Gå til hovedinnhold

Aldri fornøyd

«For dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom.» (1. Kor. 1,24)

I dag møter vi Jesus som omtaler seg selv som Visdommen.
Hvem vil ikke være vis og klok?
Er det virkelig forbundet med visdom og klokskap å tro på en som gikk rundt og sa han var Guds Sønn og døde på et kors?

Vi kan også spørre oss hvor kloke og forstandige vi mennesker egentlig er.
Dagens prekentekst er en del av det Jesus sier til disiplene etter at Døperen Johannes’ disipler har vært hos ham og spurt «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» (Matt. 11,3).
De viser at hverken de eller Døperen helt har forstått hvem Jesus er.
Gjør vi det? Hvilket bilde har du av Jesus?


         Matt. 11, 16 – 19

Jesus sa: Men hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:
         
         ‘Vi spilte på fløyte for dere,
          men dere ville ikke danse.
          Vi sang klagesanger,
          men dere ville ikke sørge.’
For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’  Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.»


Jesus forteller om mennesker som aldri blir fornøyde.
Kanskje er det nettopp vår tanke om hvem Jesus er og hvem Gud er som gjør at vi aldri blir fornøyde i møte med den Jesus og den Gud vi møter.

Nå har Døperen Johannes vært hos folket og manet dem til omvendelse. Han hverken spiste eller drakk. Han levde et asketisk liv ute i ødemarken, og folk sa at han hadde en ond Ånd i seg. Han kunne da ikke være et sendebud fra Gud.
Gud vil da ikke sende en mann til verden som ikke spiser og drikker, og lever i ødemarken, og maner oss til omvendelse?

Eller???

Døperen endte i fengsel, der var han nå, og etter hvert ble han halshogd.

Nå var Jesus også kommet, han har talt til folket og han har gjort under. Han både spiser og drikker, så nå må da folket være fornøyde. Han må være fra Gud!
Nei, folk er ikke fornøyde. Om Jesus sier de «Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!»
En slik mann kan ikke være fra Gud.
Gud vil da ikke sende en som er en storeter og vindrikker, og enda mindre en som er venn med mennesker som vanlige normale folk, ser ned på, så som tollere og syndere.

Ingenting er bra nok for oss mennesker.
Uansett hva Gud gjør vil vi kunne finne en unnskyldning til ikke å høre på ham og tro på ham.
Det blir jo ikke bedre av at han lar Jesus, som påstås å være Guds Sønn, dø på et kors!

Ingen ordentlig Gud vil la sin egen Sønn dø på en så skammelig måte. For døden på korset var den simpleste av alle. For jøder var en korsfestet Kristus anstøtelig. Paulus taler om korsets dårskap.
For å forstå denne dårskapen, må man ta imot Guds gave i tro.
Se Gud og ta imot ham.

Hvordan kan vi da se Gud, vi som sliter med å akseptere både den som ikke spiser og drikker og den som er en storeter og dranker?
Vi som helst vil at de vi forholder oss til skal være sånn passe, sånn midt imellom – ja, akkurat slik som oss.

Den eneste måten å se Gud på er i tro, ved å se hans gjerninger, de som Jesus peker på i slutten av dagens tekst.
«Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.»

Døperen og hans disipler hadde hørt om det Jesus gjorde, akkurat som du og jeg har gjort. De lurte på om det kunne være Messias, Guds Sønn, som nå var kommet, og svaret de fikk av Jesus var at de skulle fortelle hva de hørte og så:
«Blinde ser, og lamme går,
Spedalske renses, og døve hører,
Døde står opp,
   og evangeliet forkynnes for fattige.» (Matt. 11,5)

Gjerningene Jesus gjorde bekrefter at han er Guds Sønn, Messias, Menneskesønnen, Visdommen – kjært barn har mange navn.

Så er spørsmålet om vi kan ta imot dette, om vi kan se Gud, eller om vi ser og forholder oss til diverse ytre ting som vi så bruker som unnskyldning for ikke å tro.
Valget er ditt.
Valget er mitt.
Ja, hver enkelt av oss må svare for om vi aldri blir fornøyd i møte med Gud og hvordan han viser oss at han er, eller om vi tar imot ham slik han er, og tror at Guds frelse også gjelder for meg, at korset ikke er dårskap med «Guds kraft». At den korsfestede Jesus Kristus er «Guds kraft og Guds visdom»


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…