Vi
har hørt to tekster lest, en fra Bibelens første kapittel (1. Mos. 1,26-31) og en fra Bibelens
siste kapittel (Åp. 21,1-6).
Vi
har hørt om skapelsen av mennesket og om den nye himmel og nye jord.
Vi
har hørt om skapelse og gjenopprettelse av mennesket.
Nå
skal vi høre en tekst om et bryllup der en av gjestene er Jesus.
Dette
hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 2. kapittel:
Joh. 2, 1 – 11
Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i
Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen
tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du
meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier
til dere, skal dere gjøre.»
Det sto
seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert
av dem rommet to eller tre anker. «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne.
De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det
gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste
ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det.
Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen,
og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den
gode vinen til nå.»
Dette var
det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin
herlighet, og disiplene hans trodde på ham.
Hellige Far, hellige oss i
sannheten, ditt ord er sannhet. Amen.
Gjennom
å gjøre dette underet, å gjøre vann til vin, viser Jesus «sin herlighet» -
altså Jesus viser oss at han er Gud, det var det disiplene trodde når de
«trodde på ham».
Samtidig
rettes også fokus fra den gamle til den nye pakt. Med Jesus starter noe nytt =
den nye pakt.
Det
er en pakt mellom Gud og mennesker.
Bryllupsfesten
kunne endt i stor skam for familien som holdt den. Jesus redder familien ære.
Jesus gjenoppretter på den måten familiens ære og gode rykte som var på vei til
å bli ødelagt.
Slik
blir dette underet en forsmak på det Jesus skal gjøre for alle mennesker, for
deg og meg.
Bryllupsfesten
er ment å være et bilde på den relasjon som gjenopprettes mellom Gud og
mennesket. I den nye tid er brud og brudgom den bærende metaforen for
relasjonen mellom Gud og mennesker.
I
teksten fra 1. Mosebok blir det gjort tydelig at mennesket er kronen på verket,
på skaperverket.
Mennesket
er skapt i Guds bilde og vår oppgave er å ta vare på heleskaperverket.
«Og
Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og
kvinne skapte han dem.» (1. Mos. 1,27)
I
dette ligger menneskets verdi.
Hver
og en av oss har en uendelig verdi i Guds øyne, fordi at vi er skapt av ham i
hans bilde.
Denne
verdien er uforanderlig.
Ingen
kan ta fra deg eller noe annet menneske denne uendelige verdien.
Ingenting
du gjør kan forandre Guds uendelige kjærlighet til deg.
Gud
har så gitt oss en oppgave:
«Vær
fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over
fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av
på jorden.» (1. Mos. 1,28)
Kjønnspolariteten
er en forutsetning for fruktbarheten, slik er vi skapt av Gud.
Det
er en del av Guds gode vilje med oss.
Ekteskapet
mellom mann og kvinne er symbolet på Guds godhet i skaperverket.
Når
Jesus da kom til verden, ja, når Gud valgte å sende sin Sønn til verden, så er
det for å rette opp alt det som har gått galt siden skapelsen.
Allerede
tidsangivelsen i dagens tekst «den tredje dagen» fører tankene våre over på han
som «stod opp fra de døde tredje dag», som vi sier i trosbekjennelsen vi leste
sammen tidligere i gudstjenesten.
Det
er Jesus som stod opp den tredje dag og med det beseiret dødens makt for alle
som tror ham.
Det
var da han forvandlet ditt og mitt liv og ga oss mulighet til evig liv hos Gud.
Jesus døde og stod opp for å rette opp vårt forhold overfor Gud.
I
bryllupet som Jesus var gjest i oppstod det et problem som kunne ha ført til
stor vanære for familien og brudeparet. Et bryllup var en stor sosial happening
og hvordan det gikk var av stor betydning for familiens sosiale anerkjennelse.
Vin var en viktig faktor for å vise at man var gjestfri og hadde det godt. Det
var ikke uvanlig at man for å holde det gående valgte å servere den beste vinen
først, og så servere dårligere vin når gjestene hadde drukket en god del.
Jesus
gjør vann til vin.
Han
bruker renselseskarene, som var nødvendige i den gamle pakt mellom Gud og
mennesker, og han lar den nye pakts vin fylle dem.
Slik
Jesus forvandlet bryllupsfesten i Kana fra en mulig fiasko og ødeleggelse for
familiens gode rykte, omdømme og ære, slik vil Jesus forvandle bryllupsfesten
som venter oss der framme.
I
Bibelens siste kapittel brukes også bryllupsmetaforen:
«jeg
så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort
i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.» (Åp. 21,2)
Når
Gud lar Johannes se noe av hva som skal komme i framtiden bruker Johannes
bryllupet som ramme – «en brud for sin brudgom». Det er naturlig for ham og det
han her får fra Gud å formidle til oss. Bildet som blir brukt henspiller på
ekteskapet mellom mann og kvinne.
Vi
er i dag blitt minnet om at Gud er vår Skaper, at han vill oss alt godt, at han
har skapt oss til mann og kvinne og gitt oss en oppgave i det å fylle jorden og
ta vare på den.
Jesu
herlighet er blitt åpenbart for oss i dagens tekst.
Den
herlighet som han har fra sin Far, fra Gud.
Jesus
lærer oss i dag at å se Jesus i hans herlighet, med troens blikk gjør oss rene
for Gud og åpner veien for oss til den nye himmel og den nye jord.
Kommentarer