Gå til hovedinnhold

Hele Guds kirke synger med Maria

Det er Maria Budskapsdag. En hvit festdag i fastetidens fiolette bot og omvendelse. Vi feirer at Maria sa ja til Guds oppgave og fødte Guds Sønn.

Maria har fått vite at hun skal bli med barn og føde en sønn, Jesus, ”Den Høyestes Sønn”.
Maria er ung og hun har aldri vært sammen med noen mann. Allikevel svarer hun engelen som kommer til henne og forteller dette:
”Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.”

Maria reiser så til sin slektning Elisabet, som også venter barn og vi kommer inn i fortellingen når de to kvinnene møter hverandre og Maria tar til orde:

«Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin ringe tjenerinne.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn
for dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen
og opphøyet de lave.
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og kom i hu sin miskunn
slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»
(Luk. 1,46-55)

Bach, Vivaldi, Rachmaninoff og mange flere av verdens fremste komponister har tonesatt disse ordene til en fattig ungjente fra det okkuperte Israel ved begynnelsen av vår tidsregning.
Vi har sunget en av de moderne utgavene i dag.
Magnificat har den fått som navn, etter det første ordet i den latinske utgaven.

Hele Guds kirke synger med Maria!
i dag – slik den har gjort i nærmere to tusen år.

Marias lovsang springer ut av undring over Guds mektige verk og den inneholder en himmelsk glede over frelsens nærhet og en salig jubel over Guds storhet.

Hele Guds kirke synger med Maria
- med hellig undring over Guds mektige verk.

Det finnes en hellig undring. Det er den Maria synger med, troens undring over Guds storhet.
Den fattige, unge jenta sa ja til Gud og hennes undrende lovprisning har gått verden rundt siden.

Hvordan kunne dette skje?
Hvordan kunne en ung jente bli gravid og bære fram Guds Sønn?
Slik begynner fortellingen om Maria. Maria vegrer seg og setter ord på sin undring. Fortellingen slutter med Marias store Magnificat, Lammets sang om Guds gjerning i Kristus. Maria gir uttrykk for en hellig forundring, pakket inn i takksigelse og lovsang.

Nettopp det er kjennetegnet på den hellige undring, at det er omsluttet av takksigelse og lovsang. Maria er ikke redd for sin undring, hun prøver ikke å komme bort fra den. I stedet er hun redd om sin undring, hun tar vare på den og beskytter den.
Gjennom evangelienes fortellinger om Maria møter vi senere en mamma som stadig forundres over sin sønn og gjemmer på det hun ser ham gjøre og hører ham si.
Når Jesus tolv år gammel blir igjen i templet i Jerusalem, når foreldrene reiser hjem til Nasaret og de kommer tilbake og finner ham der, skjenner de selvfølgelig på ham, slik alle redde foreldre gjør når de finner igjen sine barn. Jesus svarer rolig: ” Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?”
Foreldrene forsto ikke hva gutten mente, men så står det at Maria gjemte det i sitt hjerte.

Maria lar på denne måten Gud får være Gud i majestet og herlighet og hun åpner sine hender og seg selv for hans gaver.

Dette har Maria lært Guds kirke, å være redd om sin undring, la den skape nærhet ikke avstand og så leve midt i Guds mektige verk.
Det er ikke alt vi forstår i møte med Gud, med hans ord og med Guds Sønn.
Maria har lært oss at vi kan leve med undring og fortsatt tro på Gud, også når vi ikke forstår alt, men forundres over Gud.
Vi kan også pakke inn vår undring i lovsang, slik at den ikke skades og farer ille.

Hele Guds kirke synger med Maria
- med himmelsk glede over frelsens nærhet.

Det finnes en himmelsk glede. Den er ikke en hvilken som helst glede. Den handler ikke om hvordan du har det i dag. Den er ikke avhengig av om du er lei deg for noe eller om du er glad for noe i dag.
Maria har lært oss hva den himmelske glede er:
en glede over frelseren, over Kristi nærhet, en glede som bærer Lammets sang ut fra jublende hjerter.

Den himmelske gleden åpner sine hender og sitt hjerte for Guds gave. Gud holder gaven fram til deg og du kan åpne dine hender og ditt hjerte for den i dag, for første gang eller igjen, på nytt. Guds gave til oss er Guds rike og den gaven kan vi bare ta imot med åpne hender, i glede!
Det er ikke en glede over å kunne forstå og gjennomskue alt, men en glede over å få leve midt i mysteriet. Det er lov å ikke forstå alt som har med Gud å gjøre. Det er lov å holde fast ved mysteriet, i glede!
Det er en glede over at Gud forener seg med sin skapelse. I Maria forenet Gud seg med oss, hun bar fram hans Sønn, Jesus Kristus!
Der finnes hele Guds frelsesvilje, i det øyeblikk han bebuder at Maria skal føde hans Sønn. Derfor synger Guds kirke i dag sin store lovsang sammen med Maria, når profetien går i oppfyllelse!

Hele Guds kirke synger med Maria
- med salig jubel over Herrens storhet.

Det finnes en salig jubel. Der møtes vår himmelske glede og vår hellige forundring. Det har vi lært av Maria.
I Guds veldige kirkekor står vi på raden bak Maria, hun synger foran. Vår lovsang trenger både vår glede og vår forundring for å bli fullstemt.

Den salige jubelen stiger opp av kunnskapen om at dette ikke bare er en hellig historie som vi kan minnes, men en levende virkelighet!
Maria fødte Guds Sønn, Jesus Kristus og han døde for oss på korset. Jesus stod opp igjen og lever i dag! Dette er levende virkelighet!
Den oppfyller livet, omslutter vår undring og lar oss leve i trygghet og glede.

Med Maria og som Maria synger hele Guds kirke sin lovsang. Det er gleden i Gud som synger som Maria.

Med Maria og som Maria skal vi fortsette å synge vår lovsang i dag.
Det er en glede som springer ut av en annen kilde enn oss selv. Det er en glede i Gud og han er kilden og fra ham strømmer gleden til oss og vi kan synge i glede som Maria på grunn av Guds storhet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…