Gå til hovedinnhold

Fra nød til takk!

Setskog kirke var i dag pyntet til høsttakkefest. Tusen takk til dere i S-klubben!



Evangelieteksten var hentet fra Lukas 17,11-19:

På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»


Ti mennesker ropte på Jesus:
«Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss.»
«Kyrie, eleison, Gud Fader, miskunne deg» sang vi tidlig i gudstjenesten.
Det samme nødropet til Gud, til Jesus, som de ti mennene ropte til Jesus.

«Kyrie, eleison» Herre miskunne deg, Herre vis oss barmhjertighet – på gresk. Ropet har holdt seg gjennom hele kirkens historie og ropes ut hver eneste søndag.
Ja, men har vi noen grunn til å rope ut vår nød?

Er du syk, slik som disse mennene var?
De var så syke at de var utstøtte fra samfunnet. Deres sykdom, spedalskhet, eller lepra, var så smittsom og kunne være så farlig at man for å beskytte samfunnet hadde bestemt at den som fikk sykdommen måtte flytte fra sitt hjem og leve sammen med andre med samme sykdom. Alt for å hindre videre smitte.

Er du så syk?
Nei, ingen av oss er det. Ingen av oss har en så smittsom og alvorlig sykdom at vi må isoleres fra menneskene rundt oss.

Allikevel roper vi det samme nødropet hver gang vi møtes til gudstjeneste.
Hvorfor det?

La oss se igjen på hva som skjedde videre i fortellingen.
De ti fikk beskjed om å gå og vise seg for prestene og på veien dit ble de friske. Prestene kunne se at de var friske og de fikk igjen lov til å være sammen med hvem de ville og slapp å være isolerte.
Så var det en av dem som gikk tilbake til Jesus og da priste han Gud med høy røst og kastet seg ned foran Jesus og takket ham.
Denne mannen forsto at Jesus var Gud.
De visste alle at Jesus var en mirakelmann som gjorde under og helbredet folk, det var derfor de kom til ham.
Denne ene mannen så hvem Jesus faktisk er – Guds Sønn, Gud selv på jorden.

Nå ville han takke Gud og gi Gud æren for det mirakelet som hadde skjedd.
Mannens rop gikk fra «Kyrie eleison» til «Gloria», fra «Herre miskunne deg» til «Ære være».

Jesu siste ord til mannen er: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»

Jesus anerkjenner mannens tro – han sier rett og slett at mannen har rett – Jesus er Gud.
Så gir han mannen del i noe som faktisk er mye større enn helbredelse fra sykdom her i verden – frelsen, det evige liv hos Gud.
Jesus åpner veien til himmelen for denne mannen.

I utgangspunktet var dette en mann som var utstøtt av det gode selskap på to måter sett fra en jødes synsvinkel, han hadde lepra og han var samaritan. Samaritanerne ble ikke regnet som jøder, siden de ikke brukte hele det gamle testamentet som sin hellige skrift, men bare Mosebøkene.
Jesus helbreder mannen og han gir ham frelsens gave.
Jesus bryter med tradisjonen og det som ble ansett som riktig ut fra hans folks, jødenes, ståsted.

Samtidig bemerker Jesus dette i det han sier: «Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?»  

«denne fremmede», også Jesus så ham som en fremmed, men han gjorde ingen forskjell på ham og de andre. Når han påpeker at denne mannen var en fremmed er det for å vise at det ikke nødvendigvis er den som ser ut til å høre til som faktisk ser hvem Jesus er og kommer til han med takken.
Jesus vil også vise oss at det er når vi ser at han er Gud at vi kan takke og da har vi så mye mer å få enn helbredelse for sykdom, da får vi frelsen, altså tilgivelsen for syndene, for det gale vi gjør.

Nettopp, der har vi en grunn til å rope ut vår nød til Gud igjen og igjen.
Vi, mennesker i verden, som lever så godt vi kan, snubler og gjør feil igjen og igjen. Jada, de færreste av oss er verre enn naboen, men de aller fleste av oss gjør stadig noe vi ser er galt og angrer på. Det kan være noe vi sier eller gjør, eller ikke sier eller ikke gjør. Kanskje var du litt brå i svaret til ditt barn i dag tidlig.
Kanskje ryddet du ikke rommet ditt i går, når du ble bedt om det.
Kanskje tok du ikke med deg søppelet ut til søppelkassa når du gikk, men lot det stå, og når du kom hjem hadde en annen vært ute med det.
Vi klarer ikke alltid å vise at vi er glade i hverandre og i Gud, ja vi gjør og sier til og med ting som kan tyde på det motsatte. Da gjør vi imot Guds vilje, og da trenger vi tilgivelse og frelse.
Derfor roper vi Kyrie, eleison, når vi kommer på gudstjeneste.

I takknemlighet til at Gud tar imot oss og gir oss tilgivelse og frelse takker vi han også, gjennom lovprisningen, ære være Gud i det høyeste.

Så har vi så mye annet å være takknemlige for også.
I dag bugner kirka av frukt og grønt, mat som er gitt oss av Gud, slik at vi kan få i oss det vi trenger for å leve.
Vi er heldige og har alt vi trenger av både mat og klær. Ja, mange har til og med ting i overflod, vi har mer enn nok.
Dessverre har vi lett for å gjøre som de ni mennene som bare gikk – glemme å rette takken til han som har gitt oss alt det gode, Gud.


I dag blir vi minnet på at det er Gud som skal ha æren og takken for livet vårt og livets alle gode gaver.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.