Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus
i det 2. kapittel:
Da Jesus var født i Betlehem i
Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem
og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå
opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært
urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og
folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I
Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
Du Betlehem i Juda land
er slett ikke den ringeste
av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste
som skal være hyrde for mitt folk
Israel.»
Da kalte Herodes vismennene til
seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.
Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om
barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan
komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se,
stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over
stedet der barnet var. Da de så
stjernen, ble de fylt av jublende glede.
De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på
kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet:
gull, røkelse og myrra. Men i en drøm
ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en
annen vei hjem til sitt land. (
Etter å ha gått lenge og vel.
Etter å ha fulgt en stjerne.
Etter å ha konsultert kong Herodes i Jerusalem.
Etter å ha gått enda ett stykke.
Etter å ha sett stjernen bli stående over en stall.
- kom vismennene fram til barnet i krybben.
De var på jakt etter jødenes konge, ett nyfødt barn. De
visste ikke hvor de skulle, bare at de skulle følge stjernen.
I Jerusalem fikk de vite at de skulle til Betlehem og der
stoppet stjernen over et hus.
Vismennene må ha undret seg, samtidig hører vi ingenting om
at de nå nøler. De ble «fylt av en jublende glede», står det. Gleden kom av at
de hadde funnet fram til det stedet de skulle til. Selv om stedet ikke var
kongens slott i Jerusalem, og selv om de sikkert undret seg over hvordan ting
hang sammen, visste de at de nå var framme – og de gikk inn.
Der falt de umiddelbart på kne og hyllet det lille barnet,
jødenes konge.
Det profeten Jesaja hadde talt om, det vi hørte lest fra
Jesaja her i dag, det skjedde denne dagen i Betlehem.
Jes. 60,6 – «Alle fra Saba kommer,
gull og
røkelse har de med seg,
de forkynner
Herrens pris.»
Vismennene hyllet barnet og de ga sine gaver, gull, røkelse
og myrra. Hva var nå det for gaver å komme med til et lite barn?
Pave Gregor den store, som levde 540-604 skriver slik:
«Stjernetyderne kom med gull, røkelse og myrra. Gull er en
verdig gave til en konge, røkelse bæres fram som offer til Gud, men med myrraen
balsameres de dødes kropper. Med sine gaver, som har et skjult innhold,
tilkjennegir også stjernetyderne hvem de tilber. Med gullet erkjenner de ham
som konge, med røkelsen at han er Gud, og med myrraen at han er udødelig»
Gull var altså en passende gave til en konge. Vi finner
flere steder i GT at det gis gull til konger. Gull er jo noe av det aller
fineste man kan gi og så absolutt en konge verdig. Opp gjennom tidene er
nettopp gull noe som er blitt gitt konger rundt om i verden, på ulikt hvis,
ikke bare som rent gull, men også gullbelagte gjenstander.
Når vismennene nå gir barnet, Jesus, gull, peker dette på at
han er konge, jødenes konge. Kong Herodes i Jerusalem har slik sett all grunn
til å bli betenkt over det som nå skjer. Et barn som blir født til konge er en
utfordrer for den sittende kongen, og når dette barnet ikke er kongens sønn, er
det fare på ferde og kong Herodes har virkelig grunn til å være redd for
framtiden.
Det kong Herodes, i likhet med mange av Jesu samtidige ikke
forsto var at Jesus ikke var en jordisk konge, som skulle overta en kongetittel
her i verden. Jesu kongedømme er Guds rike.
Flere ganger i forbindelse med fortellingen om Jesu siste
timer før han ble korsfestet blir han spurt om han er jødenes konge, og bare
noen dager før red han inn i Jerusalem på et esel og med det oppfylte han
profetordene om at kongen skulle komme ridende på et esel (Jes 62,11, Sak 9,9).
I det at vismennene gir Jesus gull som gave erkjenner de at
han er konge.
Den andre gaven var røkelse, «som bæres fram som offer til
Gud», slik Gregor den store skrev. I GT finner vi flere steder at røkelse skal
bæres fram som offer for Gud og at lukten skal være en vellukt for Herren.
Mottakeren av røkelsens vellukt er altså ingen ringere enn
Gud selv.
Når vismennene gir barnet, Jesus, røkelse peker det på at
han er Gud. Herodes fryktet Messias, jødenes konge, som de ventet på, med god
grunn, men antagelig forsto heller ikke han at Messias faktisk er Gud.
Ja, i det at vismennene gir Jesus røkelse som gave erkjenner
de at han er Gud.
Den tredje gaven var myrra, en velluktende olje eller salve,
som man balsamerte de døde med. Den tredje gaven peker altså fram mot Jesu død.
Gregor den store skriver at den peker på at Jesus er udødelig. Jesus døde på
korset, men stod opp igjen, han seiret over dødens makt og slik sett er han
udødelig, ja Gud er udødelig.
Myrraen viser til Jesu død. Man salvet den døde før
gravlegging.
Jesus ble salvet med kostbar nardussalve av Maria, Martas og
Lasarus søster i Betania, forteller Johannes (Joh. 12,1-8), kort tid før han
døde.
Kvinnene på påskedags morgen kom til graven for å salve den
døde, for de hadde ikke rukket å gjøre det på fredagen, fordi sabbaten tok til.
De fikk aldri bruk for salven de hadde med seg, for Jesus var stått opp – den
døde var ikke lenger i graven, han var stått opp, han lever den dag i dag.
Vismennene kom med gull, røkelse og myrra.
De fulgte stjernen til Betlehem og barnet som Maria hadde
født.
De viste vei til jødenes konge.
Vismennene tilba Jesus, kongen, Messias, Guds udødelige
sønn.
I dag er det vi som får tilbe, bøye kne i tilbedes av Jesus,
kongen, Messias, Guds udødelige sønn.
Kommentarer