Bryllupet

Vi har hørt to tekster lest, en fra Bibelens første kapittel (1. Mos. 1,26-31) og en fra Bibelens siste kapittel (Åp. 21,1-6).

Vi har hørt om skapelsen av mennesket og om den nye himmel og nye jord.

Vi har hørt om skapelse og gjenopprettelse av mennesket.

Nå skal vi høre en tekst om et bryllup der en av gjestene er Jesus.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 2. kapittel:

         Joh. 2, 1 – 11   

Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»  Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

    Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»

    Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.

Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt ord er sannhet. Amen.

Gjennom å gjøre dette underet, å gjøre vann til vin, viser Jesus «sin herlighet» - altså Jesus viser oss at han er Gud, det var det disiplene trodde når de «trodde på ham».

Samtidig rettes også fokus fra den gamle til den nye pakt. Med Jesus starter noe nytt = den nye pakt.

Det er en pakt mellom Gud og mennesker.

Bryllupsfesten kunne endt i stor skam for familien som holdt den. Jesus redder familien ære. Jesus gjenoppretter på den måten familiens ære og gode rykte som var på vei til å bli ødelagt.

Slik blir dette underet en forsmak på det Jesus skal gjøre for alle mennesker, for deg og meg.

Bryllupsfesten er ment å være et bilde på den relasjon som gjenopprettes mellom Gud og mennesket. I den nye tid er brud og brudgom den bærende metaforen for relasjonen mellom Gud og mennesker.

I teksten fra 1. Mosebok blir det gjort tydelig at mennesket er kronen på verket, på skaperverket.

Mennesket er skapt i Guds bilde og vår oppgave er å ta vare på heleskaperverket.

«Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.» (1. Mos. 1,27)

I dette ligger menneskets verdi.

Hver og en av oss har en uendelig verdi i Guds øyne, fordi at vi er skapt av ham i hans bilde.

Denne verdien er uforanderlig.

Ingen kan ta fra deg eller noe annet menneske denne uendelige verdien.

Ingenting du gjør kan forandre Guds uendelige kjærlighet til deg.

Gud har så gitt oss en oppgave:

«Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.» (1. Mos. 1,28)

Kjønnspolariteten er en forutsetning for fruktbarheten, slik er vi skapt av Gud.

Det er en del av Guds gode vilje med oss.

Ekteskapet mellom mann og kvinne er symbolet på Guds godhet i skaperverket.

Når Jesus da kom til verden, ja, når Gud valgte å sende sin Sønn til verden, så er det for å rette opp alt det som har gått galt siden skapelsen.

Allerede tidsangivelsen i dagens tekst «den tredje dagen» fører tankene våre over på han som «stod opp fra de døde tredje dag», som vi sier i trosbekjennelsen vi leste sammen tidligere i gudstjenesten.

Det er Jesus som stod opp den tredje dag og med det beseiret dødens makt for alle som tror ham.

Det var da han forvandlet ditt og mitt liv og ga oss mulighet til evig liv hos Gud. Jesus døde og stod opp for å rette opp vårt forhold overfor Gud.

I bryllupet som Jesus var gjest i oppstod det et problem som kunne ha ført til stor vanære for familien og brudeparet. Et bryllup var en stor sosial happening og hvordan det gikk var av stor betydning for familiens sosiale anerkjennelse. Vin var en viktig faktor for å vise at man var gjestfri og hadde det godt. Det var ikke uvanlig at man for å holde det gående valgte å servere den beste vinen først, og så servere dårligere vin når gjestene hadde drukket en god del.

Jesus gjør vann til vin.

Han bruker renselseskarene, som var nødvendige i den gamle pakt mellom Gud og mennesker, og han lar den nye pakts vin fylle dem.

Slik Jesus forvandlet bryllupsfesten i Kana fra en mulig fiasko og ødeleggelse for familiens gode rykte, omdømme og ære, slik vil Jesus forvandle bryllupsfesten som venter oss der framme.

I Bibelens siste kapittel brukes også bryllupsmetaforen:

«jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.» (Åp. 21,2)

Når Gud lar Johannes se noe av hva som skal komme i framtiden bruker Johannes bryllupet som ramme – «en brud for sin brudgom». Det er naturlig for ham og det han her får fra Gud å formidle til oss. Bildet som blir brukt henspiller på ekteskapet mellom mann og kvinne.

Vi er i dag blitt minnet om at Gud er vår Skaper, at han vill oss alt godt, at han har skapt oss til mann og kvinne og gitt oss en oppgave i det å fylle jorden og ta vare på den.

Jesu herlighet er blitt åpenbart for oss i dagens tekst.

Den herlighet som han har fra sin Far, fra Gud.

Jesus lærer oss i dag at å se Jesus i hans herlighet, med troens blikk gjør oss rene for Gud og åpner veien for oss til den nye himmel og den nye jord.