Gå til hovedinnhold

Gull, røkelse og myrra

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 2. kapittel:

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
         
Du Betlehem i Juda land
           er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
           For fra deg skal det komme en fyrste
           som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.  Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.  De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.  Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land. ( Matt. 2,1-12)

Etter å ha gått lenge og vel.
Etter å ha fulgt en stjerne.
Etter å ha konsultert kong Herodes i Jerusalem.
Etter å ha gått enda ett stykke.
Etter å ha sett stjernen bli stående over en stall.
- kom vismennene fram til barnet i krybben.

De var på jakt etter jødenes konge, ett nyfødt barn. De visste ikke hvor de skulle, bare at de skulle følge stjernen.
I Jerusalem fikk de vite at de skulle til Betlehem og der stoppet stjernen over et hus.
Vismennene må ha undret seg, samtidig hører vi ingenting om at de nå nøler. De ble «fylt av en jublende glede», står det. Gleden kom av at de hadde funnet fram til det stedet de skulle til. Selv om stedet ikke var kongens slott i Jerusalem, og selv om de sikkert undret seg over hvordan ting hang sammen, visste de at de nå var framme – og de gikk inn.

Der falt de umiddelbart på kne og hyllet det lille barnet, jødenes konge.

Det profeten Jesaja hadde talt om, det vi hørte lest fra Jesaja her i dag, det skjedde denne dagen i Betlehem.
Jes. 60,6 – «Alle fra Saba kommer,
          gull og røkelse har de med seg,
          de forkynner Herrens pris.»

Vismennene hyllet barnet og de ga sine gaver, gull, røkelse og myrra. Hva var nå det for gaver å komme med til et lite barn?

Pave Gregor den store, som levde 540-604 skriver slik:
«Stjernetyderne kom med gull, røkelse og myrra. Gull er en verdig gave til en konge, røkelse bæres fram som offer til Gud, men med myrraen balsameres de dødes kropper. Med sine gaver, som har et skjult innhold, tilkjennegir også stjernetyderne hvem de tilber. Med gullet erkjenner de ham som konge, med røkelsen at han er Gud, og med myrraen at han er udødelig»

Gull var altså en passende gave til en konge. Vi finner flere steder i GT at det gis gull til konger. Gull er jo noe av det aller fineste man kan gi og så absolutt en konge verdig. Opp gjennom tidene er nettopp gull noe som er blitt gitt konger rundt om i verden, på ulikt hvis, ikke bare som rent gull, men også gullbelagte gjenstander.
Når vismennene nå gir barnet, Jesus, gull, peker dette på at han er konge, jødenes konge. Kong Herodes i Jerusalem har slik sett all grunn til å bli betenkt over det som nå skjer. Et barn som blir født til konge er en utfordrer for den sittende kongen, og når dette barnet ikke er kongens sønn, er det fare på ferde og kong Herodes har virkelig grunn til å være redd for framtiden.
Det kong Herodes, i likhet med mange av Jesu samtidige ikke forsto var at Jesus ikke var en jordisk konge, som skulle overta en kongetittel her i verden. Jesu kongedømme er Guds rike.

Flere ganger i forbindelse med fortellingen om Jesu siste timer før han ble korsfestet blir han spurt om han er jødenes konge, og bare noen dager før red han inn i Jerusalem på et esel og med det oppfylte han profetordene om at kongen skulle komme ridende på et esel (Jes 62,11, Sak 9,9).

I det at vismennene gir Jesus gull som gave erkjenner de at han er konge.

Den andre gaven var røkelse, «som bæres fram som offer til Gud», slik Gregor den store skrev. I GT finner vi flere steder at røkelse skal bæres fram som offer for Gud og at lukten skal være en vellukt for Herren.
Mottakeren av røkelsens vellukt er altså ingen ringere enn Gud selv.
Når vismennene gir barnet, Jesus, røkelse peker det på at han er Gud. Herodes fryktet Messias, jødenes konge, som de ventet på, med god grunn, men antagelig forsto heller ikke han at Messias faktisk er Gud.

Ja, i det at vismennene gir Jesus røkelse som gave erkjenner de at han er Gud.

Den tredje gaven var myrra, en velluktende olje eller salve, som man balsamerte de døde med. Den tredje gaven peker altså fram mot Jesu død. Gregor den store skriver at den peker på at Jesus er udødelig. Jesus døde på korset, men stod opp igjen, han seiret over dødens makt og slik sett er han udødelig, ja Gud er udødelig.

Myrraen viser til Jesu død. Man salvet den døde før gravlegging.
Jesus ble salvet med kostbar nardussalve av Maria, Martas og Lasarus søster i Betania, forteller Johannes (Joh. 12,1-8), kort tid før han døde.
Kvinnene på påskedags morgen kom til graven for å salve den døde, for de hadde ikke rukket å gjøre det på fredagen, fordi sabbaten tok til. De fikk aldri bruk for salven de hadde med seg, for Jesus var stått opp – den døde var ikke lenger i graven, han var stått opp, han lever den dag i dag.

Vismennene kom med gull, røkelse og myrra.
De fulgte stjernen til Betlehem og barnet som Maria hadde født.
De viste vei til jødenes konge.
Vismennene tilba Jesus, kongen, Messias, Guds udødelige sønn.


I dag er det vi som får tilbe, bøye kne i tilbedes av Jesus, kongen, Messias, Guds udødelige sønn.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.