Gå til hovedinnhold

Du vil svare meg, Herre

Dagens prekentekst var Salme 38.10-16:
10 Herre, du kjenner min lengsel,
          mitt sukk er ikke skjult for deg.
         
    11 Hjertet hamrer, kraften svikter,
          selv lyset i øynene har forlatt meg.
         
    12 Venner og de som står meg nær,
          holder seg borte fra min plage,
          mine nærmeste holder seg på avstand.
         
    13 De som står meg etter livet,
          setter snarer for meg.
          De som vil meg vondt, snakker om å skade meg,
          de grunner dagen lang på svik.
         
    14 Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke,
          jeg er lik en stum som ikke åpner munnen.
         
    15 Jeg er lik en mann som ikke hører
          og ikke har svar i sin munn.
         
    16 Men det er deg, Herre, jeg venter på.
          Du vil svare meg, Herre, min Gud.



«Herre du kjenner min lengsel,
mitt sukk er ikke skjult for deg.» (v,10)

Jesu siste påske forandret alt, han forandret innholdet i den, fra jødenes feiring av utgangen av Egypt til vår kristne påske, med feiringen av Jesu lidelse, død og oppstandelse.
Jesus, Guds Sønn, Gud selv, levde her på jorda og han gikk inn i lidelsen og døden langfredag.
Det gjør at Gud kjenner våre mørke sider av livet. Gud har selv vært der. Noe av det siste Jesus sa på korset var «Min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg». Jesus kjente på den totale ensomheten, han følte seg fullstendig forlatt, helt alene i møte med smerten på korset.
Gud har gjennomlevd smerte og ensomhet.
Det gjør at han faktisk vet hvordan du har det, ikke bare når dagene er vonde, men også når de er gode og alt er bare bra.
Han har selv levd i verden og vært menneske.

I tillegg ser Gud deg der du er nå, han vet hvem du er og hvordan du har det.

Gud forstår deg, dine lengsler og dine sukk.
Hva lengter du etter i ditt liv?
Omsorg?
Kjærlighet?
Å bli sett?
Å bli forstått?

Jeg lengter etter å bli sett og elsket, hver eneste dag. Du kan ikke se det på meg og det er ikke det jeg ville svart hvis du spurte meg, men det er det jeg lengter etter, innerst inne hver eneste dag.
Jeg merker det ikke minst når jeg hører mennesker historier og ser at de har fått dette, når jeg ser spor av kjærlighet og omsorg i andres livshistorier, så rører det meg. Og jeg kan kjenne at dette savner jeg.
Jo, jeg har en god mann som elsker meg og som både forteller det og viser det hver eneste dag.
Ja, jeg har mange mennesker rundt meg som på ulike måter viser og gir uttrykk for at det er viktig at jeg er der og at de er glade i meg.
Allikevel kan man ha en tomhetsfølelse inne i seg, et savn, en lengsel, som går utover det mennesker kan gi oss.

«det er deg, Herre, jeg venter på.
Du vil svare meg, Herre, min Gud.» (v. 16)

Gud har svart oss, hans kjærlighet til oss er så stor at an sendte sin sønn Jesus til verden for å dø for vår skyld.
Gud vil møte dine lengsler. Du kan fortelle han hvordan du har det og han vil svare deg
Gud ser deg – også når du kanskje opplever at andre ikke gjør det.
Gud forstår deg – også når du kanskje opplever at andre ikke gjør det.

I min ungdomstid hadde jeg en opplevelse av å stå alene, å ikke ha noen nære venner, å ikke være forstått og akseptert for den jeg var.
Vi mennesker er sårbare og vi har et stort behov av å oppleve oss elsket og verdsatt.
For meg var bønnen til Gud viktig i den tiden, hos Gud fant jeg noe av det jeg savnet. Jeg opplevde at han så meg, elsket meg og hadde bruk for meg.

Gud svarte også tydelig min bønn til ham. Min klare bønn til Gud var at han skulle gripe inn i mitt liv og bruke meg. Det har han gjort, og i dag vet jeg helt og fullt at han elsker meg, ser meg og bruker meg. Jeg får være til nytte og bety noe for mennesker jeg møter.

Oppfordringen i dag er å sette sin lit til Gud, til at han ser din lengsel og dine behov og at han vil svare deg.
Ingen går gjennom livet uten vanskeligheter, uten sorg, uten lidelse, uten smerte.
Alle møter vi noen tunge og vanskelig dager i livet. Heldigvis er de fleste dagene våre gode, fulle av sol og varme, i hvert fall når vi ser tilbake på det i et langt perspektiv. Ser vi på en kortere del av livet vårt kan alt være mørkt.

Her i dag sitter dere som har levd i 50 år etter at dere ble konfirmert og dere som er 14 år i år og skal konfirmeres neste år.
Kjære konfirmanter, ta en prat med et menneske som har levd 2, 3 eller 4 ganger så lenge som deg selv. Deres livserfaring vil gi deg perspektiv på ditt liv.
Jo eldre mennesket du velger å prate med er jo mer vil du få ut av samtalen. 50-årskonfirmantene har levd omtrent 3,5 gang så lenge som dere. Dine besteforeldre har kanskje levde 4-5 ganger så lenge som deg. Ta en prat med dem om livet, om det å lengte, sukke, bli sett og oppleve omsorg og kjærlighet i glede og sorg gjennom livet.
Kanskje kan de også fortelle at de ser spor av Gud gjennom sitt liv, slik jeg har gjort her i dag.

Så må vi huske, slik vi hører i salmene i dag, at den korsfestede og lidende Gud ikke bare døde, han stod opp og åpnet veien til himmelen for deg og meg.
Livet her på jorden fører til evig liv i himmelen hos Gud for den som tar imot Guds kjærlighet og setter sin lit til Gud.
Gud ser deg, han vil gi deg av sin kjærlighet og han vil svare dine bønner.
Sett din lit til ham og ta imot hans gaver gjennom livet.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…