Gå til hovedinnhold

Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten
Matteus i det 28. kapittel:
De elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet
der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i
himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør
alle folkeslag til disipler: Døp dem til
Faderens og Sønnens og Den hellige ånds
navn og lær dem å holde alt det jeg har
befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt. 28,16–20)

 «Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.»
Gud, Jesu og Den Hellige Ånd.
Jul, påske og pinse.

I dag trekkes trådene fra de tre store høytiden sammen.

For fem og en halv måned siden feiret vi jul, Gud kom
til verden, født i Betlehem av ei ung jomfru, Maria. Gud ble menneske i Jesus.

For femtisju dager siden feiret vi at Jesus stod opp fra
de døde, i Jerusalem, etter å ha blitt arrestert, dømt til
døden og korsfestet i løpet av få timer noen dager før.

For ei uke siden feiret vi at Den Hellige Ånd kom over
disiplene, slik at de begynte å forkynne evangeliet om
den oppstandne Jesus Kristus.

Gud, Faderen kom til verden og ble til Jesus, Sønnen,
som så døde for deg og meg, og sendte Talsmannen,
Den Hellige Ånd, for at han kan hjelpe oss til å forstå
hvem Gud er og hva Jesus har gjort for oss.

Gud selv virker på tre ulike måter.
En er tre og tre er en.

Dette er blitt så viktig for oss at det samlet i det vi kaller for Trosbekjennelsen.
Den består av tre deler, en om Gud, en om Jesus og en
om Den Hellige Ånd.
Den står ikke i Bibelen, der finnes derimot det sentrale i jødenes trosbekjennelse, som vi har hørt lest i dag:
«Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal
elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din
sjel og av all din makt.» (5. Mos.6,4-5)

Gud er én, slår den fast.

For oss er det en viktig påminnelse når vi møter Jesu
ord i dagens tekst, Misjonsbefalingen, eller Dåpsbefalingen som vi også kaller den.
Selv om Jesus her taler om Faderen, Sønnen og Den
Hellige Ånd, så gir han ikke uttrykk for at vi har tre
guder.
Gud er én.

Gud viser seg på tre forskjellige måter for oss.
Vår trosbekjennelse gir en god oppsummering av det.
Den første delen handler om Gud, Faderen, han som er
allmektig og som har skapt himmel og jord.

Han som er allmektig vil ikke gi i fra seg sin makt, så
når Jesus i dag sier at «all makt» er gitt til ham er det en påminnelse for oss om at Jesus og Gud er en, Faderen og Sønnen er en og den samme.

Faderen, han som ikke bare har skapt himmel og jord
den gang, men som også har gitt deg liv, han er
allmektig.
Samtidig som vi tror på en allmektig Gud tror vi også at han har gitt oss fri vilje, i det at han har skapt oss i sitt bilde. Vi kan stille oss utenfor hans allmakt og da også utenfor Guds omsorg og kjærlighet, fordi det er ulike sider av Gud selv. Den som setter seg ut over Guds allmakt og tar over all styring i eget liv selv, setter seg utenfor fellesskapet med Gud.

Du og jeg er skapt i Guds bilde, til å alltid, hver eneste
dag ha fellesskap med Gud, vi hører til hos ham, på
samme måte som vi hører til i den familie vi er født inn i.

Den andre delen av trosbekjennelsen handler om Jesus
og gir oss en god oppsummering av Jesu liv fra
unnfangelse til oppstandelse og himmelfart. Vi blir også minnet om at Jesus skal komme igjen fra de døde, for å sluttføre sitt oppdrag, for å dømme levende og døde.

Jesus kom til verden for din og min skyld.
Når han døde på korset sonet han din og min skyld
overfor Gud.

Ved dåpen ble vi tegnet med korsets tegn til et
vitnesbyrd om at vi skal tilhører Jesus og tro på ham.
Vi hører altså til hos Jesus, hver eneste en av oss, i kraft av at vi er døpt.
Vi har fått et tegn på oss som viser at vi hører til i Guds familie.

Så spørs det da om vi tror på det.
Vet dere. Ingen av oss kan klare å tro det alene. Alle
trenger vi Den Hellige Ånds hjelp til det. Det er bare
Den Hellige som kan vise oss hvem Gud er, og gjøre det så klart og tydelig for oss at vi faktisk kan tro at Jesu gjerning på korset faktisk gjelder for meg i mitt forhold til Gud.

Da er vi over på den trede delen av Trosbekjennelsen,
den om Den Hellige Ånd.

Den kan virke litt merkelig når vi hører den først:
«Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.»

«En hellig allmenn kirke og de helliges samfunn» er
oss, de som tror på Gud, på Faderen, Sønnen og Den
Hellige Ånd, og kommer sammen og tilber han i
fellesskap.
Det er menigheten, samlingen av de døpte, av de
troende, av de som holder fast ved den gave de fikk i
dåpen.

Vi tror på dette, fordi vi tror at Den Hellige Ånd virker
dette, får dette til å bli en virkelighet og hver eneste dag fortsetter å holde oss fast i troen på Jesus Kristus og dermed også holde oss fast i kirken, i de helliges
samfunn, i Guds familie.

Troen på syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv, er også uttrykk for at vi tror at Den Hellige Ånd hjelper oss til å holde fast på det Jesus gjorde for oss på korset, betalte vår skyld til Gud og åpnet veien til himmelen for oss.

Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er den ene Gud.
Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd viser oss tre sider av den ene Gud.

Vi er skapt av Faderen.
Vi er frelst av Sønnen.

Vi holdes fast i troen av Den Hellige Ånd.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…