Gå til hovedinnhold

Gudsrikets kraft

Dagens prekentekst handler om noe som mange av oss nok helst ikke vil forholde oss til, onde ånder.
Jesus driver ut en ond ånd.
Resten av fortellingen handler om hva som skjedde i etterkant og Jesus forteller og setter hendelsen inn i et større perspektiv. Hvem har makt til å drive ut en ond ånd? Hvor komme denne makten fra? Hvor blir det av Guds rike?

Luk. 11, 14 – 28

En gang drev Jesus ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:
        «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
    Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
    Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
    Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»


«er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.»

Jesus argumenterer for at det er med Guds hjelp han driver ut de onde åndene.
Det er meningsløst for et rike å gå til kamp mot seg selv, altså må den kraft Jesus bruker være en annen enn den som driver de onde ånder.
Jesus peker på hvilken kraft Guds rike har. Den er sterkere enn de onde ånders kraft.

Jesus viste dem at Gud er nær og at Guds kraft kan vinne over det onde.
Er det slik i dag?
Er Gud fortsatt nær oss mennesker?
Kan Guds kraft vinne over det onde i dag?

Ja, ja og ja.

Gud er fortsatt nær oss og hans kraft kan vinne over det onde i dag.
Ja, det er slik i dag, så sant vi tar Guds rikes kraft i bruk.

Guds rike er her. Det kommer til syne gjennom kirken og kristne i dag.
Du og jeg kan i dag ta dette i bruk.
Det samme verktøy som Jesus brukte kan du og jeg bruke.

Hva gjorde han da?
Jesus holdt seg først og fremst nær Gud. Hver dag, hele tiden – det kan du og jeg også gjøre. Gjennom bønn og bibellesning, kan vi hele tiden holde oss i Guds nærhet. Det er viktig og det er den grunnvollen vi trenger for å kunne bruke samme verktøy som Jesus.

Jesus brukte skriften aktivt, han holdt fram Guds ord, han trodde det og brukte det i kampen mot de onde ånder, i møte med Djevelen selv, i samtale med mennesker, når han helbredet og når han talte til mennesker.
Den som kjenner Guds ord kan også bruke det aktivt. Og husk: Guds ord er Åndens sverd – en del av Guds fulle rustning for deg og meg.
Når vi bruker Guds ord står vi ikke alene. Guds ord er noe Gud selv har gitt som en del av en hel rustning for å kunne møte Djevelen og det onde.

Husker dere at jeg tegnet de to dåpsbarna med korsets tegn i dag?
Alle vi som er døpt er blitt tegnet med samme korstegnet, for å synliggjøre at vi hører Jesus og Gud til.
Det korset er en del av vårt verktøy.
Det korset forteller både deg og den onde at du hører Gud til.
Det korset kan du aktivt bruke for å synliggjøre for deg selv, for å minne deg selv om hvor du hører hjemme – at du har et hjem i Guds rike.

Ta hånden opp til pannen, før den ned til magen, opp igjen til hjertehøyde, ut til høyre skulder og så til venstre skulder og si samtidig til deg selv «Jeg hører Jesus til».
Gjør det igjen og igjen, gjerne både morgen og kveld, som en enkel morgen- og kveldsbønn.

Vet du hva du da gjør?
Du fyller deg seg igjen og igjen med Gud

Dette handler om noe av det Paulus oppfordret oss til i dag, i den teksten vi hørte lest tidligere:
«Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.  Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.» (Ef. 5,1-2)

En forutsetning for det er å minne seg selv om at vi hører Gud til, at vi er tegnet med korsets tegn, at vi er døpt, at vi er Guds barn og har del i hans rike.

Dette handler om det Jesus taler om når han gir uttrykk for at det tomt hus står i fare for å bli okkupert av ikke bare den onde ånden som er drevet ut derifra, men flere av vennene hans, hvis ikke vi fyller det med noe annet først.


I dag er tid for å rydde opp i seg selv, gi plass til Gud og fylle opp seg selv med Guds ord, slik at vi kan leve «som Lysets barn» og bruke Gudsrikets kraft i vår hverdag.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…