Aposteldagen

Vi har i dagens tekster allerede møtt Jeremia (Jer. 1,4-10).

Jeremia viste til hvordan Gud hadde fortalt at han ville legge sine ord i Jeremias munn, derfor trengte ikke Jeremia å være redd for å tale. Han kunne gå ut og tale Guds ord frimodig.

Nå skal vi høre om en annen person, det er en vi kjenner godt fra evangeliene. Den ivrige Peter, han som talte Jesus midt imot når Jesus fortalte at han skulle dø og som fornektet at han kjente Jesus natt til langfredag.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

    

    Matt. 16, 13 – 20     

Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.

Hvem er Jesus?

Det spørsmålet fikk Peter og de andre disiplene.

Den ivrige Peter blir talsmann for disiplene i det han sier: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»

Messias – Kristus – den salvede

Messias er hebraisk og betyr den salvede.

Vi er vant til å bruke Jesus Kristus, Kristus er gresk og betyr den salvede.

Den salvede betyr kongen, for kongene i Israel ble salvet med olje, når de ble innsatt som konger. Man ventet nå en ny konge, det var på Jesu tid lenge siden Israel hadde hatt en konge, men man ventet på en ny konge. Kongen skulle være av den gamle kongeætten – Davids ætt.

Nå sier Peter at Jesus er denne kongen, den salvede av Davids ætt, som de venter på.

Allerede noen vers etter dagens prekentekst blir det klart at Peter ikke forstår hva dette faktisk betyr. Han forsto ikke hvem Jesus var og han forsto langt mindre hvilken oppgave Jesus hadde. Det ser vi igjen og igjen i evangeliene. Peter sliter med å finne ut av hvem Jesus er og hva det betyr at han er Guds sønn, Messias.

Allikevel kommer nå en klar og tydelig bekjennelse ut av hans munn. Svaret på spørsmålet ble plutselig helt klart for Peter, han var ikke tvil om hvem Jesus var, der og da.

Hvordan kan en mann plutselig være så sikker?

Jesus gir oss svaret:

«dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.»

Bekjennelsen er blitt åpenbart, synliggjort av Gud selv.

Ingen annen kan vise for oss hvem Jesus er.

«ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.» (1. Kor. 12,3b)

Det er et svar som bare kan gis av den som tror, så sant svaret er oppriktig ment.

Det er ikke vanskelig å si ordene med munnen, men for at det skal være en bekjennelse må også hjertet være med, det er her Ånden kommer inn. Det er Den Hellige ånd som kan virke denne troen i våre hjerter, slik som Gud kan åpenbare for oss sannheten om hvem Jesus Kristus er.

Vi kan åpne opp våre sanser og se og ta imot fra Gud i tro og når vi gjør det kan vi bekjenne med munn og hjerte – slik Paulus uttrykker det i brevet til romerne:

«For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.» (Rom. 10,9)

Det er ikke tilfeldig at vi bruker samme røde farge i dag som vi brukte i pinsa.

Bekjennelsen og troen er virket av Ånden, den samme ånd som pinsedag kom ned over disiplene og gjorde dem i stand til å forkynne evangeliet om Jesus Kristus.

Bekjennelse og troen er også i dag virket av Ånden, den samme ånd som kom ned over disiplene pinsedag – gjør den oss i stand til å forkynne evangeliet om Jesus Kristus?

Kirkens grunnlag er bekjennelsen av Jesus som Messias, det var på det svaret Jesus startet byggingen av sin kirke. En forutsetning for at byggverket skal vokse er at stadig nye mennesker kan bekjenne Jesus som Messias. Det forutsetter at de blir kjent med ham, får høre hva han har gjort og hvem han er.

Ja, det er Gud selv som åpenbarer hvem Jesus er og virker troen i oss, men samtidig er han helt avhengig av at vi formidler evangeliet videre, at vi forteller mennesker i dag om Jesus, slik at Gud kan virke i dem og de kan komme til tro.

Det handler ikke om din og min kraft og heller ikke om Peters kraft, vi er alle mennesker som får det vi trenger for å forkynne evangeliet fra Gud.

Det ser vi tydelig i det som skjedde pinsedag. Disiplene hadde fått beskjed om å vente og de ventet til Den Hellige Ånd kom ned over dem. Da kunne de, fiskere, tollere og andre vanlige mennesker, forkynne evangeliet om Jesus Kristus, for alle som var i Jerusalem, på flere forskjellige språk, slik at alle hørte evangeliet på sitt språk. Dessuten var deres forkynnelse preget av en makt og myndighet som ikke kan komme fra mennesker. Alle som hørte dem og forsto at dette var ikke deres eget, men fra Gud selv, kom til tro. Det skjedde pinsedag og det skjedde i tiden framover.

Det skjer den dag i dag, når vi forkynner, når vi forteller om Jesus kan Gud åpenbare seg for mennesker i dag, slik at de kommer til tro.

I dag er det vi som er Jeremia og Peter og de andre disiplene, i dag er det vi som skal føre budskapet om Jesus videre til stadig nye mennesker og nye generasjoner. Dere som er foreldre og faddere til de barna som er døpt her i dag, har fått i oppgave å fortelle videre om Jesus til dåpsbarnet. Ja, vi har alle fått den oppgaven, å lære barna opp i den kristne tro, slik at de selv kan bekjenne at Jesus er Messias, Guds levende sønn.

I dag er tiden for å bekjenne at Jesus er Messias, Guds levende sønn, og slik igjen legge grunnvollen for vår kirke og i dag er tiden for å bringe dette budskapet til nye generasjoner i vårt land og til mennesker i hele verden.

Blir du med?