrens lidende tjener.
Jesus gikk stille og rolig, som et lyteløst offerlam, døden i møte. Taus lot han det skje og døde på korset, lik et lam som føres til slaktebenken.
Påskelammet befridde israelittene fra egypternes åk.
Linklær kledde øverstepresten seg i på den store forsoningsdagen, for så å bære fram det store sonofferet. Da bar man fram offer for folkets synder og folkets misgjerninger ble symbolsk lagt på en bukk som så ble drevet ut i ørkenen til de onde maktene. Menneskenes skyld overfor Gud ble tatt bort.
Syndebukken befridde israelittene fra synden.
Johannes så linklærne, som hans Herre og Mester ikke lenger trengte. Tjeneren hadde utført sin siste tjeneste. Øverstepresten hadde lagt fra seg sine presteklær, etter å ha båret fram sonofferet. Denne gangen var offeret endelig og det var presten selv, Jesus Kristus som også var offeret.
Johannes kan godt ha sett den lidende tjeneren og øverstepresten i linklærne i graven.
Noen år tidligere hadde han sett og hørt Døperen Johannes peke på Jesus og si: ”Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.”
Johannes så Guds lam.
Jesus bar verdens synd og befridde oss fra syndens åk.
Johannes så og trodde.
Jesus var ikke lenger i graven.
Jesus lever!
Jesus er vårt påskelam, som befrir oss fra synd og død.
Jesus har vunnet over mørke og død, han seiret over djevelen og stod opp igjen.
Jesus lever!
Johannes så og trodde.
Ser du din Frelser, som døde og stod opp for deg?
Tror du din Frelser, som døde og stod opp for deg?
Ja, han er sannelig oppstanden!
Påskehilsenen har runget over jorden fra år til år, helt siden Maria Magdalena løp til disiplene og fortalte om den åpne graven:
1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.
Joh 20,1-10
Etter sabbatens stillhet bryter en ny morgen igjennom og løpende føtter høres gjennom byen. Peter og Johannes løper for å se hva som er skjedd.
De så –
linklærne,
og kledet som Jesus hadde hatt om hodet!
Johannes så –
og trodde!
Ser du det?
De kommer løpende og ser at steinen er rullet bort fra gravåpningen.
Hva er skjedd?
De ser inn i graven, der inne ser de linklær og et hodeklede.
Jesus er ingen steder – graven er tom, bortsett fra linklærne og hodekledet.
De kom til en tom grav.
Hva er dette? Hva har skjedd?
Johannes forteller om sin reaksjon – han så og trodde!
Hva i all verden var det han så?
Linklær og et hodeklede!
Dette hadde de lagt Jesus i på langfredag kveld. Nå er liket borte, men klærne er der!
Hva så Johannes i dette – som gjorde at han trodde?
Andpusten etter løpeturen gjennom byen står Johannes der og ser inn i den mørke, tomme graven.
Der skimter han noe lyst. På to ulike steder ligger det to tøybylter. Linklærne lå på et sted i graven og hodekledet lå sammenrullet et annet sted.
Ville en gravrøver ta seg tid til å fjerne disse plaggene fra liket?
Nei, hvorfor skulle han ta seg tid til det?
Den eneste som kan ha gjort dette er Jesus selv.
Det er det Johannes ser og tror.
Han tror det Jesus har fortalt – at han må dø for så å stå opp igjen på den tredje dag.
Kristus er oppstanden!
Johannes så og trodde det.
Hva ser du?
Jeg tror Johannes også så noe mer, i det han ser disse to tøybyltene ligge der i den tomme graven.
Siste gang Johannes hadde sett Jesus i et linklede, mens han fortsatt levde, var på Skjærtorsdag, når de feiret påskemåltid sammen.
Jesus tok da et linklede og bandt rundt seg og begynte så å vaske disiplenes føtter og tørket dem med linkledet.
Jesus viste disiplene at han var deres tjener og han forteller dem at han nå har gitt dem et forbilde, slik skal også de gjøre.
Herren, som tjente sine disipler, måtte så lide og dø. Slik hadde profeten Jesaja profetert om Herrens lidende tjener.
Jesus gikk stille og rolig, som et lyteløst offerlam, døden i møte. Taus lot han det skje og døde på korset, lik et lam som føres til slaktebenken.
Påskelammet befridde israelittene fra egypternes åk.
Linklær kledde øverstepresten seg i på den store forsoningsdagen, for så å bære fram det store sonofferet. Da bar man fram offer for folkets synder og folkets misgjerninger ble symbolsk lagt på en bukk som så ble drevet ut i ørkenen til de onde maktene. Menneskenes skyld overfor Gud ble tatt bort.
Syndebukken befridde israelittene fra synden.
Johannes så linklærne, som hans Herre og Mester ikke lenger trengte. Tjeneren hadde utført sin siste tjeneste. Øverstepresten hadde lagt fra seg sine presteklær, etter å ha båret fram sonofferet. Denne gangen var offeret endelig og det var presten selv, Jesus Kristus som også var offeret.
Johannes kan godt ha sett den lidende tjeneren og øverstepresten i linklærne i graven.
Noen år tidligere hadde han sett og hørt Døperen Johannes peke på Jesus og si: ”Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.”
Johannes så Guds lam.
Jesus bar verdens synd og befridde oss fra syndens åk.
Johannes så og trodde.
Jesus var ikke lenger i graven.
Jesus lever!
Jesus er vårt påskelam, som befrir oss fra synd og død.
Jesus har vunnet over mørke og død, han seiret over djevelen og stod opp igjen.
Jesus lever!
Johannes så og trodde.
Ser du din Frelser, som døde og stod opp for deg?
Tror du din Frelser, som døde og stod opp for deg?
Kommentarer