Vi er kommet til høstens påskedag og i dag handler tekstene om død og liv. Prekenteksten er hentet fra Luk. 7,11-17:
Kort tid etter ga Jesus seg på vei
til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da
han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors
eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da
Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt
ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han
sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte
å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste
Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt
folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.
Døden var en realitet for enken som fulgte sin eneste sønn
til graven denne dagen. Hun sørger sitt barn og frykter for sin egen framtid,
som enke uten noen sønn står hun uten noen som kan forsørge henne.
På veien ut av byen til graven møter gravfølget et annet
følge. Jesus, hans disipler og en stor folkemengde kom imot dem.
Jesus så enken.
Ja Lukas bruker her for første gang Herren i bestemt form om
Jesus.
Det er Gud selv om ser.
Jesus er ikke en hvem som helst mann. Folkemengden som møter
gravfølget utenfor byporten er ikke en vanlig støyende folkemengde. Denne
folkemengden har samlet seg rundt en spesiell mann, Jesus Kristus, Guds Sønn –
Herren.
Det Gud møter mennesker skjer forandring, igjen og igjen.
Det har allerede skjedd med flere av dem som er i Jesu følge. Disiplene har
opplevd at livet deres har forandret seg. De har tatt et valg og fulgt Jesus,
han er deres Herre, men han er mer enn det – han er Herren, med stor H i
bestemt form – Herren lik Gud.
Gud ser mennesker i dag.
Gjennom Bibelens fortellinger møter vi mange mennesker som
blir sett av Gud. Det er alle typer mennesker, gamle, unge, blinde, lamme,
rike, fattige, syke, friske. Gud ser alle, han ser deg, han ser de som vi ikke
ser.
Gud ser de som er i nød, han ser flyktninger, hans ser
krigens ofre, han ser de syke, de døende, ja, han ser alle.
Gud ser.
Mange ganger lurer vi på om det faktisk er slik. Ikke minst
når vi rammes av ulykker eller sykdom. Husk at hver dag rammes mennesker over
hele verden av ulykker og sykdom. Vi får for tiden det rett inn i stuene våre
gjennom TV-skjermene. Mennesker i tusentall flykter fra sine hjem i Syria,
Afghanistan, Eritrea og andre land. Vi ser dem på bilder på TV og internett der
de kommer i overfylte båter over Middelhavet. Vi ser dem der de prøver å komme
over grensene til Makedonia og Ungarn. Vi ser dem der prøver å komme seg på
overfylte tog til destinasjoner lengre inn i Europa.
Ser Gud flyktningene?
Ser Gud alle menneskene som er i nød i verden?
Ja, og han ser også de som du og jeg ikke ser. De som vi
ikke får inn i stua vår gjennom bilder på TV og internett.
Gud ser, slik som han så enken i Nain.
Henne fikk Jesus medfølelse med hørte vi. Det skjedde noe
med Jesus, med Gud i det at han så enken som sørget over sin eneste sønn.
Jesus fikk inderlig medfølelse med henne.
Her brukes et helt spesielt ord som vi oversetter med
medfølelse, verbet som er brukt uttrykker en helt spesiell type medfølelse,
nemlig guddommelig medfølelse og barmhjertighet.
Det er ingen annen enn Gud selv som ser og følger med enken.
Gud viser sin kjærlighet overfor denne enken.
Enken har tapt alt. Hun har ingen mann, han er død og nå er
også hennes eneste sønn død. Det betyr at hennes framtid er svært usikker. For
en kvinne den gangen i dette området var det ektemannen og eventuelle sønner
som var deres økonomiske sikkerhet. Kvinnen hadde mistet dette.
Akkurat som mange flyktninger har mistet alt og ikke ser
noen framtid for seg selv og sine nærmeste i sitt land.
Enken sørget sin sønn, men hun fryktet samtidig for
framtiden. Ja, hun så svært mørkt på framtiden for seg selv. Hennes gråt er
fylt av smerte, sorg, savn og frykt.
Vi har sett smerten, sorgen, savnet og frykten i ansiktet
til flyktninger som kommer i land på en strand et sted ved Middelhavet, og har
mistet noen av sine på veien, i tillegg til at de har flytt fra hus og hjem.
Vi har sett smerten, sorgen og frykten i ansiktene til
flyktninger som ikke har kommet over grensene når land som Makedonia og Ungarn
har prøvd å stenge sine grenser.
Gud har medfølelse med disse menneskene, guddommelig
medfølelse. Gud vil vise sin kjærlighet overfor dem. Vil vi det?
I møte med Guds kjærlighet, medfølelse og barmhjertighet
skjer det også noe med oss. Vi har fått i overflod av mat, klær og ting. Vi har
hus å bo i og vi har en økonomi som gir oss trygghet.
Vi har så vi kan gi videre. Vi kan føle med mennesker på
flykt i verden og vi kan hjelpe.
Jesus forandret død til liv.
Jesus bryter med naturlovene. Han viser sin guddommelige
medfølelse med enken ved å legge hånden på båren og be den døde unge mannen stå
opp.
Jesus går lengre enn vi kan gjøre.
Jesus går lengre enn vi opplever Gud gjør når vi møter døden
i våre liv.
Jesus vekker den unge mannen til live, han gjør død til liv.
Døden er ugjenkallelig, det vet vi.
Alle som har stått ved en kiste, ved en grav, vet at døden
ikke kan reverseres.
Gud kan gjøre død til liv.
Jesus vekket ikke opp alle døde i sin samtid. Det finnes tre
fortellinger i evangeliene om mennesker som Jesus vekker opp fra døden.
Tre mennesker som får fornyet og forlenget sitt liv i denne
verden, men som alle tre senere døde igjen.
Tre mennesker som viser oss at Gud har makt over døden.
Tre mennesker som viser vei for Jesu egen død og
oppstandelse.
Tre mennesker som viser vei for vår død og oppstandelse til
evig liv hos Gud.
I dag lar jeg Svein Ellingsens ord oppsummere prekenen:
«Døden må vike for Gudsrikets krefter!»
«Selv om vi føler oss svake i verden,
bærer vi med oss et grunnfestet håp:
Livets oppstandelse påskedagsmorgen,
underet skjedde på ny i vår dåp.»
«Løftet står fast når vår fremtid er truet:
Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!
Engang skal Gud få sin skapning tilbake.
Verden bli frigjort fra fiendens bånd!»
Kommentarer